Jeg har hovedsakelig filmet Andreas i lek med andre barn i ustrukturert lek. Da det virker som Andreas var trygg i miljøet til å klare seg fint gjennom dagen alene uten å være avhengig av voksne. Dette har sett ut til å fungere godt for Han hadde allerede gått i barnehagen i tre år og det ble sagt at han hadde vært mer utrygg den første tiden i barnehagen. Selv om det ser ut til at Andreas fungerer greit i den store settingen i barnehagen, kommer det tydelig fram i observasjonene at det er i de små settingene han er tryggest og helst forholder han seg kun til ett barn om gangen når han selv deltar aktivt. I de aller fleste observasjonene velger han å kun forholde seg til ett annet barn. Sammenlignet med typisk utviklede barn har Andreas i mye større grad behov for struktur. Det at han holder seg til få barn i leken gjør at leken enklere kan struktureres og den blir mer oversiktlig.
Gjennom denne studien synes det å ha blitt bekreftet at barn med autisme kan inkluderes i det ordinære tilbudet i tidlig alder uten å vise betydelige avvik i forholdet å få venner. Andreas har noen barn hvor han har et gjensidig venneforhold med.
Venneforhold i så tidlig alder er ikke for krevende eller komplekse. Først etter noen år i skolen vil det kunne oppstå vanskeligheter med å vedlikeholde vennskap.
Tendensen i Andreas sin måte å henvende seg til de andre barna på, er på en måte som gir ham oversikt og hvor det er han som beholder kontrollen. Andreas og de andre barnas henvendelser er av forholdsvis samme art og grad, mens det i Moholt studien er mer variasjon i henvendelser mellom barna. De barna som leker med Andreas ser ut til å ha tilpasset seg hans måte å henvende seg på og benytter stort sett samme henvendelsesmønster når de henvender seg til han. Dette støtter opp under at de ønsker å ha med Andreas i leken og inkluderer han på hans premisser.
Andreas har høy forekomst av ytringer som ikke kan klassifiseres ved hjelp av kategoriene for Moholt-studien. Det er påfallende at Andreas har et stort antall ytringer innen kategorien annet. Både hovedkategorien annet og under
henvendelsenes underkategori annet finner vi mange henvendelser fra Andreas. Hans ytringer skiller seg kvalitativt fra de henvendelser og ytringer man finner hos typisk utviklede barn. Andre barn ønsker å ha med Andreas i leken også til tross for at han i stor grad henvender seg ved hjelp av ytringer som ikke er typiske for barn på hans alder.
Resultatene viser altså at Andreas ser ut til å trives i barnehagen og er inkludert i det sosiale miljøet ved at han har noen venner som han leker mer med enn andre. Disse få inkluderer han på hans premisser. Han henvender seg til andre barn enn de barna han leker oftest med ved flere tilfeller under observasjonene. Selv om ikke så mange av disse henvendelsene var vellykkede, tar han altså også selv initiativ til å være en del av det sosiale miljøet.
Kildeliste
Autismeforeningen, nettside. Lesedato 13.12.08 URL:
http://www.autismeforeningen.no/
Befring, E. 2002 Forskningsmetode, etikk og statistikk. Det norske samlaget, Oslo.
Bogdashina, O. 2006 Theory of mind and the triad of perspectives on autism and Asperger syndrome. A view from the bridge. Jessica Kingsley Publishers, London.
Crain, W. 2000 Theories of development. Concepts and applications. Upper Saddle River, New Jersey.
Drew, C. J. og Hardman, M. L. 2000 Mental retardation: a life cycle approach.
Upper Saddle River, N. J.: Merrill.
Frith, U. 1992 Autisme – en gådes afklaring. København: Hans Reitzels Forlag.
Frønes, I. 1998 De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldredes betydning. Oslo:
Universitetsforlaget.
Fylling, I. 2004 ”Arbeidsformer og inkludering i skolen – politikk og praksis” I: K.J.
Solstad og T.O. Engen (red.) En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Hammersley, M. og Atkinson, P. 1996 Feltmetodikk.
Helverschou, S. B. 2006 ”Struktur, forutsigbarhet og tegnopplæring som strategi for å bedre emosjonsregulering og redusere angst. Kasusbeskrivelse av en ni år gammel jente med autsime”. I: Autisme i dag, bind 33, nr 3.
Helverschou, S. B., Hjelle, H., Nærland, T. og Steindal, K. 2007 Sosiale problemer hos mennesker med asperger-syndrom. I: H. Martinsen og S. von Tetzchner (red.)
Barn og ungdommer med asperger-syndrom. Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning. Gyldendal akademisk forlag, Oslo.
Holden, B 2008 ”Et kritisk blikk på diagnostisering av Asperger syndrom”. Lesedato:
27.06.08
Kaland, N. 2009 Sosial inkludering eller isolasjon? Hvordan klarer barn med samspillvansker seg i vanlige skoleklasser? I: Spesialpedagogikk, 03/2009.
Lind, E. 2001 Segregerende eller inkluderende skole? Lesedato 12.05.2009. URL:
http://www.sofiemyrtoppen.gs.ah.no/a_Sofaasen/skolen_vaar/Kronikk%20spesialskol e.htm
Læreplanverket Det kongelige kirke-, utdanning og forskningsdepartement 1996 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Gan Grafiske
Malterud, K. 1996 Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en innføring. Tano Aschehoug, Oslo.
Martinsen, H., Hildebrand, K., Eilertsen, D. E., Norberg, E. 2007
”Personlighetsfaktorer hos mennesker med autisme” I: Autisme i dag. Bind 34, nr 1.
Martinsen, H. og Tellevik, J. M. 2003 Autisme – en spesialpedagogisk utfordring. I:
E. Befring og R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: CappHannes forlag.
Martinsen, H., Nærland, T. og Vereijken, B., 2001 Det sosiale livet på Moholt barnehage. Rapport fra et samarbeidsprosjekt. NTNU, Trondheim.
Martinsen, H., Nærland, T., Steindal, K. og Tetzchner, S. Barn og ungdommer med asperger-syndrom. Perspektiver for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Nes, K 2004 ”Hvor inkluderende er L97-skolen?” I: K.J. Solstad og T.O. Engen (red.) En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Nordahl, T. og Overland, T. 1997 Individuelle opplæringsplaner. Om tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S.
Ogden, T. 2003 Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Orvik, A. M. B., 2004 Mange små sted… Hvordan kan vi forstå barn med autisme?
Hvordan kan vi gi dem hjelp til utvikling? Ullevål universitetssykehus, SSBU, Oslo.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 URL:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-opp/2.html?id=278628
Solstad, K. J. 2004 ”Einskapsskolen – likeverd og mangfald under same tak?” I: K.J.
Solstad og T.O. Engen (red.) En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Strømstad, M. 2004 ”Inkluderende skole – hva er det?” I: K.J. Solstad og T.O. Engen (red.) En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Sørensen, E. U. og Trillingsgaard, A. 1993 Erfaringer vedrørende højt-fungerende autistiske børn/unge, integrert i folkeskolens normalklasser. I Psykologisk Pedagogisk Radgivning, årgang 30 utgave 5.
Sørensen. E og Trillingsgaard, A. 1993 Erfaringer vedrørende højt-fungerende autistiske børn/unge, integrert i folkeskolens normalklasser. I: Psykologisk Pedagogisk Red
TEACCH 2009a, Division of TEACCH. Lesedato 14.04.09 URL:
http://www.teacch.com/
TEACCH 2009b, Innføring i TEACCH-metodikken. Lesedato 14.04.09 URL:
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvhole/teacch.htm
Tellevik, J. M., Martinsen, H., Nærland, T., von Tetzchner, S. 2007 Språk og forståelse hos mennesker med Asperger-syndrom. I H. Martinsen og S. von Tetzchner (red.) Barn og ungdommer med asperger-syndrom. Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning. Oslo, Gyldendal Akademisk forlag.
Werner, S. 2008 Inkludering som utdanningspolitisk ideal – hvordan står det til? I:
Spesialpedagogikk 09/2008.
Informasjonsskriv til foreldre/foresatte i … barnehage.
15.07.08
Jeg studerer ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Jeg fordyper meg innen utviklingshemning. Jeg har jobbet flere år med barn med autisme og andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
I mitt arbeid med masteroppgaven ønsker jeg å se på samhandling mellom et barn med autisme og andre barn i den ordinære barnehagen. I den forbindelse skal jeg gjøre videoobservasjon av ulike lekesituasjoner hvor barnet med autisme befinner seg. For å kunne gjøre dette trenger jeg deres samtykke til at ditt barn kan filmes i situasjoner hvor han/hun leker med barnet med autisme. Det er barnet med autisme som er i hovedfokus. Jeg kommer ikke til å intervjue verken voksne eller barn, det blir kun observasjon av ulike situasjoner barnet med autisme er i.
Observasjonene vil bli utført over 4 dager og vil vare om lag 2 timer hver gang. Det vil være full anonymisering i mine data og min oppgave De eneste opplysningene jeg trenger om barna som leker med barnet med autisme er alder og kjønn.
Det vil til enhver tid være mulig å trekke ditt barn ut av observasjonene. Ved prosjektets slutt, 28.11.2008, vil videoopptakene bli makulert.
Mvh
Anita Muldsvor
Vennligst returner denne slippen så raskt som mulig.
__________________________________________________________________
Jeg samtykker i at mitt barn kan bli filmet under observasjoner i denne forbindelse.
Barnets navn
Foresattes underskrift Dato/sted