ExxonMobil sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon; OIMS 10-2 Oljevernplan. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.
Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk Olje og Gass, 2013).
Siden letebrønn Prince sine utslippsrater og oljetype er innenfor det eksisterende oljevernplan omfatter, vil det ikke utarbeides en spesifikk plan for Prince.
6.2 Analyse av dimensjoneringsbehov
Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2015).
Dimensjonerende hendelse er en overflateutblåsning på 5922 Sm3 olje/døgn, med en varighet på 9,4 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet, i henhold til eksisterende industristandard (Norsk Olje og Gass, 2013). Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2002), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 2015), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 6.1.
For en overflateutblåsning er behovet beregnet til tre NOFO-systemer i barriere 1a og to NOFO systemer i barriere 1b, totalt 5 NOFO-systemer, i vår- og sommersesongen. Behovet er beregnet til tre NOFO-systemer i barriere 1a og fem NOFO-systemer i barriere 1b, totalt 8 NOFO-systemer, i høst- og vintersesongen.
Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cP, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 3-6 timene av operasjonen ved sommerforhold (15 °C og 5 m/s). Det forventes ikke tilsvarende problemer ved lavere temperaturer og/eller høyere vindstyrke (vår, høst og vinter).
Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over 20 000 cP. Ved høyere vindstyrke (≥10 m/s), som kan forventes høst og vinter, vil emulsjoner av Forsetiolje oppnå viskositeter som kan redusere oppsamlingseffektiviteten etter om lag 12 timers forvitring på havoverflaten (~17 000 cP). Systembehov i barriere 1b i høst- og vintersesongen er derfor beregnet basert på effektivitetstall for Hi-Wax/Hi-Visc skimmer med kapasitet på 1900 Sm3/d. Standard NOFO-systemer har nominell opptakskapasitet på 2400 Sm3/døgn. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten.
Side 28 av 38
Tabell 6.1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn Prince i
Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 5685 5389 5211 5330
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 9 25 27 27
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 6247 7185 7139 7301 Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2,6 (3) 3,0 (3) 3,0 (3) 3,0 (3)
Effektivitet av barriere 1a 52,4 64,8 46,1 37,3
Fordampning etter 12 t (%) 8 10 13 11
Nedblanding etter 12 t (%) 1 1 16 14
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 40 42 73 68
Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d) 4272 3203 8400 8697
Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 1,8 (2) 1,3 (2) 4,4 (5) 4,6 (5)
Totalt behov barriere 1a og 1b 5 5 8 8
*Forvitringsdata for sommer er tatt fra 6 timers forvitring, grunnet lav viskositet (<1000cP) etter 2 timers forvitring.
NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at åtte NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 24 timer i alle sesonger (Tabell 6.2). Dette er godt innenfor tidskravet for fullt utbygde barrierer, 10 døgn for barriere 1a og 1b (95-persentil av korteste drivtid til land).
Første system benytter OR-fartøy fra Sleipner/Volve og har RS Haugesund som slepefartøy, systemet vil være operativt innen åtte timer. Andre system har OR-fartøy fra Balder og benytter RS Kleppestø som slepefartøy, responstid for systemet er 9 timer. System tre består av OR- fartøy Troll 2 og slepefartøy fra RS Egersund, total responstid for systemet er 10 timer. OR-fartøy fra Troll 1 med RS Måløy som slepeOR-fartøy utgjør fjerde system og har 12 timers responstid. System fem benytter OR-fartøy fra Tampen med RS Kristiansund som slepefartøy og systemet har total responstid på 19 timer. Sjette system har OR-fartøy fra Gjøa og benytter et slepefartøy fra NOFO pool, systemet vil være operativt innen 24 timer. Syvende system består av OR- fartøy fra Ula/Gyda/Tambar og et slepefartøy fra NOFO pool, total responstid for systemet er 24 timer. Åttende system består av OR- fartøy fra Stavanger 1 og et slepefartøy fra NOFO pool, total responstid for systemet er 24 timer.
Side 29 av 38
Tabell 6.2 Responstider oljevernfartøyene og slepefartøyene til letebrønn Prince.
1) Spesifikk mobiliseringstid for områdefartøy og basefartøy inkluderer frigivelsestid fra operatør (1-10 timer), og tid for utsetting av lense (1 time).
2) Mobiliseringstid for slepefartøy inkluderer mobiliseringstid (2 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). For RS fartøy der avstand til lokasjonen er > 200 nm er det lagt til en ekstra time tilleggstid (=totalt 4 timer).
Slepefartøy fra NOFO pool garanterer en maksimal responstid på 24 timer.
Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for brønn Prince, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 497 tonn oljeemulsjon (forutsatt effekt av barriere 1a og 1b), dvs. en døgnrate på inntil 53 tonn/døgn dersom det legges til grunn en strandingsperiode tilsvarende dimensjonerende utslippsvarighet (i dette tilfellet 9,4 døgn). Gitt denne strandingsmengden er det tilstrekkelig med 1 kystsystem med nominell opptakskapasitet på 120 m3/døgn (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og gass, 2013), med en responstid på 10 døgn (95-persentil av korteste drivtid til land).
6.3 Dispergering
Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn Prince er dispergering, kombinert med mekanisk opptak. Det vil gjøres en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området.
Referanseoljen som er benyttet i vurderingene for brønnen er Forseti råolje. Dispergerbarhet for Forseti råolje er ikke fullverdig testet i forvitringsstudiet fra 2002. Oljen har imidlertid mange fellestrekk med Balder råolje og forventes derfor å være dispergerbar på lik linje med denne (SINTEF, 2002).
Ved vintertemperatur (5 °C) og moderate vindforhold (10 m/s) forventes det at referanseoljen vil være dispergerbar i 6 timer med redusert dispergeringsevne frem til nærmere 12 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 2002). Ved sommertemperatur (10 °C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten har godt potensiale for kjemisk dispergering frem til 1 døgn etter utslippstart, og med redusert evne til kjemisk dispergering frem til 2 døgn og deretter med lav/dårlig dispergerbarhet i resten av studiens varighet (5 døgn).
Side 30 av 38
6.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp
ExxonMobil har beskrevet fjernmåling av akutt forurensing i styrende dokumentasjon OIMS 10-2 Oljevernplan, Kapittel 5. Krav til fjernmåling er beskrevet i samme plan, Appendix G. Letebrønn Prince vil dekkes av gjeldende prosedyrer for ExxonMobil sine felt Jotun, Balder og Ringhorne.
Den primære leverandøren av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt, fly og helikopter.
6.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er ExxonMobil sin foreslåtte havgående beredskap som vist under:
• Første system innen 8 timer
• Fullt utbygd barriere (8 systemer) i alle sesonger innen 24 timer
Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av ExxonMobils system for fjernmåling.
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 10 døgn være i stand til å håndtere 53 tonn emulsjon per døgn.
Side 31 av 38