Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren for utviklingen, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over
de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen. Alt datagrunnlag i dette kapitlet er fra SSB.
1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt
Befolkningen i Hordaland har vokst jevnt de siste tiårene. Det har vært vekst alle år.
De siste fire årene har den årlige veksten vært på mellom 1,3 og 1,6 prosent. Det har aldri vært en like sterk vekstperiode i de årene vi har statistikk for. I de tre siste årene har folketallet i Hordaland økt med over 7000 hvert år.
Relativ utvikling
Hvis vi måler Hordalands andel av Norges befolk-ning og endringer i denne andelen, får vi et litt an-net bilde på utviklingen. Hordalands andel av Norges befolkning har økt, men det har vært pe-rioder der andelen har gått ned. Vi kan se at 70-tallet var en periode med lav vekst.
Andelen av Norges befolkning har økt sterkt de siste ti årene. Norge har i denne perioden fått enn sterk befolkningsvekst som følge av økt innvand-ring. Når Hordaland har sterkere vekst i befolk-ningen enn resten av landet, viser dette hvor sterkt Hordaland vokser.
Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolk-ningen i Hordaland siden 1951.
-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6
250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000
1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Årlig vekst %
Folketall
Årlig vekst Folketall
-0,01 0,00 0,01 0,02 0,03 0,04
9,4 9,5 9,6 9,7 9,8 9,9
Endring andel %
Andel av Norge %
Endring andel Andel av Norge
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsveksten kan splittes opp i tre kompo-nenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands.
I Hordaland har det spesielt vært et høyt fødsels-overskudd i alle årene siden 1997. Fødselsover-skuddet har ligget rimelig stabilt. Innvandringen har økt sterkt de siste årene, og har bidratt til den sterke befolkningsveksten de siste fire årene. Flyt-tebalansen har betydd lite for befolkningsutvik-lingen i Hordaland i denne perioden.
Relativ utvikling
I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i be-folkningsendringen i Hordaland avviker fra lands-gjennomsnittet.
Figuren viser at Hordaland har en høyere frukt-barhet enn gjennomsnittet. Landet som helhet vokser med 0,4 prosent gjennom fødselsoverskud-det. Det er faktisk fødselsoverskuddet som har bi-dratt mest til at Hordaland vokser mer enn gjen-nomsnittet for Norge.
Innvandringen til Hordaland har betydd lite rela-tivt sett, til tross for den sterke økningen i absolut-te tall. Innvandringen til Norge har vært stor de siste årene, og innvandringen til Hordaland skiller seg ikke ut i sammenliknet med resten av landet.
Nettoflyttingen mellom Hordaland og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den in-nenlandske nettoflyttingen summeres til null.
Figur 3: Befolkningsveksten i Hordaland fordelt på fødsels-overskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
Figur 4: Avviket mellom Hordalands og Norge for fødsels-overskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,50,6 0,5
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd
1.3 Sammenliknet med andre fylker
I figur 5 ser vi befolkningsutviklingen i fylkene på Vestlandet etter 2000.
Befolkningen i Hordaland har vokst med over tolv prosent fra 2000 til 2011.
Rogaland er det fylket på Vestlandet som har hatt sterkest vekst. Her har folketallet økt med 17 pro-sent.
Sogn og Fjordane har tidligere hatt nedgang i fol-ketallet, men har de siste årene igjen hatt en svak vekst. Folketallet i 2011 var litt over 2000-nivået.
Dekomponert
I figur 6 ser vi hvordan veksten i fylkene er fordelt mellom fødselsoverskudd, innenlands nettoflytting og netto innvandring.
Oslo, som har høyest vekst, har høyest positiv fød-selsbalanse og høyest innvandring. Oslo har ikke hatt nevneverdig netto innflytting de siste ti årene.
Samme utvikling ser vi i Rogaland og Hordaland, som har hatt tredje og fjerde høyest vekst. Ingen av disse fylkene har hatt vesentlige bidrag til befolk-ningsveksten fra innflytting fra andre fylker, men har oppnådd vekst gjennom innvandring fra utlan-det og fødselsoverskudd.
Det er Akershus og Østfold som har hatt høyest innflytting i perioden. Fylker som Sør-Trøndelag, Buskerud og Vestfold har også vunnet en del inn-flyttere. Finnmark, Sogn og Fjordane og Nordland tapte flest gjennom utflytting.
Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane
Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Telemark Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Aust-Agder Vestfold Buskerud Vest-Agder Østfold Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Akershus Oslo
19181716151413121110987654321
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring
1.4 Befolkningsutvikling i regionene
Regionenes befolkningsutvikling er vist i figur 7.
Hordaland Vest er den regionen som har hatt ster-kest vekst i Hordaland. Folketallet har vokst med 21,6 prosent siden 2000.
Bjørnefjorden har hatt en vekst på 18 prosent, mens Bergen og Askøy har hatt en vekst på oppun-der 15 prosent. Alle disse regionene har hatt en vekst som er sterkere enn landsgjennomsnittet.
Det er et sprang ned til de andre regionene. Sunn-hordland, Osterfjorden og Voss har alle hatt vekst i folketallet, men veksten har bare vært fra 1,7 til 5,1 prosent.
Hardanger har hatt en dramatisk nedgang i folke-tallet, men nedgangen er stagnert de siste årene.
Nedgangen fra 2000 til 2011 er på nesten seks
prosent. Figur 7: Befolkningsutvikling i regionene i Hordaland i perio-den 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Hordaland Vest Bjørnefjorden Bergen Nordhordland Sunnhordland Osterfjorden Voss Hardanger
1.5 Befolkningsutvikling i kommunene
Askøy er den kommunen som har hatt den høyeste befolkningsveksten i Hordaland. Veksten i Askøy har vært på hele 29,6 prosent samlet for de siste ti årene. Askøy har både hatt høy innflytting og et høyt fødselsoverskudd. Askøy er nummer fem i landet når det gjelder folketallsvekst etter 2000.
Meland, Os, Fjell og Sund har også over 21 pro-sent økning i folketallet. Det som kjennetegner kommunene med høyest vekst i Hordaland, er at de har både høy innflytting og et høyt fødselsover-skudd.
Bergen har også hatt høy vekst, og det betyr mye for veksten i fylket. Nettoinnflyttingen til Bergen fra andre kommuner er forholdsvis liten, den har bare bidratt med 0,8 prosents vekst etter 2000. En stor andel av innflytterne til Bergen er unger perso-ner i 20-årene. Mange av disse flytter ut til om-kringliggende kommuner etter at de har dannet familier. Det gjør av kommuner som Askøy, Me-land, Os, Sund og Fjell får stor innflytting.
Tretten kommuner har hatt nedgang i folketallet.
Alle kommunene med nedgang har høy netto ut-flytting og negativt fødselsunderskudd. Høyest nedgang har Fedje hatt, med en reduksjon på over 13 prosent. Det er spesielt en høy netto uflytting som er årsaken til den store nedgangen. Fedje er imidlertid en liten kommune, så utflyttingen har ikke vært på mer enn 83 personer i perioden.
Figur 8: Befolkningsutvikling i kommunene i perioden 2000-2010. Rangering blant landets 430 kommuner med hensyn til
-4,0
Fødsel Innenlands flytting Innvandring
1.6 Noen trender
Figur 9: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet.
Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolk-ningsutviklingen.
Fødselsoverskudd
Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødsels-overskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo.
De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd.
Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst ned-gang har Finnmark hatt.
Flyttinger mellom fylkene
Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finn-mark og Nordland, har lavere netto utflytting nå.
Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.
Innvandringen
Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket.
Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsyn-ligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Tele-mark og HedTele-mark hadde forholdsvis høy inn-vandring tidligere, men har nå lavest inninn-vandring av alle fylkene.
De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distrik-tene.