AVSLUTNING

I denne oppgaven har jeg sett på hvilken effekt COS-P veiledning fra barnevernspedagoger kan ha for familier med lettere tilknytningsutfordringer. Gjennom tematisk analyse av tre utvalgte artikler har jeg funnet både positive og utfordrende sider ved

familieveiledningskurset. Kvalitativ metode med utgangspunkt i litteraturstudie har gitt meg et dypdykk i tre kvalitative studier hvor de tar for seg effekten av COS-veiledning. Ved bruk av Bowlbys tilknytingsteori og Antonovskys salutogenese har jeg drøftet funnene i artiklene, samt kommet med egne refleksjoner rundt dette.

COS-P er et foreldreveiledningskurs som er blitt mer og mer utbredt i både Norge og verden.

Kurset bygger på Circle of Security, og gjennomføres både i grupper og individuelt. Foreldre har etter endt kurs opplevd mer mestring i foreldrerollen, samt utviklet høyere grad av

mentalisering. Dette har ført til at de forstår følelsene til barna bedre, og kan handle ut ifra denne bevisstheten. Foreldre har også utviklet knagger å henge verktøy på, som har ført til at de ikke bare har blitt forklart hvordan man skal gjøre ting, men heller fått verktøyene til å finne ut av situasjoner selv. Kursets oppbygging består av både selve metoden og den relasjonelle konteksten. Selv om COS-P springer ut fra en dyktig modell som Circle of Security, ville ikke foreldre hatt den positive effekten av kurset hvis ikke veilederne var der for dem følelsesmessig. Man lærer best i trygge omgivelser, og det settes derfor stort press på veilederne og den jobben de skal gjøre. De må ha den faglige kunnskapen på plass, samtidig som de er en trygg, tilstedeværende veileder. COS-P har også hatt en positiv effekt for barna gjennom at foreldrene har utviklet seg. Vi ser dermed at dette er et foreldreveiledningskurs som kommer hele familien til gode, og er med på å sørge for at barn får den trygge

tilknytningen de bør ha.

Vi har også sett på de utfordrende sidene ved COS-P. Utfordringer som foreldre følte på var at innholdet i kurset kunne både være forvirrende, lite detaljert og ikke inneholde nok eksempler. Det gjør at de ikke får skapt de knaggene de trenger, og får ikke møtt barnet på den måten det trenger. Utfordringer veileder møter på er at det ikke er nok tid, noe som går ut over kursets innhold og deres veilederstil. Vanskeligheter veilederne knyttet til foreldrene var når det kun var en forelder som gjennomførte kurset, og hvis en eller begge foreldrene hadde omfattende psykisk helse. Den viktigste løsningen på disse utfordringene var å skape mer tid og plass i arbeidsdagen til veilederne. Det kan da ha en videre positiv innvirkning på hvor

omfattende kurset kan være, hvor mye detaljer det er tid til å gå innpå og det er mer tilrettelagt for ivaretakelse av deltakerne. Samtidig bør det også være fokus på at det skal oppfordres og prøves at begge foreldrene er med på kurset for å få fult utbytte.

Gjennom forskning på disse tre artiklene sett opp mot Bowlbys tilknytningsteori og Antonovskys Sense of Coherence ser vi at foreldre er svært fornøyde med kurset. Det er mange positive effekter av kurset som har bidratt til bedre miljø og utvikling for barnet.

Veiledning fra barnevernspedagoger krever mye fra veileder, men er en god måte å sørge for at barn får den trygge tilknytningen de trenger. COS-P er et nyttig

foreldreveiledningsprogram så samt det gjennomføres innenfor trygge rammer, og er tilrettelagt for de familiesammensettingene som er til stede.

Det har i denne oppgaven blitt laget begrensninger siden det er en bacheloroppgave.

Hovedfokuset har vært på veiledning fra barnevernspedagoger, og i en setting hvor COS-P gjennomføres som gruppeveiledning. Positive og utfordrende sider har blitt avgrenset til få, men viktige punkter. I en eventuell masteroppgave kunne en interessant innfallsvinkel vært å undersøke grundigere hvor avgjørende det er for resultatet at begge foreldrene deltar på kurset. Dette kunne blitt gjort gjennom intervju av foreldrepar hvor både begge har deltatt og kun én har gjennomført.

Referanseliste

Andersen, H. (2013). Jürgen Habermas og Axel Honneth. I Klassisk og moderne samfundsteori (5. utg.). Hans Reitzels forlag. *Kap. 19, 29 sider

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Gyldendal akademisk. *16 sider

Aveyard, H. (2019). Doing a literature review in helth and social care (4. utg.). open university press.

Barnevernloven. (1993). Lov Nr. 15 om barneverntjenester. Lovdata.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=barnevernloven

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2020). Hva er tilknytning? Norsk Psykolog Forening. https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hva-er-tilknytning *6 sider

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving (6. utg.). Gyldendal akademisk. *267 sider Garneng, F. (2015). Hvordan utvikle gode relasjoner?

https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen/hvordan-utvikle-gode-relasjoner *1 side Hoffman, K., Cooper, G., Powell, B., & Benton, C. M. (2017). Trygge barn, Hvordan

Trygghetssirkelen for foreldre kan bidra til å fremme barns tilknytning, emosjonelle motstandskraft og frihet til å utforske. Gyldendal akademisk. *82 sider

Holmes, J. (1993). John Bowlby & Attachment Theory. Routledge. *247 sider

Menneskerettsloven. (1990). Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8

Michelet, C., & Klevan, T. (2020). Økt mestring og ro i hverdagen. 4, 252–271. *19 sider Pettersen, R. C. (2019). Oppgave skrivingens veileder og førstehjelp for bachelorstudenter (2.

utg.). Universitetsforlaget. *196 sider

Reay, R. E., Palfrey, N., Bragg, J., Kelly, M., Ringland, C., & Bungbrakearti, M. (2019).

Clinican Perspectives on the Circle of Security-Parenting (COS-P) Program: A Qualitative Study. Australian and New Zealand journal of family therapy, 40(2), 242–

254. *12 sider

Rye, M., & Eng, H. (2021). Circle of Security (COS) International—Parenting (COS-P) (2.

Utg). 1(1). https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/circle-of-security-cos-international-parenting-cos-p-2-utg/ *16 sider

Samdal, O., Wold, B., Harris, A., & Torsheim, T. (2017). Stress og mestring (IS-2655).

Helsedirektoratet.

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/stress-og- mestring/Stress%20og%20mestring.pdf/_/attachment/inline/11df8af9-831e-4535-aaef-43178fa9b389:faf7b30a63b6004ff91eb7d4bbf2c6a89c4d4718/Stress%20og%20mestri ng.pdf *51 sider

Skårderud, F., & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering—Ett nytt teoretisk og terapeutisk begrep. 128: 1066-1069(9). https://tidsskriftet.no/2008/05/kronikk/mentalisering-et-nytt-teoretisk-og-terapeutisk-begrep *5 sider

Stai, S. (2020). Omsorg for barn i barnehage. https://ndla.no/subject:1:03e810db-3560-47b5-

a5f6-e7afe1d0a2d6/topic:1:283ddec5-923c-412c-b880- cf71f42516d2/topic:1:9322a793-9ea0-4bf5-ab40-29d2811415c6/resource:0b0bebdc-591e-47e6-8b3a-bcfc9c022643 *2 sider

Stai, S. (2021, juni 21). Trygghetssirkelen—Sirkelen. NDLA - nasjonal digital æringsarena.

https://ndla.no/nb/subject:1:03e810db-3560-47b5-a5f6- e7afe1d0a2d6/topic:1:283ddec5-923c-412c-b880-cf71f42516d2/topic:1:2674babd-b597-4aa9-8b55-64c1a567a8c1/resource:98387fd5-09fa-48dd-aac7-974b07fb7fda *3 sider