1.1 Krisens betydning for helsen
En økonomisk krise er omfattende og alvorlig, og fører gjerne til økt arbeidsledighet.
Dette kan oppleves traumatisk for de rammede. Tap av inntekt, sosial posisjon og følelsen av å ikke være en nyttig del av samfunnet, er potensielle konsekvenser arbeidsledighet kan føre til. Dette kan, samlet sett, virke negativt på helsen (Waaler, 2009). Det er sterke bevis for at finansiell sikkerhet er assosiert med god helse. Det kan derfor synes intuitivt å tenke seg at i tider med økonomisk krise, da inntektene reduseres, vil helseutfall bli negativt påvirket (Sargent-Cox, Butterworth, & Anstey, 2011).
I hvilken grad den økonomiske krisen har innvirkning på helsen, blir stadig diskutert i litteraturen. Flyktige eller kortvarige nedgangstider gir mindre atferdsmessige
reaksjoner, mens alvorlige og langvarige nedgangstider, på den annen side, kan føre til betydelige endringer (Van Gool & Pearson, 2014). Vi har i denne oppgaven valgt å sammenligne to velferdsland som tilsynelatende har opplevd lignende reaksjoner etter den økonomiske krisen i 2007-2008. I denne oppgaven ønsker vi derfor å se på
helseeffekten av den økonomiske krisen i Norge og i Australia.
1.2 Hjerte- og karsykelighet
Verdens helseorganisasjons (WHO) definerer hjerte- og karsykdom som en gruppe av sykdommer i hjerte og i blodårene i hjernen, og omfatter koronar hjertesykdom
(hjerteinfarkt og angina), cerebrovaskular sykdom (slag), perifer arteriell sykdom, økt blodtrykk (hypertensjon), revmatisk hjertesykdom, revmatisk feber, medfødt
hjertesykdom, dyp venetrombose, lungeemboli og hjertesvikt (World Health Organization, 2015).
1.2.1 Klassifisering av hjerte- og karsykdom etter det internasjonale statistiske klassifikasjonssystemet ICD-10
ICD-10 I20-I25: Kronisk ischemisk hjertesykdom, akutt hjerteinfarkt, koronar hjertesykdom.
ICD-10 I50-I51: Hjertesvikt og dårlig definert beskrivelse av hjertesykdom.
ICD-10 I60-69: Karsykdommer i hjernen, hjerneslag og infarkt (Helsedirektoratet, 2015).
1.2.2 Epidemiologi og risikofaktorer
Hjertesykdom er den ledende dødsårsaken i de fleste land i verden (World Health Organization, 2015). I 2008 døde 17,3 millioner personer globalt som følge av hjerte- og karsykdom, noe som utgjorde 30% av alle dødsfall (World Health Organization, 2015).
Det finnes påvirkelige og ikke-påvirkelige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Alder, kjønn og arvelighet regnes som ikke-påvirkelige faktorer. Høyt blodtrykk og kolesterol, røyking, overvekt, glukoseintoleranse, diabetes, fibrinogen, hypertrofi av venstre hjertekammer og adferds faktorer, regnes som påvirkelige faktorer.
Beskyttende faktorer er et sunt og variert kosthold med lite mettet fett, sukker og salt, relativt høyt inntak av HDL-kolesterol og østrogen. I tillegg jevnlig fysisk aktivitet og moderat alkoholinntak (Helsedirektoratet, 2013).
En annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom er stress. Det kardiovaskulære systemet vårt er sårbart for stressorer som en økonomisk krise kan bidra til (Hellmich, 2012; Hughes & Dennison, 2009; Virtanen et al., 2013). De endringene personer møter etter å ha mistet jobben kan være av like stor risiko som de kjente
risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Disse stressorene inkluderer psykososiale faktorer som depresjon, angst og kronisk stress (Hellmich, 2012; Hughes & Dennison, 2009; Virtanen et al., 2013).
1.3 Finanskrisen
Det store Norske leksikon definerer en finanskrise som: ”en økonomisk krise som gjør at både næringsliv, investorer og privatpersoner opplever en nærmest total mangel på kapital”. Det vil si at det er vanskelig, om ikke umulig, å få fatt i penger til å gjennomføre nye investeringer og prosjekter (Billington, 2015).
En finanskrise blir som oftest utløst av en manglende tillit til økonomisk vekst og positiv avkastning på investeringer (Billington, 2015). Verdensøkonomien i forkant av finanskrisen i 2007-2008, hadde vært i god vekst over lengre tid. Dette er viktig for vårt økonomiske system som er avhengig av en kontinuerlig vekst (Holden, 2009).
Årsakene til at finanskrisen oppstod kan skyldes et komplekst samspill mellom ulike faktorer. Lave renter over tid, i tillegg til en høy økonomisk vekst, og en ubalanse i den globale handelen, førte til en sterkt vekst i kredittgivninger og en rask vekst i boligprisene (Holden, 2009). Finanskrisen fra 2007-2008 anses i hovedsak å være et resultat av at terskelen for å få lån gikk ned, etter flere år med lave renter på
verdensbasis. Dette førte til en enorm utlånsvekst, også til personer som ikke kunne betale for seg. Dette igjen påvirker hvor mye penger bankene kunne låne ut, siden deres utlånskapasitet avhenger av prisene og verdiene på for eksempel bolig. Så da prisene på blant annet boliger i USA gikk kraftig ned i verdi, kunne ikke bankene lenger låne ut like mye penger som tidligere. Dette har igjen førte til en kapitaltørke (Billington, 2015; Holden, 2009).
1.4 Arbeidsledighet
Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, og som har forsøkt å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka (en spesifisert uke) eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjupunktet). Oppfyller man disse betingelsene blir man regnet som arbeidsledig, uavhengig om man samtidig er på trygd, under utdanning eller lignende. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken (Næsheim & Sandvik, 2012, s. 16).
I følge økonomisk teori skiller man mellom fire hovedtyper av arbeidsledighet:
1. Friksjonsarbeidsledighet, oppstår fordi det tar tid å gå fra en jobb til en annen.
2. Sesongarbeidsledighet, noe type arbeid foregår kun i enkelte årstider.
3. Konjunkturarbeidsledighet, oppstår når økonomien går inn i en dårlig periode.
4. Strukturarbeidsledighet, for eksempel ved at arbeidsstyrken ikke er tilpasset nye forhold i produksjonen eller konkurransen (Stokke & Stoltz, 2015, s. 1).
Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år og som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka. Det samme gjelder for personer, som har et arbeid, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs-siviltjeneste, og andre på sysseltiltak med lønn fra arbeidsgiver, regnes også som sysselsatte. Dette gjelder ikke for personer med andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende (Næsheim & Sandvik, 2012, s. 16).
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige. Det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet og omtales ofte som de yrkesaktive i en befolkning. Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa (Næsheim &
Sandvik, 2012, s. 16).
1.5 Avgrensninger
Vi har valgt å avgrense studien til årene 1999-2012 på grunn av oppgavens omfang og for å få skaffet nok oppdatert data. Grunnen til at vi har valgt å inkludere 14 år i analysen skyldes at vi ønsker å se på utviklingen av hjerte- og karsykdom og
arbeidsledighet over tid. Vi valgt å fokusere på de tre sykdomskategoriene for hjerte- og karsykdom, som i størst grad vil bli påvirket av en økonomisk krise. Vi velger å beskrive finanskrisen som en økonomisk krise og nedgangsperioder igjennom hele oppgaven.
1.6 Forskningsspørsmålet
Australia og Norge har i liten grad vært rammet av den økonomiske krisen i 2007-2008 (Jansen, 2010; Sargent-Cox et al., 2011). På bakgrunn av en
litteraturgjennomgang av tidligere teori og empiri, ønsker vi i denne masteroppgaven å se på finanskrisens betydning for helsen. Vi ønsker å se på hvordan en økning i
arbeidsledigheten etter den økonomiske krisen har hatt en påvirkning på hjerte- og karhelsen i tidsrommet 1999 til 2012 for kvinner og menn Australia og Norge.