D ATAINNSAMLING

Datainnsamling til en casestudie kan komme fra flere kilder, og ifølge Yin (2014) er blant annet dokumenter, arkivposter, og intervju sentrale kilder. Vi har valgt å benytte flere kilder for å styrke utredningens validitet, altså gyldighet. For å besvare vårt forskningsspørsmål, har

utredningens datainnsamling hovedsakelig blitt gjort via semi-strukturerte én-til-én dybdeintervjuer og innhenting av sekundærdata, eksempelvis offentlige dokumenter og avisartikler.

4.6.1 Intervjuer

Vår primærdata er innhentet via individuelle intervjuer med respondenter fra begge prosjekter.

Denne type intervju er egnet når man ønsker fyldige og detaljerte beskrivelser av informanters forståelse, følelser, erfaringer, meninger, holdninger og refleksjoner knyttet til et fenomen (Johannessen et al., 2016). Totalt har vi gjennomført ti intervjuer, seks med tilhørighet i MP og fire i RRL. Vi tilbrakte en dag i Oslo hvor vi gjennomførte to intervju, og de resterende åtte ble utført via Skype og telefon. Vi diskuterte om slike intervju kunne være en begrensning i form av manglende personlig involvering og dybde i samtalene. Samtidig ønsket vi å intervjue så mange som ti personer for å få ulike synsvinkler fra prosjektene, og dermed styrke datagrunnlaget vårt. Da gjorde vi en avveining, og grunnet plassering rundt om i landet fant vi det derfor mest hensiktsmessig å utføre flesteparten av intervjuene uten personlig oppmøte.

Vi klarte likevel å opprettholde planlagt struktur under intervjuet, men vi anser at studiens validitet kan være noe svekket da vi ikke fikk observert intervjuobjektets kroppsspråk ved telefonintervju. Under vises en oversikt (tabell 2) over respondentene, hvilket case de har tilknytning til, deres rolle og intervjuets lengde.

Tabell 2: Oversikt over intervjuobjekter

Forankring i data er avhengig av mest mulig korrekte opplysninger, og vi fant det derfor hensiktsmessig å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer med samtlige intervjuobjekter.

Dette er den prefererte intervjumetoden når det foreligger et behov for å gi informantene en større frihet til å uttrykke seg (Johannessen et al., 2016). Alle intervju hadde en agenda og et mål for hvorfor intervjuet var nødvendig, og hvilken informasjon vi forventet å innhente. Vi valgte derfor å utføre semi-strukturerte intervjuer, som ifølge Johannessen et al. (2016) har en overordnet intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet, mens spørsmål, temaer og rekkefølge kan variere. Alle respondenter fikk tilsendt intervjuguide, informasjonsskriv og samtykkeerklæring på forhånd. Vår intensjon var å legge til rette for en trygg arena, der intervjuobjektet kunne svare fritt.

Johannessen et al. (2016) hevder at en god undersøkelse er avhengig av at informantene er i stand til å gi presise beskrivelser av et hendelsesforløp, og påpeker viktigheten av at informanten styrer intervjuet. Dette var noe vi vektla ved utformingen av intervjuguiden,

forberedelsene til intervjuet og under selve intervjuet. Ved utformingen av intervjuguiden valgte vi spørsmål som fordret til presise og utfyllende beskrivelser, samtidig som vi unngikk å utforme ledende spørsmål. Likevel fant vi det noe utfordrende å ikke opptre ledende i tilfeller hvor intervjuobjekter hadde behov for oppklaring, særlig der de ikke forsto fagterminologi.

Under intervjuene forsøkte vi å unngå å være dominerende slik at det var informanten selv som styrte intervjuet. Vi valgte å sende intervjuguiden til intervjuobjektene på forhånd, selv om vi var klar over at det kunne lede til en potensiell feilkilde. Det åpner nemlig for at intervjuobjektene individuelt kan planlegge hva de skal svare, eller at de sammen blir enige om svar. For å gjøre det mer behagelig for intervjuobjektene valgte vi likevel å sende intervjuguide på forhånd. I tillegg unngikk vi da problemstillingen der intervjuobjektene ønsket å komme tilbake til oss på enkelte spørsmål de ikke husket svaret på. Vi la ned mye tid i utformingen av intervjuguiden, og utarbeidet ett eksemplar til intervjuobjektene og ett til oss.

Eksemplaret til intervjuobjektene inkluderte overordnede temaer, mens vårt eksemplar inneholdt konkrete og utfyllende spørsmål og notater.

Semi-strukturerte dybdeintervju er vanskelig å gjenskape, og kan svekke studiens reliabilitet, altså pålitelighet. For å styrke studiens reliabilitet benyttet vi derfor lydopptak av intervjuene for å sikre at ingen informasjon gikk tapt, samtidig som vi presiserte anonymitet slik at vi fikk respondentenes subjektive oppfatning og ikke hva de trodde organisasjonen ønsket de skulle svare. Grunnet prosjektenes ulike grad av suksess, opplevde vi likevel noe sprikende åpenhet i intervjuene. Vi mistenker at enkelte respondenter som representerte RRL var noe tilbakeholdende i sine svar, og at dette kan ha bidratt til svekket reliabilitet.

Forskningsetikk

Forskningsetikk handler om de etiske retningslinjer for atferd som styrer forskeren sin holdning i forhold til rettighetene til de som blir gjenstand for forskningsarbeidet, eller på annen måte blir påvirket av det (Gripsrud et al., 2010). Det har vært viktig for oss å handle i tråd med disse retningslinjene slik at vi ikke utleverer respondentene på noen måte, da de har vist oss tillit via sine bidrag. Anonymitet, i den grad det har latt seg gjøre, har dermed vært praktisert. Med dette mener vi at intervjuobjektene ikke er direkte identifiserbare i teksten, men vi har i samråd med respondentene besluttet å inkludere deres rolle i tabell 2. Vi har i

tillegg slettet samtlige lydopptak av intervjuer etter transkribering. Vi vektla at det var respondentenes subjektive oppfatning vi ønsket, og at de sto fritt til å avstå fra spørsmål eller trekke seg fra intervjuet.

4.6.2 Dokumenter

Vi ba om innsyn i interne dokumenter fra begge prosjektene for å supplere til vår primærdata, og for å skape en forståelse av prosjektene før intervjuene. Vi har benyttet flere dokumenter i utarbeidelsen av casebeskrivelsene og som supplerende informasjon i analysen og diskusjonen. Under (tabell 3) vises en oversikt over de mest sentrale dokumentene vi har benyttet i utredningen.

Tabell 3: Oversikt over de mest sentrale dokumentene benyttet i utredningen

Ettersom studien har forankring i to offentlige case har de fleste dokumentene vært tilgjengelig for offentligheten. For RRL har medias søkelys også vært en sekundær informasjonskilde, da det viste seg å være en større utfordring å få uttalelser og verve informanter fra et mislykket prosjekt. Utover dette har vi ikke hatt problemer med å skaffe tilgang til materiale, slik det ofte kan være i kvalitative studier. Kontaktperson hos Pasientreiser har vært svært behjelpelig, og har bidratt med både sekundærdata og lokalisering av riktige intervjuobjekter på forespørsel

fra oss. Vi har reflektert rundt muligheten for at dette potensielt kan være en feilkilde i studien, men kom frem til at det sannsynligvis ikke er tilfellet. Det kan blant annet nevnes at det fra tidligere var etablert tillit, da vi hadde samme kontaktperson i sammenheng med en semesteroppgave. I tillegg har kontaktpersonen fulgt våre ønsker for relevante respondenter, samt at vi opplevde å få oppriktige svar uten påvirkning fra øvre hold. For RRL har ikke denne problematikken vært aktuell, da vi har tatt direkte og separat kontakt med respondenter av interesse.