6.1 Konklusjon
Til tross for lærerens nøkkelrolle i dagens kunnskapssamfunn, er det en generell oppfatning av at læreryrket har lav status i Norge. Lærerutdanningen har i flere land problemer med å tiltrekke seg mange nok og godt kvalifiserte lærere. Som en del av flere tiltak for å styrke grunnskolelærerutdanningen ble det i 2016 innført et krav om minimum snittkarakter 4 i matematikk fra videregående skole for opptak til studiet. Dette kravet for opptak til grunnskolelærerutdanningen har imidlertid møtt mye motstand og mange har stilt seg kritiske til hvorfor kravet er knyttet til matematikk og ikke til for eksempel norsk. I denne oppgaven ønsket vi derfor å besvare vår problemstilling om hvilken betydning karakterer fra videregående skole har for prestasjoner i grunnskolelærerutdanningen. Vi har spesielt rettet fokuset mot betydningen av studentens matematikkbakgrunn. Dette for å belyse om det nye karakterkravet i matematikk er hensiktsmessig med tanke på å styrke den faglige kvaliteten på studentene, øke gjennomstrømningen og redusere frafallet i utdanningen.
I vår empiriske analyse finner vi klare sammenhenger mellom studentenes karaktersnitt fra videregående skole og karakterene som oppnås i grunnskolelærerutdanningen. Karakterer i matematikk fra videregående skole synes imidlertid ikke å ha større effekt på studentenes karakterer i grunnskolelærerutdanningen enn andre inntakskarakterer. Når det gjelder matematikk finner vi likevel et annet interessant funn. Studenter med bakgrunn fra programfag i matematikk (avansert matematikk) fra videregående skole oppnår generelt bedre karakterer enn studenter med bakgrunn fra fellesfaget praktisk matematikk. Vi finner også signifikante effekter av karaktersnitt fra videregående skole og det å ha bakgrunn fra programfag i matematikk på studentenes studieprogresjon. Studentenes matematikkarakter fra videregående skole ser ikke ut til å spille en større rolle for progresjon i grunnskolelærerutdanningen enn andre inntakskarakterer.
Sett i lys av den aktuelle debatten angående opptakskrav til grunnskolelærerutdanningen har vi også undersøkt konsekvenser av innføring av fire alternative opptakskrav til grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til et krav om minimum karakteren 4 i matematikk har vi konstruert tre andre opptakskrav: krav om bestått programfag i matematikk (avansert matematikk), krav om minimum karakteren 4 i norsk og krav om minimum 40 skolepoeng. Vi har belyst mulige konsekvenser av disse opptakskravene på studentenes inntakskarakterer,
andre søkerkarakteristika, karakterer som oppnås i grunnskolelærerutdanningen og studieprogresjon. Vi finner at et krav om minimum karakteren 4 i norsk og et krav om minimum 40 skolepoeng, i størst grad vil bidra til en økning i det faglige nivået blant studentene. Med tanke på studieprogresjon er det ingen av de konstruerte opptakskravene som skiller seg ut i positiv retning. Alt tatt i betraktning er et krav om minimum karakteren 4 i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen ikke det mest hensiktsmessige, med tanke på å styrke den faglige kvaliteten på studentene, øke gjennomstrømningen og redusere frafallet i utdanningen.
Det er også verdt å merke seg at størsteparten av variasjonen i karakterer og progresjon i grunnskolelærerutdanningen ikke kan tilskrives karakterer fra videregående skole. Det tyder på at motivasjon, studievaner samt innholdet i og kvaliteten på undervisningsopplegget i grunnskolelærerutdanningen spiller en vel så viktig rolle for studentenes prestasjoner som inntakskarakterer.
Likevel kan vi basert på våre funn for det første konkludere med at karakterer fra videregående skole har betydning for studentenes prestasjoner i grunnskolelærerutdanningen. For det andre konkluderer vi med at matematikkarakterer ikke har større betydning for prestasjoner på grunnskolelærerutdanningen enn andre inntakskarakterer. Resultatene våre fra vurderingen av ulike opptakskrav kan tyde på at dersom man ønsker å styrke den faglige kvaliteten på studentene, øke gjennomstrømningen og redusere frafallet i utdanningen uten at dette gir for store rekrutteringsutfordringer, vil et krav om minimum karakteren 4 i norsk eller et krav om minimum 40 skolepoeng være mer hensiktsmessig enn et skjerpet karakterkrav i matematikk.
Oppgavens resultater vil kunne ha implikasjoner for videre politikkutforming og være et nyttig bidrag til forskningslitteraturen som allerede eksisterer på området.
6.2 Forslag til videre forskning
I løpet av arbeidet med oppgaven har det også dukket opp nye problemstillinger og interessant litteratur som kunne vært spennende og fulgt opp, men som faller utenfor rammene av vår oppgave. Det er liten tvil om at det trengs mer kunnskap om hva som kan bidra til å øke statusen til og kvaliteten på grunnskolelærerutdanningen. Vi håper vår oppgave kan inspirere til mer forskning på dette området. I det følgende vil vi peke på noen problemstillinger som kan være interessante for videre forskning.
Vi har tidligere vist til forskningslitteratur som undersøker viktigheten av observerte egenskaper ved lærerne for elevresultater. Egenskaper ved lærere som ofte blir vurdert er erfaring, ansiennitet, utdanningslengde og karakterer. Sett i lys av karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen og våre funn, ville det vært interessant å studere sammenhengen mellom lærerens matematikkbakgrunn og elevresultater i flere fag. I vår studie finner vi ingen tegn til at karakterer i matematikk er av større betydning for karakterer som oppnås i grunnskolelærerutdanningen enn karakterer i andre fagområder på VGS. Likevel kan det tenkes at egenskaper ved læreren som for eksempel matematikkarakter fra VGS og GLU, fordypning i matematikk og videreutdanning i matematikk kan ha betydning for elevresultater.
Det ser ut til at karaktersnittet på VGS er den variabelen som har størst betydning for karaktersnittet i GLU for studentene som studerer GLU 1.-7. trinn, mens det å ha hatt programfag i matematikk har størst betydning for resultatene til de som studerer GLU 5.-10.
trinn. På bakgrunn av dette kunne det vært interessant å studere om det er hensiktsmessig å innføre ulike krav for opptak til grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. I flere andre land er det vanlig å benytte ulike krav for opptak til de forskjellige lærerutdanningene.
Studien vår undersøker heller ikke betydningen av andre typer opptakskriterier enn de som baserer seg på bakgrunn fra videregående skole. Som vi har sett tidligere i oppgaven gir forskningslitteraturen til dels motstridende funn når det gjelder sammenhengen mellom ulike typer opptakskriterier som ikke baserer seg på karakterer og prestasjoner i høyere utdanning.
Byrnes, Kiger, & Shechtman (2003) finner at prestasjoner i et gruppeintervju er en bedre predikator for suksess i læreryrket enn akademiske resultater fra videregående skole. Videre finner Caskey, Peterson og Temple (2001) en sterk korrelasjon mellom anbefalingsbrev og suksess på lærerstudiet. Selv om flere studier viser at opptakskriterier som ikke baserer seg på karakterer kan være hensiktsmessig, har vi allerede sett at forskningslitteraturen synes enig om at en kombinasjon av ulike opptakskriterier er nødvendig. Om det er hensiktsmessig å innføre andre typer opptakskriterier for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen i Norge er derfor også et interessant spørsmål.