Begrunnelse for valg av emner, og beskrivelse av organisasjoner

Den første organisasjonen jeg ønsket respondenter fra var Kostreform for bedre helse (KFBH).

Ifølge deres hjemmeside er dette en uavhengig, helsepolitisk organisasjon med formål å endre myndighetenes kostholdsråd med basis i oppdaterte forskningsresultater og erfaringer. KFBH ble stiftet i 2007, da som en pasientorganisasjon som skulle være et alternativ til Diabetesforbundet, med fokus på å fremme et karbohydratredusert kosthold i behandling og forebygging av diabetes og andre livsstilssykdommer. I årene som har gått siden stiftelsen har organisasjonen endret kurs, og jobber nå med å påvirke forskningsmiljø og helsepolitiske organ slik at de samfunnsmessige forhold legges til rette for et kosthold som er i tråd men foreningens mål om å oppnå den største helsegevinsten for både enkeltmennesket og samfunnet.

39 KFBH hevder at myndighetenes kostholdsråd ikke er tilpasset menneskets evolusjonsbiologiske grunnlag, ei heller den nyeste forskningen innen kosthold og ernæring. Organisasjonen mener at det er et paradoks at vi stadig gjør fremskritt innen teknologi og helsevitenskap, samtidig som befolkningen blir sykere ettersom at forekomsten av fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, slag, kreft, demens og andre livsstilssykdommer stadig øker. Ifølge organisasjonens hjemmeside kan man som medlem bidra til å endre norsk helsepolitikk ved å vise helsearbeidere, politikere og media sammenhengen mellom kost og helse. I tillegg får man bidra til at flere får høre om KFBHs kostholdsråd. Organisasjonens virksomhet omfatter foredrag, møter, artikler,

hjemmeside og annet informasjonsmateriell, i tillegg til å arrangere egne debatter om temaet, samt delta i debatter initiert av andre (Kostreform for bedre helse, u.d.).

Årsaken til at jeg ønsket å intervjue medlemmer i KFBH var først og fremst fordi

organisasjonens formål dreier seg om et helserelatert tema; kosthold og kostholdsråd. I tillegg har organisasjonen et fokus utover det å gi kostholdsråd til sine medlemmer; den ønsker å endre myndighetenes kostholdsråd slik at befolkningen som helhet kan oppnå en bedre helsetilstand.

Det var interessant å se på hvordan medlemmer begrunnet sitt engasjement for å bedre folkehelsen gjennom kostholdsendring. Jeg hadde 5 intervjuer med respondenter fra denne organisasjonen, hvor alle hadde mange gode tanker og meninger om både kosthold, engasjement og antibiotikaresistens.

Grunnen til at jeg ønsket å intervjue respondenter fra en organisasjon med fokus på kreft var fordi kreft er en av de største helseutfordringene i Norge, med svært mange rammede og

pårørende. Jeg visste også at det var flere frivillige organisasjoner som fokuserte på dette temaet, og som bestod av svært engasjerte mennesker. Kreftforeningen og underliggende foreninger som Barnekreftforeningen, samt Støtteforeningen For Kreftrammede, Kreftomsorg Rogaland og Carninor er organisasjoner som med ulike innfallsvinkler er engasjerte i forskjellige aspekter knyttet til kreft, kreftbehandling og kreftomsorg. En tredje årsak er at det eksisterer en kobling mellom antibiotika og behandling av kreft. Både behandling med cellegift, strålebehandling, stamcelletransplantasjoner, og kirurgiske kreftbehandlinger behøver antibiotika for å kunne gjennomføres på en effektiv måte med tilfredsstillende trygghet. Tanken var at respondentene muligens hadde et forhold til dette temaet også, og at jeg kunne dra nytte av denne koblingen.

40 Det skulle vise seg at denne koblingen bar lite frukter, fordi organisasjonen jeg valgte ikke fokuserer på selve behandlingen av krefttilfeller. Likevel fikk jeg tre gode intervjuer med

respondenter som hadde mange gode tanker og meninger knyttet til antibiotika og resistens på et generelt grunnlag, noe jeg hadde stor nytte av i det videre arbeidet med oppgaven.

I utgangspunktet tok jeg kontakt med Kreftforeningen for å undersøke mulighetene for å gjennomføre intervjuer med deres frivillige. Jeg fikk god hjelp av deres kontaktpersoner med å sende ut informasjon om prosjektet til deres frivillige. Dessverre var det ingen av mottakerne som ønsket å delta. Jeg tok derfor kontakt med en annen organisasjon som arbeider med kreft.

Grunnet bestemmelsene knyttet til krav personvern vil det ikke i denne oppgaven fremgå hvilken organisasjon respondentene som er engasjerte i kreft tilhører, for å unngå å muliggjøre

identifisering gjennom sammenstilling av bakgrunnsopplysninger.

Den siste gruppen med respondenter jeg ønsket å snakke med var medlemmer i Fremtiden I Våre Hender (FIVH). Dette er en av Norges største miljøorganisasjoner, med over 24 500 medlemmer og 20 lokal- og studentlag over hele landet. FIVH arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk, og en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Organisasjonens mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi, og de arbeider for at myndigheter og næringsliv legger til rette for miljøvennlige og etiske valgmuligheter for befolkningen. FIVHs fokuserer spesielt på å skape anstendige arbeidsvilkår i fattige land, transformasjon fra fossile til fornybare energikilder, et etisk og klimavennlig oljefond, grønn økonomi, miljøvennlig transport, grønn mat og å rette søkelyset mot næringslivets samfunnsansvar.

Jeg ønsket å ha respondenter fra FIVH grunnet organisasjonens fokus på å skape engasjement for fremtiden. Likeså som at Rom ikke ble bygget på en dag, så løses ikke klimautfordringene med politiske enkeltvedtak. Derfor jobber organisasjonen mot sine langsiktige mål gjennom relevante delmål innenfor flere saksområder. Jeg var på jakt etter informasjon om hva som motiverte til å gi avkall på gjenstander, handlinger og holdninger som gir individet beleilige goder her og nå, men som er en belasting for storsamfunnet og miljøet, både nå og i fremtiden.

41 Parallellene med antibiotikaproblematikken og allmenningens tragedie, som vi så på i

teorikapitlet, er innlysende.

Da jeg kontaktet et av lokallagene til FIVH viste det seg at dette for tiden ikke var aktivt.

Vedkommende jeg kontaktet ønsket likevel å stille til intervju, og hun videresendte også en epost fra meg til andre potensielle respondenter som var engasjerte i klima. I tillegg satte hun meg i kontakt med respondenter som hun mente ville ha mye informasjon som ville være nyttig for oppgaven. Slik startet kombinasjonen av snøballmetoden og den informasjonsbaserte

utvelgelsesmetoden. Jeg endte til slutt opp med 5 respondenter, som alle har bidratt mye til det empiriske grunnlaget i denne oppgaven.