Jenta spiller ishockey.
Barna spiller teater.
Jenta spiller gameboy.
Guttene spiller fotball.
Gutten spiller golf.
Jentene spiller ludo.
Barna spiller boccia.
FØDSELSDAGSSELSKAPET Kapittel 9:1
108 Teksten i leseboka:
FØDSELSDAGSSELSKAPET
I dag har Calle fødselsdag, så vi har spist is på skolen.
Calle skal ha selskap på lørdag. Han har invitert meg, Nesrin, Emma, fetteren sin Ole og en gutt i 2. klasse.
Vi viste invitasjonskortene våre til læreren.
- Å, så hyggelig, sa hun og smilte.
Men plutselig begynte Per å gråte.
Læreren gikk bort til ham og spurte:
- Hvorfor er du lei deg? Er det ikke morsomt med selskap da?
- Jo, men jeg er ikke invitert, hikstet Per.
I friminuttet gikk vi ut, men læreren og Calle ble igjen i klasserommet.
Hva tror du de pratet om?
Da friminuttet var over, kom alle inn i klasserommet igjen.
Calle skrev noe på en lapp og ga den til Per.
Hva som sto på lappen, behøver jeg nok ikke å fortelle.
FØDSELSDAGSSELSKAPET Kapittel 9:2
Innhold og tegnspråk
Dette kapitlet handler om hvordan det føles å være utenfor fellesskapet, et emne som det dessverre ofte er aktuelt å ta opp i skolen. Teksten åpner for at elevene selv skal tenke videre på hva læreren og Calle snakket om i friminuttet, og hva det sto på lappen som Per får av Calle.
Eksempler på hva en kan ta opp i tegnspråk
* Vi har spist is på skolen
Har elevene fått ispinner på skolen? Hva viser formidleren?
Jmf. ulike tegn for å spise/drikke som ble tatt opp i kapittel 5.
* Oppramsing
Formidleren ramser opp hvem som er invitert til selskapet ved å peke med venstre hånd på en og en finger på høyre hånd etter hvert som gjestenes navn nevnes.
Hvordan vil elevene ramse opp elevene i klassen, eller elevene i en annen klasse?
Hva er mest høflig, å nevne seg selv først, slik Adam gjør, eller å nevne seg selv til sist?
* FÅ INVITASJONSKORT
Hvordan viser formidleren at Adam (jeg-personen) får invitasjonskortet?
* VISTE INVITASJONSKORTET TIL LÆREREN Se på blikkretning, håndform og bevegelse.
Hvordan vil elevene fortelle at Adam viser kortet til f.eks. lillesøsteren sin?
* LÆREREN GIKK BORT TIL HAM (Per) Per er lokalisert til høyre for formidleren.
Hvordan viser formidleren at læreren gikk bort til Per?
* ALLE GIKK UT/ ALLE KOM INN
Se på håndform, bevegelse og munnstilling. Her er det bevegelsesretningen som viser om elevene går ut eller kommer inn.
* BLE-IGJEN
Calle og læreren ble igjen i klasserommet Se på formidlerens munnstilling.
110
FØDSELSDAGSSELSKAPET Kapittel 9:3
Noen spørsmål til innholdet
Se på bildet av gratulasjonskortet som Per hadde laget til Calle. Tror du Per hadde skrevet det hjemme? Det lå jo i en konvolutt...
* Hvorfor tror du Per hadde skrevet kort til Calle?
* Hvorfor regnet læreren med at Per var invitert til selskapet?
* Hva sa læreren til Calle i pausen, tro?
* Og hva sto det på lappen som Calle ga til Per?
Samtale generelt
Mobbing kan i perioder forekomme i alle aldersgrupper i en eller annen form og i større eller mindre grad. Temaet er derfor aktuelt å samtale om. Når en elevgruppe består av noen få elever, slik som i Adams klasse, har den som stenges ute få muligheter til å velge andre venner. Små grupper er i så måte ekstra sårbare.
Samtalen om mobbing må styres av læreren på en slik måte at situasjonen føles trygg for alle.
Med fortellingen som utgangspunkt, vil en kanskje etter hvert kunne komme inn på situasjonen i egen klasse.
Noen problemstillinger:
* Hvordan tror dere Per følte seg? Hva var verst for ham?
* Hvorfor hadde ikke Calle invitert Per? Hva tror dere?
* Skal en alltid invitere alle i klassen?
* Hadde det vært bedre om Calle hadde invitert alle guttene og ikke jentene?
Hvorfor/Hvorfor ikke?
* Hvordan tror dere at Calle hadde følt seg hvis situasjonen var omvendt, at han ikke var blitt invitert?
* Hvorfor er det lurt av og til å tenke seg en slik omvendt situasjon?
* Er det andre situasjoner der noen kan føle seg utenfor? Gi eksempler.
* Hva skal en gjøre hvis en føler seg utenfor, f.eks. hvis en ikke får være med å sparke fotball i friminuttet eller hvis to av ens venner vil prate hemmelig sammen?
* Tror dere at det finnes noen som aldri har følt seg utenfor en eller annen gang?
* Hva kan en gjøre hvis en ser at en annen elev aldri får være med i leken?
* Kan en være venner med alle? Hvis nei, hvorfor ikke det?
Det er fire tegninger på slutten av dette kapitlet som en kan lage transparenter av (Kopieringsoriginal 9:9 - 9:12 ). To av dem viser ensomhet og to viser fellesskap.
La elevene fantasere rundt bildene. Hva kan ha skjedd før denne situasjonen, og hva vil skje senere? Kanskje kan det bli en hel fortelling?
Drama
Ut fra elevenes fortellinger kan en lage små rollespill om det å være utenfor/ være med i et fellsskap.
FØDSELSDAGSSELSKAPET Kapittel 9:4
Norsk
Eksempler på hva en kan ta opp i norsk
* så
..så vi har spist is på skolen
Har så i denne sammenhengen noe med synet å gjøre?
Forklar at så her betyr derfor.
- Å, så hyggelig!
Hvordan vil elevene uttrykke dette utsagnet?
Har så noe med synet å gjøre her?
Forklar at så i denne sammenhengen forsterker ordet hyggelig: veldig hyggelig.
Hvordan uttrykte formidleren dette på tegnspråk?
* Stor bokstav
Hvorfor brukes stor bokstav i Calle, Nesrin, Emma og Ole, men liten bokstav i fetter og gutt?
* Oppramsing
Se på hvordan navnene på de som er inviterte i selskapet er adskilt med komma, unntatt den siste som får og foran seg. Hvordan ble dette gjort på tegnspråk?
Ville elvene ha ramset opp i samme rekkefølge, eller ville de ha gjort det på en annen måte?
(Jmf. det som ble nevnt i tegnspråkdelen, om å nevne seg selv først.) Skriv elevenes forslag på tavla.
* vi
Vi viste invitasjonskortene våre til læreren.
Hvem er vi i denne sammenhengen?
* over
Da friminuttet var over,...
Hva betyr over i denne setningen? Hvordan uttrykker formidleren dette på tegnspråk?
112
FØDSELSDAGSSELSKAPET Kapittel 9:5