Atferdsproblemer

Det å kunne følge skolens regler anses som en viktig del av elevenes skoletilpasning (Bakken 2003:90). Disse reglene omfatter blant annet at man kommer tidsnok til timene, at man viser

respekt for lærerne og at man følger med på undervisningen. Elever som i liten grad evner å innordne seg etter disse reglene omtales ofte som ”problembarn”. Dette er elever som bryter skolens regler mange nok ganger til at regelbruddene kan betraktes som et mønster (Bakken 2003:90). Elever med atferdsproblemer kan deles inn i to grupper, henholdsvis de som har læringshemmende atferd og de som har utagerende atferd. Begge disse formene for

problematferd kan tenkes å ha negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte (Bakken 2003:91, 93), noe som igjen kan tenkes å påvirke utdanningsplaner. En rimelig antakelse vil være at det i de gruppene som har høy grad av henholdsvis læringshemmende- og utagerende atferd vil være færre som har høye utdanningsplaner når man sammenligner med grupper der en lavere andel kan sies å ha slik atferd.

Læringshemmende atferd

Elevene har svart på seks spørsmål som kan sies å måle læringshemmende atferd: Har du i løpet av dette skoleåret ”drømt deg bort og tenkt på andre ting i timene”, ikke gjort lekser”,

”hatt så store problemer med å konsentrere deg at du ikke klarte å følge med på

undervisningen”, ”sovnet i timen”, ”kommet for sent på skolen” og ”kommet for sent til enkelttimer”. De fem svaralternativene var hver dag eller nesten hver dag, noen ganger i uka, en gang i uka, sjeldnere og aldri.

Elevene er i tabell 5.14 delt inn i tre grupper ettersom de har lav (42,8 prosent), middels (27,6prosent) eller høy (29,6 prosent) grad av læringshemmende atferd. Hensikten med dette er å se om graden av læringshemmende atferd kan sies å ha noen betydning for

utdanningsplaner.

Tabell 5.14: Sammenheng mellom utdanningsplaner og læringshemmende atferd for minoritetsungdom.

Prosentandel og kjikvadrattest (X²).

Utdanningsplaner Grad av

læringshemmende atferd Høye Lave Ubestemt Total N

Lav 53,4 19,3 27,3 100,0 907 Middels 44,6 27,6 27,8 100,0 576 Høy 35,7 33,0 31,3 100,0 600 Total 45,8 25,5 28,6 100,0 2083 X²=55,02 df=4 (p< ,001)

Vi ser av tabellen at det blant de som havner i gruppen høy grad av læringshemmende atferd er nesten 18 prosentpoeng færre som har høye utdanningsplaner sammenlignet med dem som i liten grad viser slik atferd. En årsak til at de som har høy grad av læringshemmende har lavere utdanningsplaner kan være for eksempel være at denne gruppen i større grad enn andre

opplever faglige nederlag (Bakken 2003:93), noe som kan være med på å redusere lysten til å fortsette i høyere utdanning.

Læringshemmende atferd etter landbakgrunn

Figur 5.4 viser gjennomsnittlig skåre for læringshemmende atferd etter landbakgrunn.

Indeksen går fra 1 til 5, der verdien 1 indikerer at man aldri har gjort noe, mens verdien 5 indikerer at man gjør noe galt hver dag eller nesten hver dag. Jo høyere verdi på indeksen, desto større grad av læringshemmende atferd har man.

Den gruppen som viser lavest grad av læringshemmende atferd er ungdom med srilankisk bakgrunn, etterfulgt av ungdom med indisk bakgrunn. Ungdom med irakisk bakgrunn og norsk ungdom er de som i størst grad viser slik atferd. Igjen er det altså ungdom med srilankisk og indisk bakgrunn som kommer best ut. Samtidig bør det påpekes at mange av gruppene ligger svært nærme hverandre når det gjelder læringshemmende atferd, og mellom ungdom med bakgrunn fra India, Pakistan, tidligere Jugoslavia og Marokko er ikke

differansen større enn 0,05. Mellom ungdom med irakisk og srilankisk bakgrunn er imidlertid differansen på 0,5.

Figur 5.4: Læringshemmende atferd etter landbakgrunn. Minoritets- og majoritetsungdom.

Gjennomsnittsskåre og F-test.

For de gruppene som ligger svært nær hverandre når det gjelder grad av læringshemmende atferd kan nok ikke denne faktoren forklare så mye av forskjellene i utdanningsplaner.

Samtidig så vi i tabell 5.14 at det var en sammenheng mellom de to variablene, så grad av læringshemmende atferd kan nok i noen grad forklare forskjellene mellom de ulike

landgruppene. Når det gjelder ungdom med srilankisk bakgrunn, skårer denne gruppen en del lavere enn de andre gruppene, og for disse kan lav grad av læringshemmende atferd antas å påvirke utdanningsplanene i positiv retning.

Utagerende atferd

Elevene har svart på tre spørsmål som kan sies å måle utagerende atferd: Har du i løpet av de tolv siste månedene ”hatt en voldsom krangel med en lærer”, ”blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort” eller ”skulket skolen”. Elevene har selv oppgitt hvor mange ganger de har vært ute for de ulike episodene, og de er delt inn i tre grupper ettersom de har lav (54,8 prosent), middels (9,8 prosent) eller høy (35,4 prosent) grad av utagerende atferd. Hensikten med å dele elevene inn i grupper etter graden av utagerende atferd er å se om utagerende atferd har noe å si i forhold til hvilke utdanningsplaner de har.

Tabell 5.15: Sammenhengen mellom utdanningsplaner og utagerende atferd for minoritetsungdom.

Prosentandel og kjikvadrattest (X²).

Utdanningsplaner

Utagerende atferd Høye Lave Ubestemt Total N

Lav 47,4 23,0 29,7 100,0 1136

Middels 53,8 18,3 27,9 100,0 208

Høy 41,5 31,3 27,2 100,0 725

Total 46,0 25,4 28,6 100,0 2069 X²= 55,02 df=4 (p< ,001)

Tabell 5.15 viser for det første at sammenhengen mellom utagerende atferd og

utdanningsplaner ikke er spesielt sterk. I tillegg ser vi at det er minoritetsungdom med middels grad av utagerende atferd som i størst grad oppgir at de har høye utdanningsplaner.

Forskjellen i andelen med høye utdanningsplaner er på 12 prosentpoeng dersom vi ser på de med henholdsvis middels og høy grad av utagerende atferd. Forskjellen mellom de som har middels og lav grad av utagerende atferd er på cirka 6 prosentpoeng.

Utagerende atferd etter landbakgrunn

Figur 5.5 viser gjennomsnittlig skåre for utagerende atferd etter landbakgrunn. Indeksen går fra 0 til 5, der 0 vil si at man aldri verken har skulket, blitt innkalt til rektor eller kranglet med en lærer de siste tolv månedene, mens 5 vil si at man har vært ute for de ulike episodene mer enn ti ganger. Jo nærmere indeksen er null, desto mindre utagerende atferd har man. Ved å se

på samleindeksen til de ulike landgruppene er det mulig å se om enkelte grupper skiller seg ut, og om dette kan antas å ha noe å si for planer om høyere utdanning.

Det er noe variasjon i graden av utagerende atferd mellom de ulike gruppene. Den gruppen som skårer høyest på utagerende atferd er ungdom med irakisk bakgrunn, mens ungdom med srilankisk bakgrunn er den gruppen som skårer lavest. Differansen mellom disse er på cirka 0,5. Resultater av analysene av de enkelte variablene viste at skulking av skolen er den formen for utagerende atferd som er mest vanlig i samtlige grupper. På denne variabelen skårer nesten alle gruppene 1, noe som innebærer at elevene i hver landgruppe

gjennomsnittlig har skulket skolen en gang i løpet av det siste året.

Figur 5.5: Utagerende atferd etter landbakgrunn. Minoritets- og majoritetsungdom. Gjennomsnittsskåre og F-test.

Mens ungdom med srilankisk bakgrunn kommer best ut både når det gjelder

læringshemmende og utagerende atferd, kommer ungdom med irakisk bakgrunn dårligst ut.

Vi har tidligere sett at ungdom med bakgrunn fra Irak også kom dårlig ut når det gjaldt skoleprestasjoner, og det kan dermed tenkes at disse formene for problematferd kan være noe av årsaken. Det at denne elevgruppen i minst grad klarer å tilpasse seg skolens regler kan være med å på å påvirke utdanningsplanene i negativ retning. Også når det gjelder graden av

problematferd er det ungdom med srilankisk og indisk bakgrunn som kommer best ut. Dette kan tyde på at disse gruppene i noe større grad enn andre forsøker å innordne seg skolens regelverk. Dette kan igjen ha en positiv effekt i forhold til planer om høyere utdanning, i det de gruppene som i størst grad klarer å innordne seg i skolehverdagen kanskje også er de som liker seg best på skolen. Samtidig så vi i tabell 5.15 at det var de med middels grad av

utagerende atferd som hadde høyest utdanningsplaner, og det å ha en viss grad av utagerende atferd kan dermed tenkes å ha en positiv innvirkning på ungdommens utdanningsplaner.