Arbeidsmiljølovens § 15-14 om avskjed

I de aller groveste tilfellene av brudd på opplysningsplikten kan også aml. § 15-14 om avskjed være aktuell. Det følger av bestemmelsen at arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i «grovt

pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».

Det er sikker rett at det er en svært høy terskel for at et forhold kan medføre avskjed. Det har imidlertid vært uttalt i høyesterettspraksis, jf. Rt. 2004 s. 76 (avsnitt 48), at dersom

arbeidstaker er sterkt å bebreide, ved at de eksempelvis har gitt bevisst uriktige opplysninger som hadde avgjørende betydning for ansettelsen, vil det etter omstendighetene kunne medføre avskjed Denne dommen gjelder den tidligere arbeidsmiljølovens § 66, men § 15-14 er bare en videreføring av denne og rettspraksisen er dermed fortsatt aktuell.

Dersom en arbeidssøker lyver om opplysninger av avgjørende betydning, vil de hensyn som ellers gjør seg gjeldende i arbeidssøker/arbeidstakers favør ikke slå inn. Arbeidssøker har åpenbart ingen beskyttelsesverdig interesse heller. I tillegg vil arbeidsgiver ha mistet tillit til vedkommende, noe som er en grunnleggende forutsetning for ansettelsesforholdet. Dette kan for eksempel være et tilfelle der arbeidsgiver søker en ansatt i en fysisk svært krevende stilling, og med grunnlag i lov har rett til å be om opplysninger om vedkommendes fysiske form. Dersom en da lyver om en eventuell skade som på avgjørende måte svekker den fysiske formen, kan det tenkes at det vil foreligge tilstrekkelig grunnlag for avskjed.

47

8 Avslutning

Målet med oppgaven er å gi en samlet fremstilling av regelverket på området for arbeidssøkers opplysningsplikt, med særlig fokus på helseopplysninger, ettersom

rettskildebildet er fragmentert og til en viss grad uoversiktlig. I forlengelsen av dette er det naturlig å stille spørsmål ved om vilkårene for og omfanget av arbeidssøkers opplysningsplikt i forbindelse med en ansettelsesprosess burde lovfestes. Det er et utpreget praktisk område, og det er grunn til å tro at det tidvis syndes mot reglene. Dette er ikke nødvendigvis av ond vilje fra arbeidsgivere, men av mangel på kunnskap om hvilke begrensninger som gjelder.

Som det fremgår eksisterer det riktignok en del lovregulering knyttet til hvilke opplysninger arbeidsgiver har anledning til å innhente, og vilkårene for det, som i praksis dekker det meste av arbeidssøkers opplysningsplikt om personlige forhold. De lovfestede mulighetene for arbeidsgiver, som følger av arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven, balanserer hensynene til henholdsvis arbeidssøker og arbeidsgiver på en god måte, og bidrar til et mer inkluderende arbeidsliv, ved at arbeidssøkere ikke utelukkes av usaklige hensyn eller begrunnelser. I så måte er viktige sider ved opplysningsplikten sett fra arbeidssøkers side allerede lovregulert.

Utfordringen knyttet til manglende lovfesting av konkrete vilkår for og innholdet i

arbeidssøkers opplysningsplikt er likevel at det bidrar til en ukjent og lite klar rettstilstand.

Dette kan føre til manglende forutberegnelighet for både arbeidssøkere og arbeidsgivere. En ansettelsesprosess er en kritisk og viktig prosess for begge parter, og er særlig for arbeidsgiver både ressurskrevende og omdømmeskapende. Et tydelig rettslig rammeverk kan bidra til å sikre gode prosesser, og unngå konflikter.

Problemet med at det kan foreligge ulik oppfatning mellom arbeidssøker og arbeidsgiver om hvilke opplysninger som er relevante for stillingen, kunne muligens også til en viss grad vært avhjulpet ved en lovregulering som tydelig legger ansvaret for å formidle hva som er

vurderingskriteriene for stillingen, på arbeidsgiver, kombinert med en plikt for arbeidstaker til å gi arbeidsgiver relevant informasjon.

Det kan imidlertid være rettstekniske utfordringer knyttet til å utforme et tilstrekkelig konkret regelverk som samtidig er fleksibelt nok til å håndtere både de ulike hensyn som gjør seg gjeldende, og de ulike praktiske situasjonene som oppstår. Men dette er ikke enestående i

48 norsk rett, og vi har tradisjon for å utforme overordnete prinsippbestemmelse, som i hvert fall danner den prinsipielle overbygningen for vurderingene. Man kunne tenkt seg at den

prekontraktuelle lojalitetsplikten ble fremholdt som den ene «yttergrensen» for opplysningsplikten, og retten til personvern på den andre.

49

Kildeliste

Lover

Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (opphevet)

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven eller aml.)

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven eller popplyl.)

Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven eller mrl.)

Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven eller aml.) (opphevet)

Lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven eller avtl.)

Forarbeider

NOU 2001: 4 Helseopplysninger i arbeidslivet. Om innhenting, bruk og oppbevaring av helseopplysninger i arbeidslivet, 12.12.2000, av Sosial- og helsedepartementet

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

(arbeidsmiljøloven), 25.02.2005, av Arbeids- og sosialdepartementet Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), 25.06.1999, av Justis- og politidepartementet

Prop. 81 L (2016-2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), 05.04.2017, av Barne- og likestillingsdepartementet

50 Avgjørelser

Rt. 1952 s. 1217 Personverndommen Rt. 1986 s. 1322 Norsk Stålpress Rt. 1988 s. 766 Graviditetsdommen Rt. 1988 s. 959 Henki

Rt. 1990 s. 607 Saga Data Rt. 2000 s. 1602 Nøkk

Rt. 2001 s. 418 Kårstødommen Rt. 2004 s. 76

NAD 1988 s. 539 (Gulating) RG 1989 s. 787 (Frostating) RG 2003 s. 268 (Eidsivating) SOMB-2007-24 (2007 S 82)

Sak nr. 07/892 fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

EMDs sak av 26. mars 1987 Leander vs. Sweden (application no. 9248/81) EMDs sak av 7. november 2002 Madsen v. Denmark (application no. 58341/00) EMDs sak av 9. mars 2004 Wretlund v. Sweden (application no. 46210/99) Litteratur

Aall, Jørgen, Rettsstat og menneskerettigheter, 4. utgave (Bergen 2015), Fagbokforlaget Bratholm, Silvelin, «Helseopplysninger ved ansettelse», Arbeidsrett vol. 10 nr. 02, 2013 s.

181-273

Dege, Jan Tormod, Den Individuelle Arbeidsrett, del I (Oslo 2009), Minerva

51 Eidsvaag, Tine, Handlaus gjæte. Vern mot utstøting og diskriminering av arbeidstakere med helseproblemer eller funksjonsnedsettelse, (Bergen 2008), Det juridiske fakultet ved

Universitetet i Bergen

Giertsen, Johan, Avtaler, 3. utgave (Oslo 2014), Universitetsforlaget

Hagstrøm, Viggo, Obligasjonsrett, 2. utgave (Oslo 2011), Universitetsforlaget

Høgberg, Alf Petter, Norsk lovkommentar til avtaleloven, 9.9.2014, note 106 til avtl. § 30 (www.rettsdata.no)

Jakhelln, Henning, Helga Aune, Nina Kroken og Claude A. Lenth [red.], Arbeidsmiljøloven med kommentarer – arbeidsrett.no, 4. utgave (Bergen 2017), Fagbokforlaget

Johansen, Atle Sønsteli og Einar Stueland, Arbeidsmiljøloven - Kommentarer og praksis, 2.

utgave (Oslo 2015), Gyldendal Akademisk

Johansen, Michael Wiik, Knut-Brede Kaspersen og Åste Marie Bergseng Skullerud, Personopplysningsloven Kommentarutgave (Oslo 2001), Universitetsforlaget

Kjølaas, Christian, Personvern i arbeidsforhold (Oslo 2010), Universitetsforlaget

Preisler, Merete, Helbredsoplysningsloven med kommentarer (København 1999), av Jurist- og Økonomforbundets Forlag

Schartum, Dag Wiese, Norsk Lovkommentar til personopplysningsloven, 18.10.2012, note 3 til popplyl § 2. (www.rettsdata.no)

Simonsen, Lasse, Prekontraktuelt ansvar (Oslo 1997), Universitetsforlaget

Skjønberg, Alexander Ness, Eirik Hognestad, Marianne Jenum Hotvedt, Individuell Arbeidsrett, 2. utgave (Oslo 2017), Gyldendal Juridisk

Internasjonale kilder

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning)

52 Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (den

europeiske menneskerettskonvensjonen eller EMK), Roma 4. november 1950, i kraft 3.

september 1952

Lov om bruk af helbredsoplysninger mv. på arbejdsmarkedet, 24. april 1996 nr. 286 Nettsider

Jusinfo.no http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/915/916, sist besøkt 21.05.2018, kl. 19:23