Vi blir flere eldre og færre yngre
Balansen mellom den yngre og eldre del av befolkningen er i endring. Som illustrert under treffer utviklingen oss dobbelt ved at vi samtidig blir flere eldre og færre yngre
Framskrevet befolkning for Helse Sør-Øst, 2020 (hel farge, sort omriss), 2040 (gjennomsiktig farge)
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Modeller som framskriver befolkningens helsetilstand, behov for helsetjenester og effekten av ulike helsefremmende tiltak blir stadig bedre. I Perspektivmeldingen 2021 drøftes sammenhengen mellom økt levealder og behovet for helse og omsorgstjenester. Meldingen legger til grunn at flere eldre også betyr flere pasienter med kroniske og sammensatte sykdomsbilder, men at medisinske framskritt vil gjøre det lettere å leve med sykdom. Det antas at en aldrende befolkning vil trenge helsetjenester for en lengre periode enn tidligere generasjoner, men eldreomsorg for en kortere periode.
Den andre siden av problemstillingen er at det blir for få yngre. For at befolkningstallet skal holde seg stabilt må det fødes 2,1 barn per kvinne. Fruktbarheten/valget om å føde i Norge har sunket med et halvt barn per kvinne siden 2009, og antall fødte barn per kvinne i Norge var i 2020 1,48.
Det er det laveste som noen gang er målt. Utviklingen fører også til færre yrkesaktive per trygdemottaker og færre som kan rekrutteres til helsetjenesten.
De unge flytter mot sentrum, og de eldre blir
Det innenlandske flyttemønsteret i Norge er sentraliserende.1 Selv om Statistisk sentralbyrås seneste befolkningsframskriving anslår en generell befolkningsvekst for landet som helhet, er veksten utenfor de aller største byene lavere enn gjennomsnittet, og folketallet vil synke i de fleste av landets 356 kommuner.2 En befolkningsframskriving etter opptaksområder i Norge 2020-2040 viser at områdene rundt Oslo vokser mest.
Befolkningsframskriving 2020 til 2040 etter opptaksområder for sykehusene i Helse Sør-Øst
Kilde: Statistisk sentralbyrå, (hovedalternativ)
Unge mennesker bidrar til en sentralisering, ikke bare til de store byene, men også sentralisering rundt tettstedene i distriktene. De unge flytter mer enn de eldre, og kvinner flytter mer enn menn.
Dette reiser problemstillingen om hvordan helsetjeneste best understøttes i distriktene. I utredningen «Det handler om Norge» (NOU 2020:15) beskrives situasjonen slik:
«Distriktskommuner har i dag en eldre befolkning enn resten av landet. Fram til 2040 vil antallet personer over 80 år i distriktene nesten doble seg. Distriktskommuner får dermed en eldrebølge på toppen av en allerede relativt gammel befolkning».
Det er videre mye som tyder på at det vil være en utfordring, særlig for mindre kommuner, at antallet barn og unge reduseres i antall og som andel, andel yrkesaktive blir lavere, mens antallet og andel eldre vokser. Fra 2020 til 2040 vil antallet yrkesaktive per 80-åring halveres. Framskrivinger er omtalt og beskrevet mer i del to av planen.
Forventningene til helsetjenesten vil fortsette å stige
Ny diagnostikk, nye og oftest dyre behandlingsformer, et globalisert helsemarked, der så vel informasjon som diagnostikk vil bevege seg over landegrenser, vil bidra til at befolkningens
forventninger stiger. Et godt, tilgjengelig og brukervennlig helsetilbud er en nødvendig forutsetning for å opprettholde en offentlig helsetjeneste som befolkningen er villig til å betale for. Økende bruk av private helseforsikringer påvirker også utvikling og forventninger.
1 https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/okt-flytteaktivitet-i-norge Andel over 80 år
2020 2040 Endring i % 2020 2040
Akershus universitetssykehus 578 691 672 099 16 % 4 % 7 %
Samfunnet har færre arbeidsplasser for folk uten høyere utdanning
Dette bidrar til at det for mange er vanskelig å finne arbeidsplasser som ikke krever høyere utdanning. Planlagt oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten vil åpne for flere lærlinger og fagarbeidere og vil også bidra at mange nye fagutdanninger finner sin plass i sykehus. Dette vil trolig gjøre rekruttering enklere og også være bra for samfunnet.
Framtidens arbeidstakere er digitale innfødte
Arbeidslivet er i endring og helsetjenesten så vel som andre vil møte en ny generasjon
arbeidstakere, den såkalte «Generasjon Z», født fra cirka 1995. I følge Opinion vil dette være den hittil best utdannede og mest kunnskapsrike generasjonen. De er vokst opp med sosiale medier i et trådløst, «hyperlinket» og brukertilpasset informasjonssamfunn.
Klimaendringer har betydning også for helse
Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter; fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av
smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.
En samlet spesialisthelsetjeneste arbeider med å nå målsetningene i FNs bærekraftsmål om blant annet 40 prosent reduksjon av CO2-utslipp fra drift av sykehus innen 2030.
Samfunnet taper tillit
Norge er et at landene i verden med mest tillit, mellom mennesker og mellom innbyggere og myndigheter. Tillit er en ressurs som gjør endringer gjennomførbare. Den er også basis for politisk styring. Pandemien er et godt eksempel. På forhånd ble ulike lands pandemiberedskap vurdert, og Norge ble vurdert å ha lavere beredskap enn England og USA. Ved utgangen av 2020 hadde Norge likevel færre døde og lavere fall i brutto nasjonal produkt. En del av forklaringen er tillit til
myndigheter og mellom folk som gjorde at pandemirelaterte tiltak hadde stor tilslutning i befolkningen.
Sosiale medier bidrar til økende konflikter, og falske nyheter sprer seg langt raskere enn sannheter.
Et godt eksempel på dette er vaksineskepsis, som har blitt veldig tydelig i forbindelse med pandemien. Vaksineskepsis regnes nå blant de ti viktigste helsetrusler i verden.
Dette er en samfunnsutvikling som trolig vil bidra til at det blir vanskeligere å gjennomføre nødvendige endringer i samfunn og i helsetjeneste.
Verden endrer seg fort og vi må tenke mer på beredskap og sikkerhet
I mars 2020 startet koronapandemien. Den har vist oss hvor sårbart det internasjonale samfunnet er for forstyrrelser i forsyningskjedene, enten det dreier seg om arbeidskraft, produkter eller legemidler, og hvor store og omfattende endringer det har medført nasjonalt.
I februar 2022 startet en storkrig i Europa hvis utfall vi ennå ikke kjenner. Det har utløst den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Omfattende økonomiske sanksjoner utløser igjen store endringer.