2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING
2.1 Areal og arealutvikling
2 Produksjonsgrunnlag og strukturutvikling
I innstilling fra næringskomiteen (Innst.385 S 2014–2015) om jordbruksoppgjøret 2015 sies det at «Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn.»
I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2014 uttalte en samlet næringskomité at «Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.
Måloppnåelsen for landbruk over hele landet belyses gjennom følgende parametere:
- Arealutvikling og – fordeling
- Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk - Rekruttering og næringsutvikling i landbruket
Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at norsk landbruk bør ha en differensiert bruksstruktur, og at det i Innst. 234 S (2011–2012) blant annet stod følgende:
«Komiteen vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.»
Dette kapittelet gir en oversikt over areal, arealbruk og de ulike husdyrproduksjonene.
2.1 Areal og arealutvikling
Litt over 3 prosent av landarealet i Norge er jordbruksareal. Det innebærer et jordbruksareal per innbygger på 1,9 dekar i 2015, mot 2,3 dekar i 1999.
I dette kapitlet ser vi nærmere på jordbruksarealet og hvordan det fordeler seg mellom fylker og landsdeler, og hvordan utviklingen har vært. Noen tall for omdisponering av areal og leiejord er også presentert.
Areal og arealutvikling
Arealtallene fra 1999 og 2010 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sine fullstendige landbrukstellinger, mens det for 2005, 2015 og 2016 har brukt tall fra Statistisk Sentralbyrå sin beregnede totalpopulasjon for jordbruksbedrifter.
Tabell 2.1 viser Norges totale landareal og jordbruksareal i drift i hvert enkelt fylke.
Totalt jordbruksareal i drift hadde en nedgang på 35 800 dekar til 2016. Vestfold, Østfold og Akershus/Oslo har størst andel dyrket areal. Tabellen viser at Hedmark nå er det eneste fylket som har over 1 mill. dekar jordbruksareal i drift.
Tabell 2.1 Norges totale landareal og jordbruksareal i drift. 2016*. Km2 = 1 000 daa
Totalt landareal
Jordbruksareal
i drift* Andel dyrket, %
Østfold 3 889 734 18,9
Akershus og Oslo 5 005 761 15,2
Hedmark 26 086 1 049 4,0
Oppland 23 784 993 4,2
Buskerud 13 797 505 3,7
Vestfold 2 148 406 18,9
Østlandet 74 709 4 448 6,0
Telemark 13 853 240 1,7
Aust‐Agder 8 315 110 1,3
Vest‐Agder 6 679 184 2,8
Agder og Telemark 28 847 535 1,9
Rogaland 8 589 996 11,6
Hordaland 14 523 402 2,8
Sogn og Fjordane 17 674 426 2,4
Møre og Romsdal 14 570 536 3,7
Vestlandet 46 767 1 363 2,9
Sør‐Trøndelag 17 833 732 4,1
Nord‐Trøndelag 20 779 867 4,2
Trøndelag 38 612 1 599 4,1
Nordland 36 091 555 1,5
Troms 24 869 236 0,9
Finnmark 45 762 92 0,2
Nord‐Norge 106 722 883 0,8
Hele landet 304 246 9 825 3,2
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Statistisk årbok 2013 og beregna totalpopulasjon 2016
Nye digitale markslagskart
Det totalt registrerte jordbruksarealet nådde et maksimum i 1998. Fra 2005 har nytt digitalt kartgrunnlag vært tatt i bruk som kontrollgrunnlag ved søknad om produksjonstillegg. Fra 2005 til 2016 er alt jordbruksareal i drift (toppen av søylene i figur 2.1) redusert med 529 000 dekar fra 10 354 000 til 9 825 000 dekar. Dette er en reduksjon
på 5,1 prosent. Annen eng og beite er overflatedyrket areal. Andelen slikt areal har økt fra 15 prosent i 1999 til 18 prosent i 2016. Nedgang i jordbruksareal i drift, kombinert med økt befolkning, har redusert antall dekar jordbruksareal per innbygger fra 2,25 i 2005 til 1,88 i 2016.
Figur 2.1 Åker og hage, fulldyrka eng og beite og fulldyrka i alt. Hele landet.
1 000 dekar 1)
* Foreløpige tall
1) Fra og med 2005 har nye arealmålinger (nytt kartverk) medført en nedjustering av arealene Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks‐/landbrukstellinger i 1999 og 2010, og beregna
totalpopulasjon i 2005, 2015 og 2016 For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nibio.no/tema/budsjettnemnda‐for‐jordbruket
Tabell 2.2 viser årlig prosentvis endring for totalt jordbruksareal, fulldyrket areal og eng og beite for landsdelene. De foreløpige tallene for 2016 viser en liten nedgang i totalt areal for alle regionene.
I 1999 regnet en med at bruk som søker produksjonstilskudd hadde 70 000 dekar som ikke var i drift, mens i 2016 var det 82 900 dekar. Østlandet og Trøndelag har den største andelen av fulldyrket areal i hele perioden. Åpen åker og hage utgjorde 34 prosent av jordbruksarealet i drift på landsbasis i 2016, men er svært ulikt fordelt mellom fylker og landsdeler. Fylkene rundt Oslofjorden har omlag 80 prosent av arealet i åpen åker og hage. Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og fylkene i Nord-Norge har fra 2 til 4 prosent åpen åker og hage og tilsvarende mer eng og beiteareal. På landsbasis viser arealet av åker og hage en nedgang på 17 prosent etter 1999. Fulldyrket eng og beite har hatt en nedgang i samme periode på 3 prosent, mens annen eng og beite har økt med 16 prosent.
3 995 3 804 3 536 3 302 3 326
1999 2005 2010 2015 2016*
Annen eng og beite Fulldyrka eng og beite Åker og hage
Tabell 2.2 Totalt jordbruksareal i drift fordelt på landsdeler. 1 000 dekar1)
1999 2005 2010 2015 2016* Årlig %‐vis endring
89–99 99–10 10–16
Østlandet Totalt areal 4 658 4 647 4 534 4 461 4 448 0,2 ‐0,2 ‐0,3
% fulldyrket 93 92 92 92 92
Eng og beite 1 598 1 701 1 788 1 869 1 847 2,1 1,0 0,5
% eng og beite 34 37 39 42 42
Agder og Totalt areal 585 568 552 540 535 0,5 ‐0,5 ‐0,5
Telemark % fulldyrket 86 84 83 82 82
Eng og beite 428 431 434 438 433 1,6 0,1 ‐0,1
% eng og beite 73 76 79 81 81
Rogaland2) Totalt areal 968 1 007 1 001 1 000 996 1,3 0,3 ‐0,1
% fulldyrket 59 57 54 54 54
Eng og beite 862 933 940 957 945 2,1 0,8 0,1
% eng og beite 89 93 94 96 95
Vestlandet Totalt areal 1 564 1 498 1 433 1 368 1 363 0,3 ‐0,8 ‐0,8
% fulldyrket 71 69 67 65 65
Eng og beite 1 502 1 445 1 388 1 331 1 326 0,7 ‐0,7 ‐0,8
% eng og beite 96 96 97 97 97
Trøndelag Totalt areal 1 650 1 671 1 620 1 603 1 599 0,5 ‐0,2 ‐0,2
% fulldyrket 92 90 89 88 88
Eng og beite 1 102 1 109 1 081 1 094 1 084 1,6 ‐0,2 0,0
% eng og beite 67 66 67 68 68
Nord‐ Totalt areal 958 974 919 889 883 1,1 ‐0,4 ‐0,7
Norge % fulldyrket 85 81 82 82 82
Eng og beite 896 932 892 870 865 1,4 0,0 ‐0,5
% eng og beite 94 96 97 98 98
Hele Totalt areal 10 382 10 365 10 060 9 860 9 825 0,5 ‐0,3 ‐0,4
Landet % fulldyrket 85 84 83 82 82
Eng og beite 6 388 6 550 6 524 6 558 6 498 1,5 0,2 0,1
% eng og beite 62 63 65 67 66
Tabell 2.3 viser det arealet som er nydyrket de siste årene, samt omsøkt areal og antall søknader. Totalt for landet ble det nydyrket 18 139 dekar i 2015. Dette er 433 dekar mindre enn året før.
Hedmark hadde størst godkjent nydyrka areal i 2015, i likhet med årene 2012 – 2014.
63 prosent av godkjent areal i 2015 lå i fylkene Hedmark, Oppland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Nord-Sør-Trøndelag.
Tabell 2.3 Nydyrking, antall søknader, omsøkt og godkjent areal
Hvert år omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, for eksempel til industri, boligområder og samferdsel. Landbruksmeldingen fra 2011 sier at målet skal være under 6 000 dekar. I 2015 ble det omdisponert 6 300 dekar dyrka jord, som er 11 prosent mer enn året før. Tallene for 2013 og 2014 var de laveste registrerte omdisponeringene av dyrket jord siden registreringene startet i 1976.
I tillegg blir også en del dyrkbar jord omdisponert hvert år. Dette har variert fra 2 200 til 10 200 dekar per år i perioden 2000 til 2015. I 2015 økte omdisponeringen av dyrkbar jord med 2 000 dekar til 6 300 dekar.
Tabell 2.2 viser hvor mye dyrka og dyrkbart areal som hvert år har blitt omdisponert til andre formål enn landbruk. Det må påpekes at omlegging av rapporteringsrutinene i
KOSTRA-systemet, ga underrapportering fra 2005 og at nedgangen i omdisponert areal etter 2005 ikke er reell. Dette har likevel gradvis blitt bedre.
Figur 2.2 Omdisponert areal til andre formål enn landbruk, dekar
Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA
Av fylkene er det Rogaland som har omdisponert mest areal i 2015, med ca.
3 700 dekar, og dernest Sør-Trøndelag som har omdisponert ca. 1 800 dekar. Av dette utgjør dyrka jord ca. 1 300 dekar i Rogaland og ca. 1 400 dekar i Sør-Trøndelag.
I tillegg til tallene i Figur 2.2 ble det omdisponert noe dyrket og dyrkbart areal til andre landbruksformål, eks. bebyggelse (nye driftsbygninger) og til skogplanting. Totalt omfattet dette 501 dekar i 2014, 482 dekar i 2015 og 943 dekar i 2016* (*foreløpige tall).
Leiejord
Bruk av leiejord er svært viktig for mange av jordbruksbedriftene. Både andel bruk med leiejord og andel leid jord av dyrket areal har økt. Figur 2.3 viser andel bruk med leiejord og andel av jordbruksarealet som er leid fra 1959 til 2015.
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000 22000 24000 26000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Dyrkbart areal
Dyrka areal
Figur 2.3 Andel jordbruksbedrifter med leiejord og andel leiejord totalt. 1959–2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks‐/landbrukstellinger i 1959, 1969, 1979, 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2011 ‐ 2015
I 2015 hadde 67 prosent av jordbruksbedriftene jordleie, og 44 prosent av jordbruks-arealet i drift er leid areal.
Andelen jordbruksbedrifter med jordleie og andel leid jordbruksareal varierer mellom fylkene, jf. Tabell 2.4. En ser at de tre nord-norske fylkene har størst andel jordbruksbedrifter med jordleie. I alle tre fylkene er det jordleie på over 80 prosent av bedriftene. For leid jordbruksareal har Aust-Agder og Troms størst andel med 61 og 62 prosent.
13 21
31
39 55
65 65 66 66 66 67
12 15
20
23 31
42 42 43 44 44 44
0 10 20 30 40 50 60 70 80
1959 1969 1979 1989 1999 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Jordbruksbedrifter med jordleie, prosent Del av jordbruksareal i drift som er leid, prosent
Tabell 2.4 Andel jordbruksbedrifter med jordleie og andel leieareal. Fylkesvise tall 2015
Prosent
Fylker
Jordbruksbedrifter med jordleie
Jordbruksareal i drift som er leid
Østfold 57 43
Akershus/Oslo 61 46
Hedmark 70 46
Oppland 66 40
Buskerud 63 48
Vestfold 58 51
Telemark 64 58
Aust‐Agder 75 61
Vest‐Agder 78 57
Rogaland 56 33
Hordaland 66 46
Sogn og Fjordane 66 41
Møre og Romsdal 78 52
Sør‐Trøndelag 70 44
Nord‐Trøndelag 63 35
Nordland 82 51
Troms 88 62
Finnmark 83 51
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Beregna totalpopulasjon
Også antall leieforhold per jordbruksbedrift varierer mye. Tabell 2.5 viser fylkesvis for-deling av antall jordbruksbedrifter med jordleie og prosentvis forfor-deling av antall leie-forhold. Det er flest leieforhold per jordbruksbedrift i Telemark, Agderfylkene og i de tre nordligste fylkene.
Antall leieforhold 1 2–4 5–9 10 ≥
Østfold 1 270 39 39 16 5
Akershus/Oslo 1 330 36 39 19 6
Hedmark 2 329 24 40 26 11
Oppland 3 073 29 49 18 4
Buskerud 1 421 28 41 23 8
Vestfold 852 35 37 18 10
Telemark 927 25 40 22 13
Aust‐Agder 522 18 36 30 16
Vest‐Agder 846 20 34 29 18
Rogaland 2 436 40 45 12 3
Hordaland 2 061 31 46 17 6
Sogn og Fjordane 1 979 33 47 17 2
Møre og Romsdal 2 092 21 41 27 10
Sør‐Trøndelag 2 051 27 44 22 7
Nord‐Trøndelag 2 006 30 47 19 4
Nordland 1 797 18 37 27 18
Troms 824 13 30 33 25
Finnmark 266 16 31 32 21
Hele landet 28 082 28 42 21 8
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Beregna totalpopulasjon