Et vellykket e-demokrati kan sies å være et e-demokrati som lykkes med å mobilisere sine målgrupper til deltagelse i demokratiske prosesser. Men suk-sess i form av resultater kommer ikke av seg selv. Som denne rapportens ana-lyser og beskrivelser viser, har faktisk målrealisering en viss sammenheng med hvorvidt prosjektimplementeringsfasen lykkes. Og særlig hvorvidt aktø-rene forholder seg til vilkåaktø-rene for det gitte e-demokratiprosjektet gjennom mer eller mindre bevisste strategier. Det er vår oppfattelse at et vellykket lo-kalt e-demokrati forutsetter at de forskjellige strategivalg sikrer legitimitet, troverdighet og dermed forankring av prosjektet. Dette ved å vise e-demokratiets relevans i den lokale konteksten – og spesielt i den lokalpolitis-ke konteksten. Den gode strategi antas å være en strategi som oppfyller dette.
Med begrepet forankring vil vi samtidig understreke betydningen av tilpas-ning og kontekstualisering. For at et lokalt e-demokrati skal oppnå forankring er det en forutsetning at det tilpasses sin kontekst. Dette bør avspeiles i konk-rete strategier knyttet til både prosjektets underliggende mål- og
middelfore-———————
37. Videre hadde KrFU egne sider for hvert fylkeslag, men informasjonen begrenser seg til kontaktinformasjon til fylkesstyrene. Unge Høyre og Rød Ungdom hadde ingen egen nett-sider for Agderfylkene i forkant av lokalvalget 2009.
stilling, organisatoriske implementering og omgivelser. Samtidig må disse tre aspektene ses i forhold til hverandre.
Gitt betydningen av kontekstualisering kan det være vanskelig å snakke om entydige suksessbetingelser og effektive strategier for utvikling og imp-lementering av lokale e-demokratiprosjekter. Dette er noe vi vender tilbake til i rapportens siste kapittel. Det betyr allikevel ikke, at det er umulig å trekke frem noen generelle forhold som kommuner og andre involverte aktører i lo-kale e-demokratiprosjekter bør reflektere over og forholde seg aktivt til gjen-nom sine strategivalg.
For det første innebærer det å gjøre prosjektet til kommunens prosjekt, både organisatorisk og teknologisk, samt at prosjektet er tilpasset lokale for-hold og utviser en form for intern forankring og institusjonalisering. For det andre henger dette sammen med hvem som fronter prosjektet. Er det kommu-nens egne folk som fremstår som sentrale aktører eller er det folk utenfra, for eksempel eksterne IT-aktører? Dette kan ha betydning for prosjektets legitimi-tet. For det tredje kan det å sikre lokal(politisk) forankring av e-demokratiprosjektet gjennom formell, politisk tilslutning være en sentral be-tingelse i den sammenhengen. Har politikerne først gitt en formell tilslutning til prosjektet, så vil det være vanskeligere senere å snu og komme med unn-skyldninger for ikke å delta og (finansielt) støtte opp om prosjektet i praksis.
Betydningen av økonomisk handlekraft må ikke ignoreres – men heller ikke overdrives. Samtidig vil formell politisk tilslutning også ha en signalverdi overfor omgivelsene og ikke minst målgruppene som kan bidra til å under-bygge prosjektets legitimitet og derved stimulere til interesse og deltagelse.
Det å bygge videre på noe eksisterende fremfor å ha store ambisjoner om å etablere noe helt nytt – teknisk så vel som demokratisk – gjennom implemen-tering av e-demokrati er enn videre et aspekt som i denne rapporten trekkes frem som et forhold, involverte aktører bør reflektere over. Fallgruvene er som regel større og ikke minst ukjente når man begir seg inn i nytt farvann.
For et e-demokratiprosjekt som er direkte relatert til en kommune kan det videre anbefales at kommunen betrakter sitt lokale e-demokrati i sammenheng med sin rolle som tjenesteinstitusjon. Begrunnelsen er, at borgere generelt er mer opptatt av kommunal service enn kommunal politikk. Ved å vise sam-menhengen mellom lokaldemokrati og service, vil borgerne i større grad kun-ne forstå relevansen av å delta i e-demokratiet. Å gjøre prosjektet til kommu-nens prosjekt innebærer videre en oppfordring til ikke alene å satse på frivillig dugnadsarbeid, selv om det kan være en attraktiv løsning ut fra økonomiske og idealistiske hensyn.
Implementering av prosjekter vil i varierende grad være avhengig av per-sonlig engasjement. En engasjert pådriver vil kunne overføre sitt engasjement i prosjektet til andre og dermed sikre legitimitet. Særlig vil dette være et gode i de tilfelle der prosjektets suksess betinges av en endring i vaner og hold-ninger. Spørsmålet er hvordan dette personlige engasjement skapes – ildsjeler
henger sjelden på trær. En av flere forutsetninger er at ledelsen og de organi-satoriske rammebetingelsene gir plass til pådriveren. Dette henger sammen med enda et mulig kjennetegn ved den gode strategien, nemlig betydningen av et fleksibelt og åpent prosjekt. Implementeringsprosessen og prosjektet må kunne respondere på endringer i konteksten og den dynamiske utvikling, som utspiller sig på IKT-feltet. Det skal være plass til de gode ideer, som dukker opp underveis, og det skal være mulig å tilpasse seg endringer og nye mulig-heter i omgivelsene. Dette forutsetter en skrittvis iverksettelse, samt at nye ideer, mål og samarbeidsformer oppfanges underveis og tilpasses den lokale konteksten. Dermed også sagt, at et ferdig utviklet konsept som innebærer langsiktig planlegging med stramme tidsfrister og mange forhåndsdefinerte mål og midler kan være en iverksettelsesbarriere. Spesielt er dette viktig å ha i mente når e-demokratiprosjektet er omfattende med ambisiøse mål på mange områder og involverer mange ulike aktører gjennom nettverksorganisering. I det motsatte tilfelle, der prosjektet er avgrenset i omfang og involvering av ulike aktører er begrenset, kan det være gode argumenter for å ha en mer ra-sjonell tilnærming til utvikling og implementering.
Endelig, ekstern og kommersiell IKT-ekspertise er ofte nødvendig i imp-lementering av lokalt e-demokrati. I den forbindelse er det viktig å være be-visst på betydningen av lokalkunnskap: å forstå den kommunale arena, det politiske spill, ulike målgrupper, omgivelsene eller motsetningen mellom kommersielle hensikter og ideelle, demokratiske hensikter. Dette fordrer sam-tidig en demokratisk bevissthet, hvilket innebærer at aktørene har gjort seg noen tanker om hvilke demokratiske aspekter prosjektet skal underbygge – eller strebe etter – hvilket også må ses i forhold til omgivelsene. I relasjon til omgivelsene for lokale e-demokratiprosjekter påpeker den forutgående analy-sen betydningen av å være realistisk i forhold til det reelle etterspørselsbehov (på demokratiske deltagelsesarenaer) samt å tenke igjennom hvordan prosjek-tet kan tilnærme seg «markedet» på en strategisk måte.