Areal egnet for gjødsling som klimatiltak og klimaeffekt

I analysen er det lagt til grunn dagens praksis, som ligger like under det nederste nivået i angitt intervall i Miljødirektoratet mfl. (2014), og et areal tilsvarende det øverste nivået (100 000 dekar).

Som illustrert i figur 17 – hentet fra Miljødirektoratet mfl. (2014) – er det mange kriterier som er lagt til grunn for dette arealestimatet. Ikke minst er det lagt til grunn antatt næringsmessige hensyn, som krav til driftsnetto og at det skal være én gjødsling om lag ti år før sluttavvirkning. Det innebærer at det arealet som potensialt kan gjødsles med god klimaeffekt vil være større enn det som er lagt til grunn i denne framskrivningen.

I Miljødirektoratet mfl. (2014) ble effekten på CO2-opptak med et omfang på 50 000-100 000 dekar per år og med forutsetning om en tilvekstsøkning på 0,15 kubikkmeter per dekar per årestimert til 0,14 - 0,27 millioner tonn CO2 i året etter 10 år. Dette er en så liten effekt relativt sett, at den vil være vanskelig å identifisere når en ser på netto opptak i all skog (ref. ikke tydelig effekt av ulike nivåer på tiltaket illustrert i figur 13). Effekten per arealenhet er imidlertid betydelig, og om arealet økes vil også betydningen på nasjonalt netto opptak bli tydeligere.

Det er imidlertid viktig å ha med seg at det ligger inne som en forutsetning at det gjødsles om lag 10 år før sluttavvirkning. Tilvekstøkningen vil således følges opp av et økt utslipp ved hogst da det vil være et høyere volum ved hogst.

Figur 17.  Illustrasjon av kriterier for utvelgelse av arealer som ligger til grunn for arealestimatet på 50 – 100 000 dekar  årlig gjødslingsareal i Miljødirektoratet mfl. (2014). Høyeste og laveste verdi i intervallene angir et øvre og  nedre estimat. I tillegg kommer eventuelt gjødslingsareal i egnede bestand på bonitet G/F 8, som ikke er  inkludert i bruttoarealet. Til fratrekk kommer buffersoner mot vann, vassdrag og verdifulle miljøelementer. 

Gjengivelse av figur S.3 fra Miljødirektoratet mfl. (2014). 

4.5 Referanser 

Antón Fernández, C. og Astrup, R. 2012. Empirical Harvest Models and Their Use in Regional Business-as-Usual Scenarios of Timber Supply and Carbon Stock Development. Scandinavian Journal of Forest Research 27 (4): 379–92. https://doi.org/10.1080/02827581.2011.644576 Antón Fernández, C., Mola-Yudego, B., Dalsgaard, L. og Astrup, R. 2016. Climate-Sensitive Site Index

Models for Norway. Canadian Journal of Forest Research 46 (6): 794–803.

https://doi.org/10.1139/cjfr-2015-0155

Klima- og miljødepartementet. 2019. National forestry accounting plan for Norway for the first commitment period 2021-2025. 21 mars 2019. 37 s.

Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. 2014. Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Rapport M-174. 143 s.

Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå og NIBIO. 2019. Greenhouse Gas Emissions 1990-2017, National Inventory Report. Rapport M-1271. 534 s.

NVE 2016. Gridded 1 x 1 km climate and hydrological projections for Norway. NVE Report no. 59 – 2016. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_59.pdf

Søgaard, G., Mohr, C. W., Alfredssen, G., Antón Fernández, C., Astrup, R., Breidenbach, J., Eriksen, R., Granhus, A. og Smith. 2019. Framskrivninger for arealbrukssektoren – under FNs

klimakonvensjon, Kyotoprotokollen og EUs rammeverk. NIBIO Rapport 5(114). 70 s. + vedlegg  

5 Noen betraktninger rundt samspillseffekter 

Å velge alternative treslag der gran vil være særlig utsatt for abiotiske eller biotiske skadegjørere kan være et aktuelt tiltak på bestandsnivå. Dette vil kunne være både fremmede treslag (som for eksempel sitka) som har like god eller bedre evne enn gran til å ta opp CO2 og lagre karbon, og det kan være lauvtreslag som generelt lagrer mindre karbon per arealenhet, og også gir mindre volum til treprodukter.

Det kan også være et aktuelt tiltak for generell risikospredning (ikke satse alt på et treslag), og det kan være et tiltak for å motvirke omfang av storskala skader ved for eksempel skogbrann, store stormer eller insektangrep.

Se for øvrig Søgaard mfl. (2017) og Hanssen mfl. (2019).

Tidligere avvirkning (før ordinær økonomisk hogstmodenhet) vil kunne være et tiltak for å redusere stormskader, samt redusere sårbarhet for angrep av ulike biotiske skadegjørere (som granbarkbiller og råte). Dette kan imidlertid stå i motsetning til den generelt positive klimaeffekten det har å la skogen stå i årene fra økonomisk hogstmodenhet og frem til middeltilvekstens kulminasjon.

Det vil være et økende behov for biomasse dersom en skal legge om til et samfunn basert i mindre grad på fossilt, og industrien har signalisert et potensielt stort behov for biomasse (f.eks. Elkem, som har indikert et behov tilsvarende 7 % av dagens hogstvolum om de legger om). Samtidig er klimaeffekten best dersom virket primært brukes i langlevde produkter, og dernest til energi og kortlevde produkter.

Tiltak som har potensial for både å øke kvaliteten på tømmeret og volumet er derfor gunstige.

Foredling, tettere planting, lavskjerm bjørk og gjødsling er alle tiltak som kan virke slik dersom anvendt riktig.

Effekten av skader grunnet skogbrann, stomfellinger, insektangrep eller råte på klima er ikke direkte ekvivalent til det direkte utslippet fra de drepte trærne. Dels er det i Norge en viss tradisjon for å flytte hogst til områder med skader. Det innebærer at det totale hogstvolumet ikke nødvendigvis påvirkes i veldig stor grad, men heller at andre bestand vil bli avvirket enn de som ellers ville blitt avvirket.

Hvilken effekt det har på hogstvolum (om det øker noe?), på sortimentsfordelingen (mindre

sagtømmerandel?) og tilvekst (bestand med bedre eller dårligere tilvekst som avvirkes?), har vi ikke hatt mulighet til å gå nærmere inn på her. Men dette er et relevant aspekt for hvilken effekt slike skader kan få i klimagassregnskapet.

Full foryngelse på arealer som i dag ikke plantes (jfr. Resultatkontroll) vil kreve bedre tilgang på foredlet frø enn det vi i dag har frøplantasjer til (opp mot 50 millioner)

Det arbeides med å utvikle planter som er mer resistent mot rotråte. På råteutsatt mark vil det derfor kunne bli aktuelt å plante vegetativt forynget materiale med bedre resistens.

5.1 Referanser 

Hanssen, K.H., Solberg, S., Hietala, A., Krokene, P., Rolstad, J., Solheim, H. mfl. 2019 Skogskader – en kunnskapssammenstilling. NIBIO Rapport 153(5). 52 s.

Søgaard, G., Astrup, R., Allen, M.,Andreassen, K., Bergseng, E., Fløistad, I.S., Hanssen, K.H. Hietala, A., Kvaalen, H., Solberg, S., Solheim, H., Steffenrem, A., Stokland, J. og Økland, B. 2017.

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring. NIBIO Rapport 3(99). 86 s.