Utgangspunktet for dette prosjektet var spørsmålet om hvordan samspillet i en gruppe av mennesker fungerer, der hver og en forvalter sin respektive kunnskap, en kunnskap som er uunnværlig for å løse det konkrete problem gruppen i fellesskap står overfor.
Spørsmålsstillingen gjør seg gjeldende i tilknytning til fremveksten av en ny økonomi i arbeidslivet, en økonomi der kunnskap er kapital. Forvaltningen av denne kapitalen krever kommunikasjon som arbeidsredskap, og mitt fokus under studien av strykekvartetten har vært å karakterisere kulturen for denne kommunikasjonen.
Bidragene jeg redegjorde for i forrige kapittel belyser på ulike måter spørsmål i tilknytning til kunnskapsøkonomi og organisering av arbeidet som gjøres innenfor denne. I forhold til min studie av strykekvartetten har jeg imidlertid pekt på flere begrensninger ved bidragene. De psykologiske bidragene ser ut til å mangle et kulturelt perspektiv, et perspektiv jeg har hevdet er nødvendig å ta i betraktning for å forstå kommunikasjon som arbeidsredskap. På den andre siden gjør ikke de bidrag som i utgangspunktet fokuserer på organisasjonskultur, en problematisering av kulturen for kommunikasjon. Mange av disse bidragene hevder at kommunikasjon er vesentlig i en kunnskapsorganisering, men deres utredning stopper nettopp ved det. Mintzberg skriver for eksempel at kommunikasjon er høyst nødvendig, men forbundet med svært høye transaksjonskostnader. Det er med andre ord et fokus på kommunikasjon, men han problematiserer ikke kulturen for den. I de tilfeller der begrepet kommunikasjonskultur er brukt, ser det ikke ut til at begrepet er tillagt noe mer presist innhold. Et delvis unntak er Hoff-Leirvik som aktivt gjør bruk av begrepet, men også her uten å definere det nærmere.
Slik jeg ser det kan denne studien av en strykekvartett nettopp være belysende i forhold til litteraturen som er gjennomgått i kapittel 7, selv om utgangspunktet er gjort i en kvartett som idealtilfelle. Ved å ta utgangspunkt i en velfungerende kvartett og med et fokus på å avdekke hvordan deres arbeidsmåte er knyttet opp mot translokale forhold, kan det forhåpentlig være mulig å kaste lys over mer generelle forhold. Kvartetten har opparbeidet en kultur for kommunikasjon som gjør det mulig å utføre deres arbeid. De opererer med et nyansert demokratisk styre med en etablert oppfatning av vetorett som sikrer deres integritet.
De har utviklet en dynamisk form for ledelse der de kan veksle mellom en flat struktur og et mer hierarkisk styre, uten at det går på bekostning av deres mulighet til meningsytring og deltakelse. Jeg har også pekt på deres sterkt kollektive orientering som må oppfattes som
kroppsliggjort, samt at de aktivt arbeider med sin kommunikasjonsform. For kvartettens del er denne kommunikasjonskulturen essensiell for deres virke, et forhold vi bør anta også er gjeldende i andre liknende grupper i arbeidslivet.
Tanken er muligens utopisk, men sett at behandlingsgruppen jeg skisserte i første kapittel kunne arbeide etter et partitur? Partituret fremsatte jeg som et utgangspunkt for kvartettens kollektive orientering. Kvartettens partiturorientering innebærer at de er fokusert like mye mot de andres stemmer som sin egen, og på denne måten tilpasser sin egen fremførelse i forhold til de andres. Hvis behandlingsgruppen kunne lese av et partitur og orientere seg om hverandres kunnskap, hvordan ville bildet sett ut da? Kunne en psykolog orientere seg i forhold til de andre kunnskapsgrenene i behandlingsgruppen, og motsatt?
Antakelig ikke, da hver av kunnskapsgrenene krever lengre spesialiserte utdanninger. Men i forlengelsen av dette eksemplet med partituret ligger det i kvartetten en mental innstilling henimot det kollektive, en mental innstilling som en hvilken som helst kunnskapsorientert gruppe kan dra nytte av. Det dreier seg om å forene kunnskap, ikke å påtvinge ens egen.
Målet både for kvartetten og behandlingsgruppen, er å gjøre det individuelle kollektivt.
I oppgavens siste kapittel vender jeg også tilbake til det metodiske spørsmålet jeg innledet oppgaven med. Hvordan skal en gjøre en studie av denne formen for samhandling?
Jeg fant det interessant å utvikle en metode inspirert av Dorothy Smith, og institusjonell etnografi. I utgangspunktet, som følge av min aktive periode som fiolinist, hadde jeg i store grad allerede en forståelse av kvartettens arbeidsmåte. Ved å forfølge institusjonell etnografi som metode har jeg imidlertid aktivt konfrontert denne førforståelsen samtidig som jeg har kunnet dra nytte av inngående kjennskap til forskningsfeltet. I forhold Murnighan og Conlons studie av britiske kvartetter har jeg kommentert flere betenkeligheter ved deres frengangsmåte. Det er flere tegn som tyder på at deres karakteristikker av kvartettene ikke tilstrekkelig er forankret i kvartettmedlemmenes egen virkelighet, og derfor ikke gir et tilstrekkelig bilde av det arbeidet kvartettene faktisk gjør. Det kan på den andre siden innvendes at jeg i min studie har vært for nært knyttet til feltet og derfor mangler en nødvendig distanse. Min oppriktige erfaring er imidlertid at med institusjonell etnografi som metode, har jeg konfrontert og utvidet min kunnskap mer enn jeg har fått bekreftet allerede etablerte antakelser. Institusjonell etnografi ser på denne måten ut til å være en egnet metodisk fremgangsmåte ved studier av felt som for forskeren i utgangspunktet er godt kjent.
Kort oppsummert ser jeg dette prosjektet som verdifullt hovedsakelig av to grunner.
Jeg har satt søkelyset på kommunikasjonskultur som essensielt ved arbeidet i en kunnskapsorganisering, og skissert hvordan et idealtilfelle utfører dette. Jeg har også skissert
en metodisk fremgangsmåte for hvordan gjøre studier av denne formen for interaksjon. Som hevdet flere steder er dette kun en studie av et idealtilfelle. Jeg håper imidlertid at studien kan tjene som inspirasjon både metodisk og tematisk i eventuelle videre studier av organisasjonskultur.
Litteraturliste
Alvesson, Mats (2002), Organisasjonskultur og Ledelse. Oslo: Abstrakt forlag
Andersen, Heine (1996), “Jürgen Habermas“. I Andersen, Heine og Lars Bo Kaspersen (red.) Klassisk og morderne samfundsteori. (349-366) København: Hans Reitzels Forlag
Bakka, Jørgen Frode og Egil Fivelsdal (2004). Organisasjonsteori. Struktur, kultur, processer. København: Handelshøjskolens Forlag
Benestad, Finn (1985), Musikklære. Skien: TANO
Blum, David (1986), The art of Quartet Playing, the Guarneri quartet in conversations with David Blum. New York: Cornell Uniersity Press
Bourdieu, Pierre (1990), The Logic of Practice. Cambridge: Polity Press
Bourdieu, Pierre (1995), Distinksjonen, En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax Forlag AS
Bukatko, Danuta and Marvin W. Daehler (2001), Child Development, A Thematic Approach.
New York: Houghton Mifflin Company
DeVault, Marjorie L. and Liza McCoy (2006), “Institutional Ethnography: Using Interviews to Investigate Ruling Relations”. I Smith, Dorothy (red.) Institutional Ethnography as Practice. (15-44) Oxford: Rowman & Littlefield Publishers, Inc
Diamond , Timothy (2006), ““Where Did You Get the Four Coat, Fern?” Participant
Observation In Institutional Ethnography”. I Smith, Dorothy (red.) Institutional Ethnography as Practice. (45-63) Oxford: Rowman & Littlefield Publishers, Inc
Ehrenreich, Barbara (2005). Bait and Switch. The (futile) pursuite of the american dream.
New York: Owl Books
Engelstad, Fredrik, Jørgen Svalund, Inger Marie Hagen og Aagoth Elise Storvik (2003), Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Foucault, Michel (1999), Diskursens orden. Oslo: Spartacus Forlag AS
Habermas, Jürgen (1999). Kraften i de bedre argumenter. Oslo: Ad Notam Gyldendal Janis, Irving L. (1972). Victims of Groupthink. A psychological study of foreign-policy decisions and fiascoes. Boston: Houghton Mifflin Company
Kalleberg, Ragnvald (1996), ”Forskningsopplegget og samfunnsforskningens dobbeltdialog”.
I Holter, Harriet og Ragnvald Kalleberg (red.) Kvalitative metoder i samfunnsforskning. (26-27) Oslo: Universitetsforlaget.
Layder, Derek (1994), Understanding Social Theory. London: Sage Publications Inc
Lukes, Steven (1974), Power. A Radical View. Basingstoke: Macmillan Publishers
Lysgaard, Sverre (2001), Arbeiderkollektivet. En studie av de underordnedes sosiologi. Oslo:
Universitetsforlaget
Mintzberg, Henry (1995a), “The Professional Context”. I Mintzberg, Henry, James B. Quinn and Sumantra Ghostal (red.) The Strategy Process. (659-683) London: Prentice Hall
Mintzberg, Henry (1995b), “The Innovation Context”. I Mintzberg, Henry, James B. Quinn and Sumantra Ghostal (red.) The Strategy Process. (684-714) London: Prentice Hall
Mintzberg, Henry (1995c), “The Structuring of Organizations”. I Mintzberg, Henry, James B.
Quinn and Sumantra Ghostal (red.) The Strategy Process. (350-371) London: Prentice Hall Moghaddam, Fathali M. (1998), Social Psychology: Exploring universals across cultures.
New York: W.H. Freeman and Company
Rounds, David (1999), The Four & The One. In Praise of String Quartets. Fort Bragg: Lost Coast Press
Said, Edward (2005), Musikalske Betraktninger. Oslo: Pax Forlag
Schei, Edvin (2003), ”Makt i lege–pasientforholdet”. I Fugelli, Per, Grete Stang og Bente Wilmar (red.) Makt og Medisin, Makt og Demokratiutredningen 1998-2003. Rapportserien Nr. 57 (133-156) Oslo: Unipub
Sennett, Richard (2001), Det Fleksible Mennesket, personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen. Bergen: Fagbokforlaget AS
Silverman, David 2001, Interpreting Qualitative Data. London: Sage
Smith, Dorothy E. (2005), Institutional Ethnography: a sociology for people. Oxford:
AltaMira Press
Smith, Dorothy E. (2006), Institutional Ethnography as Practice. Oxford: Rowman &
Littlefield Publishers, Inc
Steinhardt, Arnold (1998), Indivisible by Four, a string quartet in pursuite og harmony. New York: Farrar, Stratus and Giroux
Stenstadvold, Karl (1965), Kammermusikk – Samspill, Noen råd og vink for amatører. Oslo:
H.Aschehoug & CO
Strand, Torodd (2007), Ledelse, Organisasjon og Kultur. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad
& Bjørke AS
Sørhaug, Tian (2004), Managementalitet og autoritetens forvandling. Oslo: Fagbokforlaget.
Taylor, Charles (1998), Autentisitetens Etikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag AS
Thompson, Paul and David McHugh (2002), Work Organisations. A Critical Introduction.
Basingstoke: Palgrave
Ulrich, Homer (1961), Chamber Music, the growth & practice of an intimate art. New York:
Columbia University Press.
Weber, Max (2000), Makt og Byråkrati. Oslo: Gyldendal
Widerberg, Karin (2001), Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo:
Universitetsforlaget
Østerberg, Dag (1997), Fortolkende Sosiologi II. Oslo: Universitetsforlaget AS
Andre kilder
Langvik, Eva, Linn Slettum Bjerke og Marte Pettersen Buvik (2006), Polyphony in
Organiztional Teamwork. What kind of impact does Polyphony have on learning processes?
Paper for the 22nd EGOS 2006 Colloquium, The University of Bergen an the Rokkan Center, 6 july – 8 july, Bergen. (Upublisert notat)
NESH (2006), Forskningetiske Retningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniore, Juss og Teologi. De Nasjonale Forskningsetiske Komiteer.
Sandbakken, Are (2003), Den komplette kammermusiker, en kammermusikers utfordringer.
Utgitt som kompendium til kammermusikkstudenter på masternivå ved Norges Musikkhøgskole. (Upublisert notat)
Referanser til internettsider URL 1:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=GenerellArtikkel&cid=1132069300622&pa gename=skikt%2FGenerellArtikkel%2FVis_i_opprinnelig_menypunkt (Lesedato 23.03.07)
URL 2:
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Ryddemappe/423827/423828/423872/423873/4 23886/Statlig-informasjonspolitikk---hovedprinsipper.html?id=424477 (Lesedato 23.03.07) URL 3:
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-I/231606/259397/259421/t-1214_informasjons-og_kommunikasjonspolicy.html?id=259422 (Lesedato 23.03.07)
URL 4:
http://www.kunne.no/upload/Gamle%20publikasjoner/Nedtegnelser/Samhandlingens%20etho s%20N0500_Hoff-Leirvik.pdf (Lesedato 07.05.07)
Referanser til tidsskrifter
Gulowsen, Jon (1997) ”Sangkor og fellesskap: musikken eller dirigenten i sentrum?”.
Samtiden, nr. 2: 120-128
Murnighan og Conlon (1991), ”The Dynamics of Intense Work Groups: A Study of British String Quartets”. Administrative Science Quarterly, Nr. 36: 165-186
Widerbrg, Karin (2006 ) “Tiredness in the Light of Institutional Ethnography”. Sociologisk Forskning, Nr. 3: 74-81
Andre medier:
Adresseavisen 26.09.05 Bergens tidende, 02.06.2005 Klassekampen. 04.04.2006 NRK Dagsrevyen 11.01.07
Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt
Oppgaven inneholder 35.798 ord.