Det eksisterer mye forskning på temaet om retningslinjer og hva som er god og dårlig
journalistikk. Det var utfordrende å finne forskning som pekte på akkurat det jeg var ute etter.
Ester Pollack ved Universitetet i Stockholm, som forøvrig har skrevet teori på kildekritikk sammen, fikk jeg noe bredere oversikt og kunne sikte meg inn på de spesifikke temaene innen journalistiske retningslinjer jeg var ute etter. Det har vært vanskelig å orientere seg og å vite hva som er mest relevant, og det er fullt mulig at annen forskning og pensum kunne vært til større hjelp, men jeg har også måttet begrense meg og være selektiv i utvalget grunnet tidsforløpet med denne oppgaven.
Metoo er et relativt nytt fenomen, særlig da jeg startet på dette prosjektet for to år siden, var ikke metoo forsket bredt på. Underveis med arbeidet av denne oppgaven har det blitt gjennomført mer og mer forskning, men det har ikke vært alt som har vært like relevant.
Jeg har gått igjennom mye av materialet, og valgt ut det som har vært relevant å referere til i oppgaven min.
Kvalitative intervjuer til en kvalitativ komparativ analyse ser jeg på som et godt valg. I startfasen vurderte jeg også kvalitativ innholdsanalyse, men sløyfet det da jeg så det ville bli for mye arbeid å gå gjennom ved siden av intervjuer. Sett retrospektivt kunne det vært et godt alternativ til intervjuer, og det kan være at det hadde gitt vel så gode resultater, men jeg journalistenes personlige erfaringer fra innsiden av redaksjonen ville dermed uteblitt.
Å se den norske metoo-situasjonen ved siden av den svenske i et komparativ lys var det som fanget interessen min. Faren er at det kan virke rotete og uoversiktlig med en sammenligning, men likevel bidrar det til å se situasjonen i et bredere perspektiv.
3.2.2 Kritikk empiri
Det jeg har lagt merke til er at mange av journalistene jeg har intervjuet, har ønsket å bidra.
De har ønsket at dette skal forskes på, og dermed vil bidra til å gi så utfyllende og gode svar de kan. Jeg har også nevnt at det har generelt vært vanskelig å få journalister til å stille opp til intervju, men de som har stilt har tatt seg god tid til å forklare og svare på spørsmålene jeg har stilt. I tillegg er gjengangeren at journalistene ønsker å fortelle mer enn det jeg har spurt dem om. Med det som grunnlag bør man gjøre en vurdering av om intervjuspørsmålene kunne vært flere og bredere. Etter at jeg har gjennomført intervjuene, har jeg ikke følelsen av at det var noen spørsmål som manglet. Journalistene har derimot heller ønsket å fortelle mer
utfyllende eller mer om en sak de personlig har arbeidet med, da jeg avsluttet intervjuene med å stille spørsmål om det er noe mer de ønsker å fortelle.
3.2.3 Tilgjengelighet
Når man skal samle inn data, må man på forhånd undersøke om det er mulig å få tak i informasjonen man ønsker å samle inn. Dersom man skal samle inn dataene selv gjennom intervjuer, må man vurdere om aktuelle respondenter vil være villig til å delta i
undersøkelsen. Dette bør man få avklart raskt, for ikke å risikere å stå helt uten informanter (Everett & Furseth, 2012, s. 134). I mitt tilfelle fikk jeg tilgang på journalister. Noen var tidlig ute med å takke ja til å delta i studien, mens andre var det vanskeligere å komme i kontakt med. Noen hadde ikke tid. I god tro om at flere ville delta, valgte jeg å beholde intervjuer som metode for datainnsamling. Flere sa ja, men ikke så mange som jeg hadde trodd og håpet på i forkant. Likevel kan de journalistene jeg har snakket med i Norge og Sverige gi et dypere innblikk i saken da de i stor grad jobbet med metoo-saker fra 2017 til 2020.
Det skal likevel nevnes at et stort flertall av journalistene var vanskelig å få tak i, da én hadde byttet arbeidsplass, to var i permisjon, og noen trakk sin deltakelse før intervjuet i det hele tatt fant sted. I utgangspunktet ønsket jeg å få med Expressen og NRK også, men særlig i Sverige viste det seg å være vanskelig å få tak i journalister som ville stille til intervju. I NRK hadde jeg avtale med én journalist, men dette ble avlyst da Covid-19 ble et faktum og
redaksjonene jobbet på spreng for å dekke pandemien.
3.2.4 Reliabilitet
Reliabilitet går ut på å vurdere hvilken kvalitet kildene i studien og dataene man har samlet inn har. Reliable data er pålitelig data. Akkurat som journalister og redaktører vurdere kildenes reliabilitet, vurderer forskere hvor pålitelige bøker, dokumenter og
forskningsrapporter er (Everett & Furseth, 2012, s. 135).
Da jeg søkte data fra journalister, var jeg bevisst på at informasjonen var basert på personlige erfaringer. Med subjektive kilder som beskrev ett og samme fenomen i
journalistikken, søkte jeg å få ulike syn og informasjon på det journalistiske arbeidet og hvordan de tolket retningslinjer, men også deres syn på konsekvensene av deres og andre journalisters valg. Som etablerte journalister med erfaring fra journalistisk arbeid i noen av de største mediehusene i Norge og Sverige, kan kildene forhåpentligvis, og i stor grad, vurderes som pålitelige, men med et subjektivt syn på saken.
En av forutsetningene for å gjennomføre kvalitative intervjuer, er at man ikke kan vite hundre prosent sikkert om det respondentene forteller er basert på sannhet når de snakker om
egne erfaringer. Derfor kan det være en utfordring å vurdere dataenes kvalitet da man ikke kan være sikker på at man får riktig informasjon. Men den største utfordringen er antakelig den at journalistene har muligheten til å snakke sine egne valg opp. Kanskje gjør de det for å se bedre ut, men kanskje gjør de det også fordi de tror og mener at det var den eneste riktige måten å løse dilemmaet på.
3.2.5 Validitet
Validitet i dette tilfellet går ut på hvor relevante dataene er for det studien skal undersøke. Det er viktig ikke å være for selektiv og ende opp med å luke ut opplysninger som kunne vært viktig å få med i studien. En annen ting man bør huske på er at all dataen ikke nødvendigvis er relevant. I en kvalitativ undersøkelse vil det sannsynligvis bli samlet inn data som ikke er av like stor relevans som andre data, derfor er det viktig ikke å anta at all innsamlet data er gyldig. Målet med den innsamlede dataen er at den er relevant for å komme frem til en konklusjon og bidra til å svare på forskningsspørsmålet. Med tanke på at jeg savner noe data av grunner beskrevet tidligere, fraværet av respondenter, kan det også tolkes som en form for selektivitet, på tross av at det i utgangspunktet ikke var intensjonen (Everett & Furseth, 2012, s. 135).