Styringsdokumentene for skolen uttrykker først og fremst en prinsipiell erklæring om at undervisningen skal være tilpasset. Det sies lite konkret om innhold, organisering og hvordan tilrettelegge for tilpasset opplæring. Funn i mitt materiale viser at begrepet er lite definert og praksisanvisende og overlater til skolen selv å utarbeide praksis og hvordan forstå begrepet. Dette gjør skolen, foreldre og elever til aktører og ansvarlige for gjennomføring av prinsippet. Utfordringer er å finne løsninger i
arbeidet med tilpasset opplæring, slik at spenningsforholdet mellom læreplanens intensjoner og individuelle behov reduseres. Undersøkelsesskolen har organisert aldersblandede faggrupper for å møte krav i læreplan og samtidig ivareta den enkelte elev. Gruppene er fleksible, ved at elevene kan bytte ved behov og være på ulik nivåer i forskjellige fag. Funn viser likeverdig deltagelse for all elever. Aldersblandede faggrupper ser ut til å forhindre stigmatisering av §-elever, og sorterer ikke elevene ut avklasserommet
Gjennom kriteriet inkluderende fellesskap viser elevene tilhørighet til skolen. Det utveksles kunnskap og erfaringer mellom eldre og yngre elever. Aldersblandingen gir bekjentskaper på tvers av alder, og bidrar til trygghet når yngre og eldre elever omgås i naturlige settinger i skolens virksomhet Funn viser at det er etablering og muligheter for utvikling av gode jevnalderrelasjoner og for gode relasjoner mellom elev og lærer.
Aldersblandingen gjør at lærerne må involvere seg i den enkelte elev for å kunne gi et tilrettelagt undervisnings tilbud. Kriteriet om at opplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes kompetanse og erfaring. Funn viser at elevene opplever å utnytte sine kunnskaper og erfaring i samarbeide med eldre og yngre elever og at
aldersblandingen sikrer faglig bredde. Det kan tyde på at aldersblandede grupper har variasjon og bredde som gir rom for flere elever å foreta akademisk selvvurdering, og erfare seg som flinkere enn vanlig aldershomogene klasser, en
Big-Fish-Little-pond-effect(Skaalvik og Skaalvik 1996). Funn viser at elevene har større forventninger til å mestre og attribuerer læring til egen innsats.
Forskningsmaterialet viser at elevene aksepterer hverandres ulikheter, og mye kan tyde på at spesialundervisningen og de spesielle elevene har blitt en naturlig del av mangfoldet. De tilkjennegir og aksepterer hverandre slik de er og opplever likhet og likeverd. Derimot viser funn at skolens redsel for å stigmatisere, kan redusere forventninger og krav til faglige ferdigheter hos elevene. Gjennom differensiering, temaundervisning og individuell veiledning, har skolen fokus på undervisningens form En foreldreinformant uttrykker bekymring i forhold til skolens mulige mangel på faglig vektlegging med tanke på overgang til ungdomsskolen. Dette kan ha å gjøre med skolens mindre vektlegging på faglig struktur, dybde og progresjon. I
kjølevannet av dette kan elever som har særskilte behov tape, fordi slike elever ofte profiterer på struktur og forutsigbarhet. Det at elevene kan oppleve å forholde seg til mange lærere pga de ulike faggruppene utover kontaktlærer, kan også gi skolen en utfordring i forhold til kontinuiteten. Jo flere lærere som er involvert i elevenes faglige utvikling og progresjon, særlig i forhold til § 5.1- elever, jo vanskeligere kan det være å kvalitetssikre opplæringen. Funn viser at skolen likevel ser ut til å ha etablert et tett samspill mellom normal – og spesialundervisning.
Sosiale forankringer, eksempelvis å være eldst på skolen, er et viktig grunnlag for utvikling av identitet. Funn viser at aldersblanding kan redusere kollektive erfaringer.
Det er likevel viktig å trekke frem at læringsfellesskapet med elever organisert i aldersblandede grupper, ser ut til å tvinge frem en pedagogisk tilrettelegging som fremmer elevers betydning for hverandre. Et viktig funn som er sentralt for
gjennomføring av tilpasset opplæring. Både foreldreinformantene og elevene gir klare uttaleser på at skolen tar utgangspunkt i elevens kompetanse og erfaring, som også er et viktig kriterium for tilpasset opplæring.
Funn viser at elevenes planlegging kan ha en karakter av å velge ut fra en meny, mer enn aktiv og konkret involvering. Skolen bør i lys av dette, vurdere de ulike arenaene de har for deltagelse og se om de gir reel mulighet eller bare er et ”spill for galleriet”.
Funn viser at skolen formidler en systematisk og strukturert organisering av
tilbakemeldinger, noe foreldrene og elevene bekrefter. Det fremkommer funn i data materialet som forteller om behov for tydeligere forventninger og rammer for samarbeid hjem/skole.
Min studie viser at utarbeidelse og bruk av kriterier er en måte å kvalitetssikre skolens tilrettelegging av tilpasset opplæring. Gapet mellom idealer og realiteter i skolen kan reduseres ved at kriteriene for tilpasset opplæring brukes som en indikator for skolens virksomhet. De kan være med på å konkretisere og realisere tilpasset opplæring i klasserommet. Studien viser at på den ene side kan mye tyde på at de fleste elever profiterer på at kvaliteten på vanlig undervisning forbedres, og at aldersblandede grupper er en organiseringsform som fungerer som en fruktbar tilnærming. Det kan se ut som om aldersblandedegrupper gjennom sin fokus på mangfoldet og aksept for ulikheter, skaper aktiviteter og etablerer bekjentskaper som gir en trygg og god
relasjon mellom elever. Organiseringen rundt aldersblandedegrupper, ser også ut til å ha etablert rutiner som gir gode relasjoner mellom elev/lærer. På den andre siden viser studien at aldersblandet organisering krever en tydelig styring og ledelse fra lærernes side som undersøkelsesskolen bør vektlegge i sterkere grad. Aldersblanding som organiseringsform kombinert med elevsamtaler og individuell tilrettelegging, er et mulig skritt på veien for å gjøre tilpasset opplæring realiserbart. Så er det kanskje slik at aldersblanding fungerer som et ledd i tilpasset opplæring, og kan være en måte å nærme seg et opplæringsideal hvor ingen er utenfor, men alle innenfor?