1.1 Undersøkelsens omfang og svarprosent
NAVF's utredningsinstitutt har siden 1972 foretatt undersøkelser av nye akademikere et halvt år etter eksamen. I tillegg ble det utført en undersøkelse tre år etter eksamen for vårkullet 1974. Den foreliggen
de undersøkelsen tar på nytt for seg vårkullet 1974, og ser på arbeids
situasjonen ti og et halvt år etter eksamen.
Universitetskandidatene er delt i 15 kategorier som det fremgår av tabell 1. 1. Cand.mag. er ikke med i denne undersøkelsen, i motset
ning til de tidligere undersøkelsene.
Det er bare distriktshøgskolekandidater fra 2-årige studieretninger med i undersøkelsen. Det viser seg at mange av disse etter 1974 har tatt en annen høgskole- eller universitetseksamen, som ganske sikkert har vært avgjørende for dere yrkesvalg og for deres situasjon på ar
beidsmarkedet i det hele tatt. Vi finner det lite interessant å ta disse med i tabellene, fordi det da ville bli en blanding av distriktshøg
skolekandidater, sykepleiere, statsvitere, sosialøkonomer m.m. Hvis ikke annet er sagt, bruker vi betegnelsen ''distriktshøgskolekandidat'' for alle som ikke har fullført en annen høgskole- eller universitets
eksamen. De kan likevel ha tilleggsutdanning, f.eks. er det mange som har fullført en høyere revisoreksamen.
I forhold til antall uteksaminerte våren 1974 var det et bortfall på 88 universitetskandidater og 19 distriktshøgskolekandidater. Bortfal
let skyldes at noen er døde, andre er i utlandet, og også noen i Norge har det ikke vært mulig å skaffe adresse til. Svarprosenten for univer
sitetskandidater var 88 et halvt år etter eksamen, 82 tre år etter eksa
men og altså det samme ti og et halvt år etter eksamen. For distrikts
høgskolekandidatene var svarprosenten 90 et halvt år etter eksamen, 78 tre år etter eksamen og 76 ti og et halvt år etter eksamen. Vi antar
Tabell 1.1 Universitetskandidater og distriktshøgskolekandidater uteksami-nert våren 1974, antall som har mottatt vårt spørreskjema høsten 1984, antall som har besvart spørreskjemaet og svarprosent.
Ut- Antall Antall
eksaminert som mottok som
våren skjema besvarte Svar-1974 i 1984 skjemaet prosent
UNIVERSITETS-KANDIDATER l 220 l 132 925 82
Filologer (cand.philol.) 180 162 135 83
Filologer (mag.art.) 22 21 17 81
Realister 159 152 121 80
Jurister 128 120 92 77
Sosialøkonomer 50 48 41 85
Psykologer 39 35 30 86
Sosiologer 13 11 9 82
Statsvitere 17 16 15 94
Fagpedagoger 20 20 18 90
Veterinærer 21 18 16 89
Farmasøyter 22 17 16 94
Siviløkonomer 100 98 80 82
Sivilingeniører 207 187 146 78
Arkitekter 45 39 29 74
Landbrukskandidater 197 188 160 85
DISTRIKTS
HØG-SKOLEKANDIDATER 379 360 273 76 Herav uten
universitets-eller høgskoleeksamen
i tillegg 202
at reduksjonen i svarprosenten for distriktshøgskolekandidatene har sammenheng med at stadig flere har tatt en annen høgskole- eller uni
versitetseksamen som har bestemt arbeidssituasjonen, og at spørre
skjemaet derfor har passet dårlig for denne gruppen.
1.2 Kjønn og alder
Kvinnene utgjorde 15 prosent av universitetskandidatene og 20 pro
sent av distriktshøgskolekandidatene. Det var store variasjoner
mel-Tabell 1.2 Universitetskandidater og distriktshøgskolekandidater. Antall menn og kvinner som har besvart spørreskjemaet, kvinneandel og gjennomsnittsalder.
Kvinne-Gjennomsnittsalder Antall Antall andel
menn kvinner prosent Alle Menn Kvinner
UNIVERSITETS-KANDIDATER 786 139 15 37 37 38 Filologer (cand.philol.) 96 39 29 40 40 39
Filologer (mag.art.) 12 5 29 39 39 40
Realister 103 18 15 38 39 38
Jurister 88 4 4 38 38 36
Sosialøkonomer 40 2 37 37
Psykologer 17 13 43 39 39 39
Sosiologer 7 2 22 40 38
Statsvitere 14 1 7 38 38
Fagpedagoger 12 6 33 41 40 42
Veterinærer 14 2 13 37 37
Farmasøyter 2 14 88 35 35
Siviløkonomer 73 7 9 35 35 34
Sivilingeniører 140 6 4 36 36 35
Arkitekter 24 5 17 36 37 35
Landbrukskandidater 144 16 10 36 36 35
DISTRIKTS
HØG-SKOLEKANDIDA TER 161 41 20 34 34 34
lom de enkelte utdanningskategoriene. Kvinneandelen - regnet i pro
sent av dem som svarte - varierte fra 88 prosent for farmasøyter til 2 prosent for sosialøkonomer.
Gjennomsnittsalderen gjenspeiler studienes lengde samt hvor lang tid kandidatene har brukt på tidligere studier, militærtjeneste, om
sorgsarbeid, inntektsgivende arbeid o.l. Universitetskandidatene var i gjennomsnitt 37 år i 1984, mens distriktshøgskolekandidatene var tre år yngre, 34 år.
Det er til dels store forskjeller mellom utdanningskategoriene.
Yngst blant universitetskandidatene var siviløkonomer og farmasøy
ter med 35 år i gjennomsnitt. Sivilingeniører, landbrukskandidater og arkitekter var også relativt unge. Eldst var fagpedagogene, 41 år i
gjennomsnitt. Høy gjennomsnittsalder var det også for sosiologer, fi
lologer og psykologer.
Gjennomsnittsalderen for kvinner var stort sett lavere enn for menn hvis vi betrakter de enkelte utdanningskategorier. Kvinnelige univer
sitetskandidater var likevel i gjennomsnitt eldre enn mannlige, fordi en stor andel var filologer, og filologer har en høy gjennomsnitts
alder.
1.3 Mange har tilleggsutdanning
Mange kandidater har tatt flere eksamener ved universiteter eller høgskoler. Tabell 1.3 gir en oversikt.
Tabell l .3 Universitetskandidater og distriktshøgskolekandidater med andre eksamener. I denne tabellen er alle distriktshøgskolekandidatene som har besvart vårt spørreskjema tatt med.
UNIVER-
DISTRIKTS-SITETS- _____ H_e_r_av _____ � ØGSKOLE-Annen utdanning KANDI- Jur- Siviløko- Sivil- Landbr.- KANDI
DATER ister norner ingeniører kand. DATEi<.
Lærertillegg,
Av 925 universitetskandidater har 250 tatt andre eksamener i til
legg til den ordinære. Vi kan imidlertid ikke regne med at disse opp
lysningene er fullstendige. Noen kan ha vært av den mening at f.eks.
et grunnfag ikke er interessant i denne forbindelsen, og har ikke tatt det med. Det har også forekommet at en kandidat har oppgitt flere typer tilleggsutdanning, og vi har bare registrert den viktigste.
Av 273 distriktshøgskolekandidater har 113 hatt tilleggsutdanning.
Det er 71 med annen høgskole- eller universitetsutdanning. Disse er ikke med i de senere tabeller. Vi antar at den andre høgskole- eller universitetsutdanningen som oftest har vært avgjørende for deres yr
keskarriere, og at det derfor ville gi et forvirrende bilde å registrere dem sammen med distriktshøgskolekandidater uten slike eksamener.
Utvidet egen utdanning for distriktshøgskolekandidater dreier seg ofte om høyere revisorutdanning. Disse er med i tabellene.
Når det er registrert grunnfag, mellomfag o.l. på filologer og rea
lister, dreier det seg om fag som kommer i tillegg til de fag som inngår i fagkretsen til embetseksamen. Forholdsvis få kandidater har utvidet sin egen utdanning i utlandet, og disse er spredt på utdan
ningskategoriene. Bare 8 har fullført et annet universitetsstudium i tillegg til det de fullførte våren 1974. Halvparten av disse er sivil
økonomer.