Avhandlingens hovedmål og problemstillinger

Sport is a central activity in our societies, one embodying social values, and, as such, deserving of systematic investigation as any other. Sport might be fun. That does not mean it should be disregarded by academics.¹⁹

Per Selle mener det er viktig å undersøke idrettens historie, ikke først og fremst for å forstå fortida, men for å forstå idretten i vår egen samtid. Selle mener idrettens fortid best brukes som speil og lupe.²⁰ Jeg er enig med Selle i at idrettens fortid kan fortelle oss viktige ting om idretten i dag, men mener han reduserer fortidens egenverdi. Fortida har egenverdi utover det at den kan speile vår egen samtid. Historien forteller oss om levde liv, om fortidas mennesker og deres bevissthet, verdier, adferd, forhold til hverandre og om forhold som med Ottar Dahls

16 Drivenes m.fl. 1994; Eriksen 1996.

17 Drivenes m.fl. 1994.

18 Jarvie og Walker 1994.

19 MacClancy 1996: 2.

20 Selle 2000: 497.

ord er “sosialt relevante”.²¹ Historien hjelper oss å forstå mennesker og tolke deres

handlinger. Knut Kjeldstadli trekker opp flere bruksmåter, eller behov, som kan dekkes av historien. Folk er interessert i historien, den gir glede og vekker interesse, den gir innsikt i forandring og i menneskelig mangfold.²² Historien kan brukes i tråd med Selle, for å forstå samtiden, men også for å forstå fortidens mennesker, deres handlinger og verdier. Kunnskap om våre forfedres liv og levnet er slik jeg ser det viktig kunnskap i seg selv. I tillegg bidrar historisk kunnskap til å skape identitet og tilhørighet.²³

Idretten er i dag Norges største frivillige organisasjon,²⁴ noe som i seg selv er grunn nok til å gi idrettens fortid økt oppmerksomhet. Nå ønsker jeg imidlertid å gjøre mer enn å redegjøre for idrettens fortid. En overordnet problemstilling for avhandlingen er å undersøke hvordan ulike organisasjonsprosesser innenfor idretten i Finnmark har bidratt til fylkets modernisering og hvordan ulike identiteter har kommet til uttrykk innenfor idretten. Jeg vil vise at idretten har vært en viktig arena for modernisering og identitetsdanning og at den ikke bare har speilet fortidens samfunn, eller bare kan betraktes som en lupe til å se dagens idrett gjennom.

Formålet med denne avhandlingen er å bidra til å fylle tre rom i norsk historieskriving. For det første er idrettslivet i Finnmark lite beskrevet i tidligere forskning på norsk idrettshistorie. For det andre er identiteter knyttet til etnisitet og flerkulturalitet lite berørt i denne forskningen.

Det er derfor naturlig å studere idrett, identitet og etnisitet i en finnmarkskontekst på grunn av de historiske erfaringene fylket har. En tredje grunn til å studere idretten i Finnmark er et manglende blikk på idretten i nordnorsk historieskriving. Idrett er i liten grad tatt med i den relativt omfattende forskningen på nordnorsk modernisering og samfunnsliv, eller i de etter hvert mange framstillingene av identiteter og minoritetsforhold i landsdelen. Avhandlingen tar opp ulike organisasjonsprosesser og belyser hvordan idretten ble brukt som politisk redskap og hvordan den bidro til å forme ulike identiteter og fellesskap. Avhandlingen er i så

henseende også organisasjonshistorie, moderniseringshistorie, politisk historie og identitetshistorie i tillegg til idrettshistorie.

21 Kjeldstadli 1999: 31.

22 Kjeldstadli 1999: 30-31.

23 Kjeldstadli 1999: 18-27.

24 Selle 2000: 495.

Idretten er et godt inntak til å studere hva Finnmark er og hva det betyr å være finnmarking.

Dette fordi idretten har en stor plass i samfunnet, både for enkeltindividet og for ulike kollektiv. Med begrepet idrett forstår jeg i denne avhandlingen den organiserte idretten som ble drevet i formaliserte lag og foreninger knyttet til idrettskrets og nasjonale forbund. Jeg vil drøfte idrettsbegrepet nærmere i kapittel 2.1. I avhandlingen undersøker jeg ulike

organisasjonsprosesser i finnmarksidrettens historie gjennom 1900-tallet. Idretten ble

organisert i en periode da Finnmark gikk gjennom store omveltninger. Statlig modernisering og skiftende minoritetspolitikk sto i bresjen for disse samfunnsomveltningene.

Problemstillingene som drøftes i avhandlingen, er derfor særlig knyttet til nettopp

moderniseringsprosesser og til dannelsen av identiteter. Identiteter knyttet til etnisitet, kultur, politikk og sted. Jeg vil drøfte hvordan idrettens utvikling i ulike deler av Finnmark har bidratt til de kulturelle og identitetsmessige omveltningene som har funnet sted i Finnmark de siste 100 år. Jeg vil vise hvordan idretten var med på å skape identiteter både på langs og på tvers av geografiske skiller, etniske kategorier og kulturelle grenser. Videre viser jeg hvordan idretten bidro til å markere klassepolitiske motsetninger og hvordan idretten ble en integrert del av oppbyggingen av både bevisste regionale og etniske identiteter. Jeg vi også vise om eller i hvilken grad idretten hadde noen rolle i statens offisielle politikk overfor Finnmark og dets befolkning i perioden. Et overordnet mål er å vise hvordan idretten gjennom å være en arena for identitetspolitikk både bidro til å samle og integrere ulike grupper og til å etablere, opprettholde og forsterke nye skiller langs klassepolitiske, etniske, kulturelle og stedlige grenser. Idretten kan være med på å danne mange typer identiteter som både kan kontrastere og gå på tvers av andre identiteter og/eller som kan virke samlende.

Avhandlingen er en del av et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Finnmark (HIF) som i perioden fra 2004 til 2008 fikk sin finansiering gjennom Norges forskningsråds (NFR) Strategiske høgskoleprogram. Prosjektets tittel, “Nordnorsk hverdagsliv i etniske

grenseområder”, speiler delprosjektenes tanker om å se på ulike arenaer i hverdagen hvor mennesker på tvers av ulike grenser har samhandlet og samarbeidet. Lokale utgangspunkt kan bidra til å gi nye perspektiv på etniske relasjoner både i Norge som helhet og i landsdelen spesielt. Jeg beskriver og drøfter ulike utviklingsprosesser i organiseringen av idretten i Finnmark. Jeg ser på ulike dannelsesprosesser innenfor idretten i forskjellige geografiske områder til ulike tider. Ved å undersøke hvordan noen utvalgte idretter, idrettsforeninger, kretser og forbund har blitt etablert og har utviklet seg, ønsker jeg å studere forholdet mellom idretten, samfunnet rundt idretten og dannelsen av ulike fellesskap.

I de fem artiklene ser jeg på hvordan lag og foreninger, kretser og forbund har virket i ulike lokalsamfunn på kysten, i fjordene og på innlandet i Finnmark. Selv om fokuset i de fleste artiklene har et lokalt orientert utgangspunkt, viser betydningen av idretten også utover det lokale. Idretten som ble drevet i ulike lokalsamfunn har alltid vært en del av et større idrettslig fellesskap der de ulike nivåene - det lokale, det regionale, det nasjonale og det internasjonale - har virket gjensidig inn på hverandre. Slik har den dagligdagse utøvelsen av idrett blitt

påvirket, og selv påvirket, både idrettsfellesskapet som har omsluttet de lokale lag og foreninger og det øvrige samfunnet.

Undersøkelser fra Finnmark kan gi ny innsikt i hvordan idrett kan virke både splittende og samlende på tvers av identitetsmessige og kulturelle grenser. Trekk knyttet til periferi og etnisitet gjør at bildet av norsk idretts historie ser annerledes ut fra nord enn det bildet som tradisjonelt har blitt framstilt i tidligere forskning. Sett fra nord var idretten med på å forme ulike etniske identiteter, samt lokale og politiske identiteter som både gikk langs og på tvers av etniske grenser. Mens Norge sett under ett har framstått som både etnisk og nasjonalt homogent, var Finnmark et område med tre store befolkningsgrupper - samer, kvener og nordmenn - med ulik kultur og ulike språk. Mens norsk idrett har blitt forstått som en viktig ingrediens i etableringen av en enhetlig norsk identitet, vil jeg i denne avhandlingen vise at idretten i nord bidro til danningen av andre forestilte fellesskap som ofte sto i motstrid til det (sør)norske. Idretten ble også et middel i konstruksjonen av alternative, nye forestilte

fellesskap som utfordret det etablerte nasjonale fellesskapet. Det er derfor viktig i denne avhandlingen, i tillegg til å se på relevant norsk idrettshistorisk forskning, også å se utover de nasjonale grensene til områder der fokuset i forskningen har vært på idrettens rolle i

flerkulturelle kontekster, dens rolle i møte mellom storsamfunn og minoriteter og urfolk og på idrettens rolle i utkantområder. Mye av forskningen på etnisitet og identitet innenfor en idrettslig kontekst har sett på idretten som en konfliktarena og som en arena hvor etniske og nasjonale grenser trekkes opp, vedlikeholdes og styrkes.²⁵ Et gjennomgående tema i

prosjektets fem artikler er dikotomien mellom idretten som en samarbeidsarena og møteplass på den ene siden og idretten som en konfliktarena og markør av ulike identitetsgrenser på den andre siden.

25 Bale og Cronin 2003; Mangan og Ritchie 2004; Adair 2011; Adair 2012; Eisen og Wiggins 1994; Sugden 1993; Bradley 2006.

Det er også viktig å problematisere de rådende synene på idrett og etnisitet i den

internasjonale forskningen som i stor grad er opptatt av idrettens splittende og kategoriserende kraft, og som ofte har tatt utgangspunktet i at idretten har blitt brukt som et bevisst

virkemiddel i ulike staters assimileringsstrategier overfor minoriteter og urfolk. At idrett ofte har virket assimilerende i den forstand at minoritetsgrupper har blitt likere majoritetskulturen, er ikke ensbetydende med at idretten har vært et bevisst strategisk virkemiddel i en stats minoritetspolitikk.