Oljedriftsberegningene utført av DNV med modellen OSCAR viser svært lave strandingsmengder på kysten og i NOFO eksempelområder. For eksempelområdet Onøy (Øygarden) er maksimal strandet mengde emulsjon (95-persentil) 47 tonn (~47 m3), og korteste drivtid (95-persentil) 27 døgn.
Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området er det satt krav om mobilisering av to kystsystemer innen halvparten av korteste drivtid, i dette tilfellet satt til 14 døgn.
Slike systemer kan mobiliseres fra blant annet Kystverket/Kystvakta, men det kan også være aktuelt å mobilisere fartøy fra NOFO. Området Onøy i Øygarden ligger innenfor området til Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning Bergen (IUA) som disponerer en stor mengde utstyr for oljevernberedskap. IUA Bergen har blant annet flere NOFI BoomBag (300 m) lensesystemer, som raskt kan slepes ut, samt flere NOFI EP havnelenser.
11.4 Lekkasjedeteksjon og fjernmåling
Kravet til deteksjon av akutt forurensning tilsier at dette skal oppdages raskest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold (aktivitetsforskriften § 57). Lovkravet pålegger operatøren å ha en plan /et system for fjernmåling. Systemet skal sikre tidligst mulig deteksjon og i tillegg kunne kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til forurensningen. Informasjon som blir samlet inn skal være tilstrekkelig til at de riktige tiltakene blir satt i verk tidsnok for å stanse, avgrense, kartlegge og eventuelt bekjempe
forurensningen. Fjernmålingssystemet kan bestå av forskjellige element, som måleinstrument og detektorer samt også inkludere visuelle observasjoner av dedikert personell, prosedyrer og samarbeid med andre aktører.
Det er NOFO som er leverandør av oljeverntjenester til Ivar Aasen. NOFO agerer på vegne av
operatørene og administrerer både båter, utstyr og andre ressurser. For overvåking av akutt forurensning vil NOFO i tillegg til visuell observasjon ha tilgjengelig oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på deres havgående OR fartøy. Videre har NOFO avtale med KSAT om varsling av oljeutslipp observert med satellitt. Aerostat er tilgjengelig på alle NOFO basene og er utstyrt med IR/video/AIS. NOFO kan også mobilisere flyovervåking med SLAR /IR.
Det norske har inngått avtale med Statoil om bruk av SAR helikoptertjenester utstyrt med FLIR. Ved behov kan et oljeutslipp på Ivar Aasen kartlegges og overvåkes på denne måten.
Det norske sin beredskapsorganisasjon vil bli mobilisert ved større utslipp, og det er OFFB som da vil håndtere andre linje beredskapen. Ulykker eller hendelser som inkluderer større utslipp av hydrokarboner vil gjerne oppdages raskt – det er mindre lekkasjer som vil være mer krevende og dimensjonerende for et fjernmålingssystem.
På Ivar Aasen er en rekke system valgt for overvåking og deteksjon og for å ivareta fjernmåling.
Kombinasjonen og valg av teknisk utstyr og prosedyrer vil avhenge av aktiviteten på feltet. I de neste årene vil det være følgende overordnete aktiviteter:
• Produksjonsboring
• Olje- og gassproduksjon; drift av plattformen
• Olje- og gasstransport via 2 rørledninger
med prosessmoduler og dekksområder med spill kanter, sluk og avløp til drensystemet, dette for å
forhindre utslipp av olje og kjemikalier til sjø. Åpen drentank er på 50 m3 og kan håndtere lekkasjer fra alle prosess-systemer. Vannet fra drentanken renses i en CFU før det slippes ut. Detektorer og alarmsystemer i prosessen sørger for varsling. I tillegg vil personell også kunne observere utslipp på plattformen. Det er stor sannsynlighet for at et utslipp på plattformen vil bli detektert og håndtert uten utslipp til sjø.
Hva olje- og gasstransport via rørledningene angår, så er det her installert et overvåkingssystem kalt PLDS, se kapittel 10.9 Miljørisikoanalyse for flerfase rørledningene. Ytelseskravene til systemet er skissert i kapittel 10.9, og basert på disse er det satt opp 4 forskjellige lekkasje-scenarier, se tabell 10.9-2.
Oljedriftsmodelleringen viser at for alle 4 scenariene vil oljen raskt komme til overflaten og danne en oljefilm hvis tykkelse avhenger av oljemengden (se tabell 10.9-4).
For alle disse scenariene vil PLDS teoretisk slå alarm. I tilfelle PDLS ikke slår alarm er det her formulert et lite scenario med utslipp under 50 m3 per dag som vil vedvare i 35 dager. Siden oljen også i dette tilfelle når havoverflaten i løpet av 5 minutter, vil den etter hvert kunne detekteres med andre system, som OSD radar, IR kamera og satellitt – også hvis PLDS ikke indikerer lekkasje. Deteksjon vil være avhengig av værforhold og av lys. Både Edvard Grieg og Ivar Aasen er utstyrt med OSD radar som har et rekkevidde på 3-8 km. Til sammen dekker radar overvåkingen på begge installasjonene hele rørledningen. OR fartøy vil kunne bidra til å detektere akutt forurensning, og det vil også satellittbilder gjøre.
Fjernmåling på Ivar Aasen er kartlagt i henhold til NOROG sine anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak [37]. En oppsummering er gitt i tabell 11.4-1.
Tabell 11.4-1 Fjernmålingssystemets ytelse til deteksjon av akutt forurensing
PLDS ytelse Utslippsrate
m3/time*
Deteksjonstid** Deteksjonstid***
Utslippsscenarier Utslippsrate m3/t Plattform Rørledning
- < 0,1 < 0,01 < 1 time ROV inspeksjon
**Korteste drivtid til land >15,9 døgn
*** Ingen stranding
Tabellen bruker lekkasje scenariene for rørledningen som utgangspunkt for vurderingen. Utslippsraten for hvert scenario er vist, og denne er så koblet mot utslippsratene i NOROG veilederen. For å vurdere deteksjonstid, er det skjelnet mellom plattform og rørledning. For plattformen er det tatt utgangspunkt i installerte detektorer og alarmer, og det er konkludert med at lekkasjer vil detekteres raskt og innen det forventete kravet på 3 timer.
For rørledningen er det tatt utgangspunkt i PLDS sitt ytelseskrav. For de 3 største utslippsscenariene er det vurdert at systemet vil varsle innen veldig kort tid, som vist i tabellen. For scenario ‘lite’ som er nedre ytelsesgrense til systemet er det her antatt at PLDS ikke varsler. I et sånt tilfelle vil det være avhengig av ytre forhold om or når andre system som OSD radar eller IR kamera vil detektere forurensningen. Hvis
vente i 24 timer eller til og med i 48 timer (2 satellittpasseringer). Dette er en konservativ vurdering, og i de fleste tilfeller vil deteksjonstiden være kortere.
For de aller minste lekkasjene er det her vurdert at de bare kan oppdages ved ROV inspeksjoner.
Det er konkludert med at forurensning av betydning og i større omfang vil bli oppdaget uavhengig av værforhold og av lys. Det er videre vurdert at deteksjonen vil skje innen 3 timer, som er det forventede kravet. For lekkasjer under 1 m3/time vil det være veldig avhengig av andre ytre forhold, om
forurensningen oppdages innen 3 timer.
11.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensing
Det norske har vurdert beredskapsløsning ut fra analyse av miljørisiko, værforhold, oljetype, annen pågående aktivitet i området, og tilgjengelige beredskapsressurser. Miljørisikoen for borekampanjen på Ivar Aasen er av Det norske vurdert å være lav og akseptabel. For produksjonsfasen (drift av plattformen og rørledningene) er miljørisikoen også vurdert å være lav og akseptabel. Sjøfugl på åpent hav er de miljøressursene som er utsatt for høyest miljørisiko. Kystnære ressurser er lite utsatt da sannsynligheten for drift av olje til kystområdene er liten.
Det er anbefalt en beredskapsløsning for Ivar Aasen på årsbasis med 5 avtalefestede NOFO
OR-systemer i barriere 1 og 2 (felt/hav). Krav til responstid for første system er 10 timer og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Primærstrategien er mekanisk bekjempelse, men det er satt krav om at 3 systemer i barrierer 1 og 2 skal ha dispergeringsutstyr og -middel ombord.
Systemene skal primært ha Transrec 150 med overløpsskimmer. Det er ikke satt krav til tilgjengelighet og responstid for Hi-Wax/Hi-Visc skimmere, men slike skimmertyper er tilgjengelig både på de avtalefestede fartøyene og ved base i land.
For å beslutte om bruk av dispergeringsmidler vil være det beste bekjempelsestiltaket vil det bli gjort vurderinger basert på kontroll- og beslutningsskjema fra Kystverket i samråd med faginstanser (Havforskningsinstituttet og NINA). Det vil også gjøres forhåndsvurderinger så langt som mulig av miljøgevinst ved bruk av dispergeringsmidler.
For bekjempelse av olje/emulsjon som ankommer kystsonen er det satt krav om mobilisering av to kystsystemer til området Onøy i Øygarden (NOFO eksempelområde) innen 14 døgn. Systemer kan mobiliseres fra NOFO, Kystverket/ Kystvakta eller IUA Bergen.
Beredskapsløsningen, aktuelle tiltak og ytelseskrav er beskrevet i oljevernplanen for Ivar Aasen [36].
Referanser
1. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og komplettering av produksjonsbrønner på Ivar Aasen-feltet, DN02-DN-S-GA-0003, 2014.
2. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser etter forurensningsloven, med tilhørende overvåkingsplan, 2015.
3. Det norske oljeselskap ASA, Søknad om tillatelse til utslipp i forbindelse med ferdigstilling og utprøving av Ivar Aasen installasjonen, DN02-DN-S-GA-0005, 2016
4. Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen, del 2, Konsekvensutredning, 22.3.2013
5. Statoil ASA, Johan Sverdrup - Kraft fra land; Søknad om anleggskonsesjon etter energiloven, og ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova, November 2014, RE-PM312-00130
6. Miljøverndepartementet, Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan), Meld. St. 37 (2012–2013) 2013
7. Proposisjon 98 S (2012-2013), Proposisjon til Stortinget, Utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet 8. Uni Research, Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2009, mars 2010
9. UniFob, Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006. Universitetet i Bergen, mars 2007 10. Fakta om plankton http://www.imr.no/visste_du/arter/plankton
11. RKU Nordsjøen, Regional konsekvensutredning for Nordsjøen, 2006
12. DNV, Miljøundersøkelse Balder, Jotun, Hanz og Draupne, 1996, DNV rapport 96-3694 til Esso Norge AS
13. DN, Utredning om havsil, med særlig fokus på den betydning i økosystemet og behov for tverrsektorielle tiltak, Direktoratet for naturforvaltning rapport 1-2011
14. Huse G., Klungsøyr J., Svendsen E., Alvsvåg J. og Toresen R., Miljø og naturressursbeskrivelse for Nordsjøen, Underlagsrapport for Regional Konsekvensutredning (RKU) Nordsjøen 2006 15. NINA, Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl, Grunnlagsrapport for helhetlig
forvaltningsrapport for Nordsjøen og Skagerrak, Gasbjerg, G., Christensen-Dalsgaaard, S., Lorentsen, S.-H., Systad, G. H., Anker-Nilssen, T. NINA Rapport 733, 2011
16. Fauchald, P., Sjøfugl i åpent hav, Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder.
NINA rapport 786, 2011 17. RNB 2016 for Ivar Aasen
18. Søknad om tillatelse til injeksjon og utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer fra Ivar Aasen-installasjonen i driftsfasen, DN02-DN-S-GA-0007, februar 2016
19. Miljødirektoratet, Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs, veileder M-107, 2014
20. Norsk olje og gass, 044 Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering, 2015 21. Det norske oljeselskap ASA, Environmental budget, DN02-SM-S-RD-0011, 2014 22. Miljødirektoratet, Industrielle måleprogram, Veileder M6, 2013
23. Norsk olje og gass, 085 Anbefalte retningslinjer for prøvetaking og analyse av produsert vann, 24. Norsk olje og gass, 093 Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten, 2014 25. Statens strålevern, Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra
petroleums-virksomheten, 2014
26. Miljødirektoratet, Avfallsdeklarering.no, Veileder M-355, 2015
27. DNV, Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapport nr. 2011-0326 28. Add WellFlow, Blowout and kill simulation study, Ivar Aasen 16/1-21 S. Rev. June 10, 2014 29. DNV, Oljedriftsberegninger for Ivar Aasen geopiloter og produksjonsbrønner, 2014
30. SINTEF, Ivar Aasen oljen – Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper, Rapport nr. A21165, ver.2, 2012
31. DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen, Rapportnr.
2013-1737, 2013
32. Statoil, Søknad om utslippstillatelse til produksjonsboring på Gina Krog. Dok.nr. AU-EPN D&W DWS-00333, 2014
33. Norsk olje og gass/OLF, NOFO og DNV, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon 2007. Rapport 2007-0063
34. DNV, Miljørisikoanalyse for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet, Report no 2015-1235, 2016
35. Norsk olje og gass, Veiledning for miljørettet beredskapsanalyser, Rev. 04, 16.8.2013 36. Det norske oljeselskap ASA, Oljevernplan for Ivar Aasen-feltet, DN02-DN-S-RA-0034, 2015 37. Norsk olje og gass, 100 - Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernmålingstiltak, 2013
Tabell 13.1-1 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier på Ivar Aasen.
Tabell 13.1-2 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier på Ivar Aasen.
Tabell 13.1-3 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier tilsatt eksportstrømmen fra Ivar Aasen.
Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart
SI-4129 Avleiringshemmer Gul Y1 62,00 2,92 55,40 79,81 0,96 19,23 49,48 0,60 11,92 2,33 0,03 0,56 44,22 0,53 10,65
SI-4130 Avleringshemmer (brønnbehandling) Gul Y2 22,50 1,06 20,20 80,00 20,00 18,00 4,50 0,85 0,21 16,16 4,04
SI-4134 Avleiringshemmer Gul Y1 62,00 2,88 54,69 81,18 18,18 50,33 11,27 2,34 0,52 44,40 9,94
SD-4098 Avleiringsoppløser Gul 5,00 0,22 4,22 97,99 2,01 4,90 0,10 0,22 0,004 4,14 0,08
SD-4127 Avleiringsoppløser (brønnbehandling) Gul Y2 22,50 1,05 19,99 96,64 3,31 0,06 21,74 0,74 0,01 1,02 0,03 0,001 19,32 0,66 0,01
SD-4206 Avleiringsoppløser (brønnbehandling) Gul Y1 5,00 0,19 3,61 64,17 19,17 16,67 3,21 0,96 0,83 0,12 0,04 0,03 2,31 0,69 0,60
Butylglykol Brønnbehandlingskjemikalie Gul 3,00 0,01 0,19 100,00 3,00 0,01 0,19
ResFiks100 Brønnbehandlingskjemikalie Gul 2,00 0,08 1,54 81,13 18,87 1,62 0,38 0,07 0,02 1,25 0,29
DF-9084 Skumdemper Gul Y2 26,50 0,06 1,14 91,43 8,57 24,23 2,27 0,05 0,01 1,04 0,10
EB-8785 Emulsjonsbryter Gul Y2 53,50 0,33 6,24 67,05 15,33 17,62 35,87 8,20 9,43 0,22 0,05 0,06 4,19 0,96 1,10
MB-5111 H2S-fjerner/Biocid Gul 324,00 12,30 233,66 3,49 96,51 11,30 312,70 0,43 11,87 8,15 225,51
Totalt: 588,00 21,10 400,88 160,59 378,57 32,23 16,21 7,37 12,27 1,17 0,28 139,94 233,18 22,16 5,25
Injeksjon (tonn)
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering Forbruk (tonn) Utslipp
(tonn) Injeksjon % av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
(tonn)
Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart
HR-2510 H2S-fjerner Gul 156,00 50,00 50,00 78,00 78,00
MEG 70 % Hydrathemmer Grønn 40,00 100,00 40,00
Totalt: 196,00 118,00 78,00
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Forbruk (tonn) Utslipp
(tonn) Injeksjon
(tonn) % av stoff Injeksjon (tonn)
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering
Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart
KI-3127 Korrosjonshemmer Gul 72,00 81,13 18,87 58,42 13,58
PI-7258 Voksinhibitor Gul Y1 7,50 18,18 40,91 40,91 1,36 3,07 3,07
PI-7188 Voksløsemiddel Gul 6,00 100,00 6,00
Totalt: 85,50 59,78 22,65 3,07
% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injeksjon (tonn)
Tabell 13.1-4 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av vanninjeksjonskjemikalier på Ivar Aasen.
Tabell 13.1-5 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier på Ivar Aasen.
13.2 Beredskapskjemikalier
Tabell 13.1-5 Beredskapskjemikalier på Ivar Aasen omfattet av krav til HOCNF.
Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart
WT-1099 Flokkulant Rød 18,70 0,94 17,77 96,69 3,31 18,08 0,62 0,90 0,03 17,18 0,59
SI-4549 Avleiringshemmer (SRU) Gul Y2 58,30 2,92 55,39 80,00 20,00 46,64 11,66 2,33 0,58 44,31 11,08
OR-11 Oksygenfjerner Grønn 202,00 10,10 191,90 100,00 202,00 10,10 191,90
DF-9084 Skumdemper Gul Y2 13,40 0,67 12,73 91,43 8,57 12,25 1,15 0,61 0,06 11,64 1,09
MB-549 Vannbehandlingskjemikalie Rød 23,80 1,19 22,61 85,00 15,00 20,23 3,57 1,01 0,18 19,22 3,39
MB-5927 Biocid Rød 7,00 0,35 6,65 22,85 2,86 51,43 22,86 1,60 0,20 3,60 1,60 0,08 0,01 0,18 0,08 1,52 0,19 3,42 1,52
Totalt: 323,20 16,16 307,04 288,55 12,45 3,60 12,81 5,79 14,43 0,62 0,18 0,64 0,29 274,12 11,83 3,42 12,17 5,50
Injeksjon (tonn)
% av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart Grønn Gul Y1 Y2 Y3 Rød Svart
CC Turboclean Vaske- og rensemiddel Gul 1,00 1,00 100,00 1,00 1,00
CC-5105 Vaske- og rensemiddel Gul 10,40 10,40 38,96 61,04 4,05 6,35 4,05 6,35
CC-5101 Vaske- og rensemiddel (SRU) Gul 185,60 185,60 99,38 0,62 184,45 1,15 184,45 1,15
EPT-3320 Vaske- og rensemiddel (SRU) Gul Y1 117,00 117,00 56,42 23,07 20,51 66,01 26,99 24,00 66,01 26,99 24,00
WT-1447 Flokkulant Gul Y2 2,60 2,60 96,51 3,49 2,51 0,09 2,51 0,09
Totalt: 316,60 316,60 257,02 35,49 24,00 0,09 257,02 35,49 24,00 0,09
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering Forbruk (tonn) Utslipp
(tonn) Injeksjon % av stoff Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
(tonn) Injeksjon (tonn)
Grønn Gul Y1 Y3 Rød Svart
RE-HEALING
RF1, 1% Foam Brannslukkekjemikalie Rød 53,48 44,47 0,68 1,37
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering % av stoff
substitusjon
SI-4130 Gul Y2 Miljøakseptabel avleiringshemmer
for sqeeze-applikasjon. Egnet substitutt ikke
identifisert. Q4 2020
SD-4127 Gul Y2 Miljøakseptabel avleiringsoppløser for porsjonsapplikasjon i brønner eller system med høy temperatur.
Egnet substitutt ikke
identifisert. Q4 2020
DF-9084 Gul Y2 Anbefalt basert på teknisk erfaring og har erstattet rødt alternativ DF-510 i produksjon.
DF-9084 Gul Y2 Anbefalt basert på teknisk erfaring og har erstattet rødt alternativ DF-550 i vanninjeksjon.
EB-8785 Gul Y2 Anbefalt som "first fill" og flasketester vil gjøres etter oppstart.
Vi vil teknisk evaluere Y1 og gule alternativer til Y2-produktet, etter oppstart før evt. utfasing.
Q4 2020
SI-4549 Gul Y2 Miljøakseptabel avleiringshemmer
til SRU. Egnet substitutt ikke
identifisert. Q4 2020
WT-1447 Gul Y2 Miljøakseptabel kationisk flokkulant
til behandling av dreansjevann. Egnet substitutt ikke
identifisert. Q4 2020
WT-1099 Rød Vurderer kationiske uorganiske alternativer.
WT-1447 er en mulig gul kationisk
koagulant/flokkulant. Q4 2017
MB-549 Rød Det finnes ingen teknisk og økonomisk gode alternativer til bruk disse har fått avslag.
Nye produkter med bedre
RE-HEALING Det er ikke identifisert mer miljøvennlig alternativ til