Avstand for returledningsline til kontaktledningens aktive deler

3.7 Planlegging av jernbanens tilkoblingsledninger

3.7.2 Avstand for returledningsline til kontaktledningens aktive deler

fører spenning er 0,5 m

- Avstand ved kortvarig, dynamisk tilnærming i utsvingt tilstand 0,15 m (DIN VDE 0210 11.2.2)

- Avstand til jordede anleggskomponenter, minst 0,1 m, til veibommer minst 1,0 m

- Returledningsline kan henges under kontakttrådhøyde, men det påsees at sikkerhetsavstanden mellom grunn og returledningsline overholdes

- Høyde under mastoverkant 0,29 m (+ støtteisolatorhøyde gir sikkerhets- avstand på 0,5 m)

3.7.2.1 Strekkraft i returledningsline Al 240

Strekkraften i returledningslinen er maksimalt 20 N/mm². (40% av bruddlast)

3.7.2.2 Mastelengder

Under de betingelser som er nevnt her, blir returledningslinen normalt montert uten Ue-mål.

Ved bygg eller signaler dokumenteres returledningslinens avstand til disse.

Ved utgående liner fra kontaktledningen til f.eks. avspenninger eller fixpunktliner, beregnes et Ue-mål.

Avvik må dokumenteres.

Mastlengden beregnes for følgende tilfeller:

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Mastlengde over SO: H= FH +2/3 ü + SH + Ue eller HSO = FH + 2/3 ü + f max60 + Ue Normal bæremast: Toppmål 200 mm for utligger.

Betingelser:

• Normal spennlengde returledningsline ≥ 55 m

• FH ≤ 5,60 m, SH ≤ 1,80 m

• Mastavstand til spor Mast A og B ≥3,0 m

• Returledningsoppheng Mast B ikke lavere over SO enn på mast A.

Mast i avspenningsfelt (loddavspenning) rett linje:

Hevet line over FH ≤ 0,90 m spennlengde ≤ 70 m

Mastlengde over SO HSO ≥ 9,15 m

Tilovers Ue ≥1,75 m Mast i fixpunkt eller ved fixpunktforankring rett linje:

Fixpunkt ≤ 1,80 over FH spennlengde ≤ 75 m

Mastlengde over SO HSO ≥ 9,90 m

Tilovers Ue ≥ 2,50 m

3.7.2.3 Beregningsgrunnlag

Returledningsavstanden kontrolleres enten i hvilestilling med en temperatur på 60°C eller svinges ut til 65° med en temperatur på 40° C - dette dokumenteres.

Den utgående kontaktledningen eller fixpunktline antas å ikke ha nedheng og den er i ro, dvs. den har ingen utsvingning.

Hvis returledningslinen som er svingt ut krysser kontaktledningen eller fixpunktlinen (avstand horisontal negativ), settes den horisontale avstand på dette sted på null. Det ville bli en berøring av lederne. Er avstanden vertikalt negativt (leder lavere enn kontaktledningen), settes den vertikale avstand til null. Det er mulig å dimensjonere returledningslinens nedheng slik at returledningslinen henger lavere enn kontakttråden. I så tilfelle tas det hensyn til sikkerhetsavstandene mellom kontaktledningsanleggets strømførende deler og jord iflg.

punkt 4.

Den absolutte avstand mellom returledningslinen og kontaktledningen, henholdsvis

fixpunktline, beregnes geometrisk ut fra den vertikale avstand mellom returledningsaksen og utgående kontaktledningen samt den horisontale avstand mellom returledningsakse og utgående kontaktledningen minus returlinens nedheng ved en temperatur på 40° C f x 40 - eller settes lik med den horisontale avstand,

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Der ledningspartene er ført til avspenning, ved seksjons- og avspenningsfelt bør spennlengdene være:

a = 65 / 60 / 65 m

Returledningsakse

Spor

Figur 5.c.21 Oversiktstegning, master med utgående kontaktledning og utsvingt returledningsline

Forklaring til figur 5.c.21:

MVKA Avstand mastforkant - spormidte mast A MVKB ^B som ovenfor, mast B

DA Avstand masteforkant - returledningsoppheng på mast A DB^B som ovenfor, mast B

b sikksakk (positiv i retning mast)

k_r Avstand returledningsline til kontaktledningen (mot spor positiv) a Spennlengde

x Avstand fra Mast A til punktet x

d_h Kontakttrådens heving fra normal høyde FH

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Figur 5.c.22 Avstand ved punktet x

Her betyr:

h_r Høyde returledningsakse over SO ved mast TH_x Høyde bæreline over SO på sted x

d_R Avstand returledningsakse - midte spor sted x d_r Avstand bæreline-midte spor på sted x

d Absolutt avstand mellom bæreline TS og returledningsline RS f40 maks. nedheng av returledningsline ved 40° C

f x40 Nedheng returledningsline ved 40° C på sted x SH Systemhøyde

FH Kontakttrådhøyde over SO

Wx Horisontal avstand for returline fra hvilestilling li utsvingt tilstand med Φ=65°

hx Høyde til Wx

Wb Avstand på det sted hvor returledningslinen ville berøre kontaktledningen når den svinger ut

S_d Avstand horisontalt til kontaktledningen

h_u Høydedifferanse mellom mastene referert til SO: H_BSO - H_ASO H_ASO Høyde mast A H_BSO Høyde mast B

k_A k_B Avstand returledningsline under mastetopp mast A og B ^B

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

På sted x fås følgende avstander iflg. fig. 5.c.22:

Høyde bæreline:

TH FH d SH d

Avstand returledningsakse -spor:

d MVK D MVK D x

a MVK D

Forhold ved vind (utsvigningsvinkel 65°) og temperatur på 40° V i returledningsline ved punkt x:

f max Maks. nedheng returledningsline for 40° C eller 60° C

Absolutt avstand: d = [(h_r −TH_x)² +(d_R−d_x) ]² −f_x₄₀

I kurver med radius R blir avstanden mellom spor og mast større eller mindre pga.

overhøyden bh .

Overhøyde

b a

h =

R

8

punktene som er valgt ut, lages avstandsokumentasjonen som følger:

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

1. Beregningspunkt

Sporakse

Figur 5.c.23 Beregning av linens utsving ved et gitt punkt

H ø y d e R A v s t R

H ø y d e T r A v s t T r

8 8 5 3 5 5

6 8 6 2 1 4

1 9 9 1 4 1

1 9 9 1 4 1 2 4 4

2 4 4 2 2 2 0 2 2

2 2

, .

. , . . ,

, ,

, , ,

+ =

− =

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

4 PROSJEKTERING AV S 20 PÅ STASJONSOMRÅDER 4.1 Ledningsføring i veksler

4.1.1 Innledning

I områder med veksler og kryss er plasseringen av kontaktledningsmastene svært viktige og man kan i liten grad endre på denne plasseringen. Hvis vekslene av en eller annen grunn må forskyves, må også mastene flyttes ved vekselen og også i omkringliggende områder. Med nye kunnskaper om kontaktledningsføring har man nå grunnlag for å få optimale forhold for kontaktkreftene også i områder med sporveksler. Betrakter man bare en veksel i en

overgangssløyfe eller innkjøringsvekselen på en stasjon kan man riktignok få en viss ide om ledningsføringen, men det er bare gjennom å betrakte vekselen som en del av den samlede sporgeometrien og stedlige forhold som sporavstand og plassering i forhold til andre veksler som man kan planlegge en optimal ledningsføring. Områder med veksler og kryss krever stor oppmerksomhet, spesielt ved hastigheter over 160 km/h. De største

kontaktkraftspissene finnes ved avspennings- og seksjonsfelt og i sporvekselområder. Disse kraftspissene fører til økt slitasje. Dessverre kan skader på kontaktledningen eller

strømavtaker føres tilbake til ukorrekt ledningsføring i veksler og kryss.

Et av de viktigste og vanskeligste tvangspunktene for kontaktledningsanlegg er sporveksler.

Dette kapitlet vil forsøke å beskrive ledningsføring og masteplassering ved sporveksler og sporsløyfer. Før det gås inn på den rent prosjekteringsmessige biten er det nødvendig å kjenne til noen begreper og begrensninger som influerer ledningsføringen ved sporveksler og sporsløyfer.

4.1.2 Tangentiell og kryssende ledningsføring.

Uavhengig av hvilket prinsipp det velges for ledningsføring over veksler vil kontakttråden heves ved strømavtakerpassering. Hevingen er avhengig av type kontaktledningssystem og toghastighet.

Ved tangentiell ledningsføring legges ledningene inntil hverandre, noe som betyr at de ikke knyttes fysisk sammen på noe sted. Her vil ikke løfting av en tråd medføre løfting av den andre. Tangentiell ledningsføring vil da bli begrensende i forhold til kontakttrådens dynamiske heving, og dermed være hastighetsavhengig.

Ved kryssende ledningsføring vil ledningene være mekanisk forbundet med hverandre i krysningspunktet via et svevende kryss. Ved samtidig å benytte seg av krysshengere vil løfting av den ene kontakttråden alltid forårsake løfting av den andre. På denne måten elimineres muligheten for at den tråden som det ikke kjøres på kommer inn under hornet på en passerende strømavtaker. Dette betyr at kryssende ledningsføring over veksler er

tilnærmet hastighetsuavhengig. I prinsippet gjelder dette for alle hastigheter som tog har eller vil ha i Norge. I Jernbaneverkets anlegg skal det i utgangspunktet kun benyttes kryssende ledningsføring.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

4.1.3 Klemmefritt rom.

Dette rommet må være definert. Klemmefritt rom for Jernbaneverket er foreløpig definert til å strekke seg fra 600 mm til 980 mm ut på hver side av midte strømavtaker. Høyden på det klemmefrie rommet er i utgangspunktet gitt av systemtype og hastighet. Det er videre definert at klemmefritt rom har en høyde på 150 mm over og 300 mm under statisk

kontakttrådhøyde. I det klemmefrie rommet skal det ikke befinne seg kontakttrådklemmer, strømstiger, strømbruer eller krysshengere. Hengetråder kan plasseres i klemmefritt rom.

Det tillates også Y-linehengetrådklemmer ved behov.

Figur 5.c.24 Klemmefritt rom.

4.1.4 Av- og påløpende ledninger.

På en del steder i kontaktledningsanlegget er strømavtakeren nødt til å betjene 2

kontakttråder samtidig. I vekslings- og seksjonsfelt der man ”bytter” ledning vil ny ledning komme ovenfra og ned på strømavtakeren, samtidig som gammel ledning vil forsvinne opp fra strømavtakeren. Ved sporveksler kommer og går ledninger av og på strømavtakeren også i horisontalplanet, altså fra siden.

Dersom en strømavtaker beveger seg med stor hastighet vil kontaktkraften mellom kontakttråd og strømavtaker føre til at kullstykkene blir presset ned på det punktet

kontakttråden til en hver tid befinner seg på kullstykket. Kontakttrådens sikksakk gjør videre at dette presspunktet flytter seg fra side til side. Dersom kontakttråden ligger til venstre for midten av strømavtakeren vil kontaktkraften føre til at slepekullene trykkes ned på venstre side, med den følge at de går litt opp på høyre side. Dersom kontakttråden ligger til høyre for midten av strømavtakeren skjer det motsatte, det vil si at slepekullene trykkes ned på høyre side og går litt opp på venstre side.

En ledning som kommer inn fra siden skal møte minst mulig problemer når den kommer inn på strømavtakeren. Derfor er det viktig at den ledningen som allerede befinner seg på strømavtakeren er på samme side av midten på strømavtakeren som den innkommende ledning. Det samme vil gjelde for ledninger som forlater strømavtakeren. Dersom en ledning forlater strømavtakeren er det viktig at den ledningen som blir igjen er på samme side av midten av strømavtakeren som den utgående ledning.

I praksis er det følgende forhold som gjelder for å sikre seg for korrekt plassering av av- og påløpende ledninger: Ledning for avviksspor skal aldri befinne seg på den siden av spormidt som er lengst vekk fra hovedsporet. Likeledes skal ledning for hovedspor aldri befinne seg på den siden av spormidt som er lengst vekk fra avvikssporet.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Figur 5.c.25 Av- og påløpende ledninger.

4.1.5 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker definerer det rommet som strømavtakeren kan befinne seg i under kontaktledningsanlegget. Inne i fritt profil for strømavtaker skal det ikke befinne seg faste anleggsdeler. Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil, det vil si at det følger kontakttrådens høydevariasjoner som skyldes kontakttrådens dynamisk løft ved

strømavtakerpassering.

Figur 5.c.26 Fritt profil for strømavtaker

4.1.6 Profilmål

Master med seksjonsutliggere for flere spor krever spesiell oppmerksomhet. Dersom en mast har en kjørbar utligger for både hoved- og avviksspor er det viktig å sørge for at det ikke oppstår konflikter med hensyn til den plass strømavtakeren trenger for en problemfri passering, det vil si fritt profil for strømavtaker. Det må videre sørges for at når

strømavtakeren passerer i det ene sporet, så må utliggeren for det andre sporet ikke komme i veien for strømavtakeren. Dette gjøres ved å sørge for tilstrekkelig avstand mellom spormidt for det spor som det kjøres på og kontakttrådklemmen til utliggeren for det andre sporet. Det er imidlertid vanskelig å gi noen eksakt verdi på denne avstanden. Profilmålet for

Jernbaneverket er satt til 1150 mm. Bakgrunnen for denne verdien ligger i utformingen av fritt profil for strømavtaker. Anta at kontakttrådklemmen for avviksspor ligger 1150 mm fra

spormidt for hovedspor. Det kan nå tillates et dynamisk løft på 150 mm for ledningen for hovedspor før kontakttrådklemmen for avviksspor kommer inn i hovedsporets fritt profil for strømavtaker. Dersom avstanden fra kontakttrådklemmen i hovedspor ligger 1150 mm fra spormidt for avviksspor tillates tilsvarende dynamisk løft for ledningen i avvikssporet. Figur Feil! Fant ikke referansekilden. viser dette for hovedspor. Profilmålet på 1150 mm er å

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

anse som et minimumsmål. Det er ingenting i veien for at denne avstanden er større. Et større profilmål vil imidlertid føre med seg at utliggeren for avvikssporet blir svært lang dersom utliggerne for både hoved- og avviksspor er i samme mast.

Kontakttrådklemme

Figur 5.c.27 Profilmål.

4.1.7 Krysshengere.

Krysshengere brukes i forbindelse med sporveksler og er hengetråder som er festet i kontakttråden for det ene sporet og bærelinen for det andre sporet. Hensikten med krysshengere er å overføre noe av den dynamiske hevingen fra den ledningen strømavtakeren kjører på til den ledningen som kommer inn på strømavtakeren.

Krysshengere erstatter ikke andre hengetråder. De skal monteres etter at anlegget er

montert og justert og skal i ubelastet tilstand ikke overføre bærekrefter mellom kontakttråd og bæreline.

Krysshengere plasseres før det svevende krysset sett fra bakkant kryss (BK). Krysshenger 1 plasseres der hvor avstanden mellom spormidt avviksspor og kontakttråd hovedspor = 500 mm. Denne festes i kontakttråd for hovedspor og bæreline for avviksspor. Krysshenger 2 plasseres der hvor avstanden mellom spormidt hovedspor og kontakttråd for avviksspor = 500 mm. Denne festes i kontakttråd for avviksspor og bæreline for hovedspor.

Figur 5.c.28 viser hvordan krysshengere plasseres og monteres. Anta en

strømavtakerpassering i høy fart på kontakttråd 1. Dynamisk løft i kontakttråd 1 vil føre til at bæreline 1 hever seg. Bæreline 1 og kontakttråd 2 er forbundet via krysshenger 2. Når bæreline 1 heves vil krysshenger 2 dra med seg kontakttråd 2 oppover. Dette fører til at høydeforskjellen mellom kontakttråd 1 og kontakttråd 2 reduseres i det kontakttråd 2 kommer inn på strømavtakeren. Kjøring på kontakttråd 2 vil på samme måte redusere

høydeforskjellen mellom kontakttråd 2 og kontakttråd 1.

Innbyrdes avstanden mellom krysshengerne må minimum være forskjellen i

ledningsvandring pluss 15 - 20 cm. Dersom forskjellen i ledningsvandring er stor, mer enn 250 med mer, kan krysshengeren festes til bærelinen med en trinse.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

10 20 30 40 50

50 40 30 20 10

Spormidt avviksspor

Spormidt hovedspor Bæreline

avviksspor hovedspor

Kontakttråd avviksspor

Kontakttråd hovedspor Krysshenger 1 Krysshenger 2

Figur 5.c.28 Plassering og montering av krysshengere

4.1.8 Hovedprinsipper ved ledningsføring over sporveksler.

Ved alle sporveksler er det 5 forhold som man søker å ta hensyn til. Disse er:

1. Overholde reglene for fritt profil for strømavtaker.

2. Overhold reglene for klemmefritt rom.

3. Overholde reglene for av- og påløpende ledninger.

4. Overholde regelen for profilmål.

5. Prøve å ha kun 1 kjørbar utligger på alle master med seksjonsutliggere.

Ovenstående punkter er forsøkt satt opp i en prioritert rekkefølge, der punktene 1 og 2 skal betraktes som ufravikelige. Forskjellen i viktighet er imidlertid marginal. Punkt 5 sees på som svært viktig ved hastigheter høyere enn 160 km/t. Dersom et punkt ikke lar seg gjennomføre helt til fulle skal det likevel betraktes som et mål man skal komme så nærme som mulig. Det er i disse tilfellene viktig å tenke konsekvenser da uheldige løsninger kan ende opp med hastighetsreduksjoner eller i verste fall ombygging av anlegget.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

4.1.9 Tegning av vekselen, målestokk.

Ved beregning av ledningsføring over sporveksler er det viktig å ha en fornuftig tegning av den aktuelle sporvekselen. Vekselen kan for eksempel tegnes med spormidt i følgende målestokk:

Vertikal: 1 : 50 Horisontal: 1 : 500

I tillegg inntegnes klemmefritt rom for begge spor, samt stedene SS og BK.

SS, stokkskinneskjøt, er vekselens begynnelse, og er ikke det samme som tungespiss. BK, bakkant kryss, er det punktet hvor vekselen ender i avvik og hovedspor.

SS BK

Figur 5.c.29 Tegning av sporveksel

For å forstå de videre fremgangsmåtene er det først nødvendig å definere noen nye begreper, nemlig UP1, UP2 og XP. UP1, utliggerpunkt 1, er masteplassering nærmest stokkskinneskjøt, SS.

UP2, utliggerpunkt 2, er masteplassering nærmest bakkant kryss, BK.

XP, krysningspunkt, er det punktet kontakttrådene krysser hverandre mellom UP1 og UP2.

4.1.10 Ledningsføring over sporveksler, hastigheter opp til 160 km/t.

I hastighetsområde opp til 160 km/t kan ”20-cm”-metoden benyttes. Denne går i korte trekk ut fra at UP1 plasseres ved det punktet på sporvekselen der hovedspor og avviksspor har en innbyrdes avstand på 20 cm. Normalt vil da både hovedspor og avviksspor ha egen mast med utligger i retning BK, det vil si at man ikke har noen UP2 med seksjonsutligger men i stedet en UP2 for hvert spor. Videre har metoden den svakhet at begge utliggerne ved UP1 blir kjørbare. Dette er grunnen til hastighetsbegrensningen på 160 km/t da

høyhastighetskjøring på 2 utliggere samtidig representerer dårlige dynamiske forhold med stor fare for fraslag, for store krefter mellom kontakttråd og strømavtaker samt forsert slitasje.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Det er i prinsippet flere måter å finne det punktet på sporvekselen der hoved- og avviksspor er 20 cm fra hverandre. En metode vil være å fysisk måle på vekselen ute på det stedet som den, eller en tilsvarende sporveksel, ligger. Den andre vil være å regne ut avstanden eller å bruke en tegning eller tabell der avstandene for de forskjellige vekslene er angitt. Figur 5.c.30 og formel 3.16 viser hvordan man kan regne ut avstanden dersom sporvekselen har konstant radius og denne er kjent. Tabell 3.7 viser avstand fra stokkskinneskjøt til det punktet hvor avstanden mellom hoved- og avviksspor er 20 cm for en del typiske konstante vekselradier.

R R - y

y x

Figur 5.c.30 Figur for utregning av avstand mellom stokkskinneskjøt og 20 cm sprik mellom hoved- og avviksspor.

For figur 5.c.30 gjelder følgende utregningsmetode:

( )

2 x R y

R = + − (3.16)

( )

2 R y

x= − −

der R = Sporvekselradius, i [m]

y = Ønsket avstand mellom hoved- og avviksspor i, [m]

x = Avstand fra stokkskinneskjøt til punkt med avstanden y mellom hoved- og avviksspor, i [m]

Tabell 3.7 Verdier for avstand mellom stokkskinneskjøt og 20 cm sprik mellom hoved- og avviksspor.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Sporvekselradius, [m] Avstand fra stokkskinneskjøt til 20 cm sprik, [m]

190 8,72 300 10,95 500 14,14 760 17,43

4.1.10.1 Valg av sikksakk og plassering av kontakttråder for hoved- og avviksspor.

Grunnregelen for valg av sikksakk er at ledningen for hovedspor legges i spormidt for avvikssporet og at ledningen for avviksspor legges i spormidt for hovedspor. Figur 5.c.31 viser dette. Plassering av kontakttråden for avviksspor følger reglene for av- og påløpende ledninger. Det er i de fleste tilfeller naturlig at både hoved- og avvikssporet har en egen mast for neste utligger, UP2. Dersom UP2 for hovedspor har sikksakk ”0” og ledningen for

avvikssporet alltid er på hovedsporssiden av spormidt vil regelen for av- og påløpende ledninger alltid overholdes. Det kan være gunstig at vinkelen mellom ledning i hovedspor og ledning i avviksspor gjøres så liten som mulig. Jo mindre denne vinkelen er desto større avstand blir det mellom XP, det svevende krysset, og UP1.

110 40

350

20 20

Figur 5.c.31 Ledningsføring over sporveksler for hastigheter opp til 160 km/t.

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

4.1.10.2 Vinkel på ledninger som går til avspenning.

Når det nyttes 2 kjørbare utliggere ved samme mast stilles det krav til avbøyningsvinkelen for kontakttrådene.

For spor med hastighet > 100 km/t er maksimal avbøyningsvinkel 5°.

For spor med hastighet < 100 km/t er maksimal avbøyningsvinkel 15°.

Velges en for stor vinkel vil dynamikken reduseres i for stor grad. Figur 5.c.31 viser hvilken vinkel det er snakk om, her kalt α. Dersom vinkelen er for stor kan det benyttes en

føringsutligger i masten før. Dette er vist med stiplet linje i figur 5.c.31. Husk at eventuelle føringsledninger som kommer inn i klemmefritt rom må være minimum 150 mm høyere enn kontakttrådhøyden for den kjørbare ledningen for å komme klar av det klemmefrie rommet.

Dersom det velges sikksakk som vist på figur 5.c.31 så blir avstanden mellom UP1 og det svevende krysset forholdsvis liten. For å gjøre denne avstanden noe større er det mulig å øke sikksakk-verdiene ved UP1. Ved for eksempel å øke til 30 sikksakk både for hoved-og avviksspor vil det svevende krysset flyttes lenger vekk fra UP1. Dette er vist i figur 5.c.32.

Dersom sikksakkverdiene forandres utover det som er gjeldende i tabellverket må spennlengdene kontrolleres med hensyn på tillatt vindutblåsning. Videre finnes det også justeringsmuligheter for sikksakk-verdier ved UP2. Det er imidlertid mange forhold som spiller inn ved forskjellige valg av sikksakk. Lag en skikkelig tegning, skriv opp alle forhold som kan komme til å ha innvirkning, ta hensyn til disse og fremfor alt: bruk litt tid på jobben.

110 40

350

30 30

Figur 5.c.32 Alternativ sikksakk over sporveksler for hastigheter opp til 160 km/t

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

4.1.11 Ledningsføring over sporveksler, hastighet over 160 km/t.

Banestrekninger som bygges for større hastigheter enn 160 km/t skal bygges med

kontaktledningsanlegg System 20 (S20), System 25 (S25) eller tilsvarende. Det er selvsagt også fult mulig å benytte teoriene for ledningsføring over sporveksler for hastigheter over 160 km/t også for lavere toghastigheter med andre systemer.

Ved toghastigheter fra 160 km/t og oppover stilles det store krav til anleggets dynamiske egenskaper. Harde punkter i anlegget fører til store krefter mellom strømavtaker og

kontaktledningsanlegg. Størrelsen på de kreftene som oppstår ved et dynamisk hardt punkt

In document 1. Målsatt strekningsplan med endelig, fastsatt traséføring i målestokk 1:1000 oppdelt i stasjoner og fri linje. Denne planen bør også utarbeides på digital form. Se vedlegg 1. (sider 34-0)