Helt arbeidsledige og helt sykmeldte i GEO Sør-Troms 2020 (%)

Arbeidsledigheten i Troms og Finnmark er gjennomgående lavere enn for Norge samlet. Som vist i tabell 2.17.6.1. lå prosentandelen for helt arbeidsledige på 4,3 i Troms og Finnmark i 2020, mens denne var 5,0 for Norge samlet.

Ved tilnærmet full sysselsetting vil gjerne også mennesker som forventes å ha et høyrere sykefravær enn gjennomsnittet av befolkningen, være i arbeid. Tilsvarende vil økt arbeidsledighet gjerne føre til at de som har sykdommer eller funksjonstap, lettere faller ut av arbeidsmarkedet enn friske arbeidstakere.

Med bakgrunn slike forventede sammenhenger mellom arbeidsledighet og sykefravær, er det av interesse å se på summen av arbeidsledige og sykmeldte i ulike geografiske områder, og hvordan de to størrelsene virker inn på hverandre.

I tabell 2.17.6.1 er tall for helt arbeidsledige og helt sykmeldte summert. Selv om tall for gradert arbeidsledige og gradert sykmeldte kunne gitt et mer komplett bilde hvis disse hadde blitt lagt til, vil det være komplisert å finne de eksakte tallene for gradert arbeidsledige og gradert sykmeldte, siden prosentvis gradering varierer både for delvis arbeidsledige og delvis sykmeldte.

Som tabell 2.17.6.1 viser, synes fluktuasjonen i arbeidsmarkedet mellom arbeidsledighet og sykefravær uansett å komme klart fram også når de som er gradert arbeidsledige eller gradert sykmeldte, ikke er tatt med i tabellen.

GEO Sør-Troms Helt arbeidsledige (%) Helt sykmeldte (%) Sum (%)

Norge 5,0 5,0 10,0

Troms og Finnmark 4,3 5,7 10,0

Harstad 4,1 5,8 9,9

Kvæfjord 2,9 7,2 10,1

Tjeldsund 3,1 7,3 10,4

Ibestad 3,2 5,7 8,9

Gratangen 4,4 8,2 12,6

Tabell 2.17.6.1. GEO Sør-Troms. Helt arbeidsledige og helt sykmeldte i 2020 (%).

Alle kommunene i Sør-Troms, med unntak av Gratangen, hadde i 2020 lavere arbeidsledighet enn fylket sett under ett, med den aller laveste arbeidsledigheten i Kvæfjord (2,9 %).

Samtidig hadde alle kommunene i Sør-Troms, med unntak av Ibestad, et høyere sykefravær enn fylket sett under ett, med størst andel helt sykmeldte i Gratangen.

Når andelen helt arbeidsledige og helt sykmeldte summeres, viser tallene at alle kommunene i Sør-Troms, utenom Ibestad og Gratangen, ligger nær (+/-0,5 prosentpoeng) tallene for fylket og landet samlet. Gratangen ligger 2,6 prosentpoeng over samletallene for fylket og landet, mens Ibestad ligger 1,1 prosentpoeng under. Ibestad ligger på fylkesnivå når det gjelder sykefravær, men godt under når det ligger arbeidsledighet. Gratangen ligger rett over fylkesnivå for helt arbeidsledige (0,1 prosentpoeng), men klart over når det gjelder helt sykmeldte (2,5 prosentpoeng).

I den grad en sammenstilling som vist i tabell 2.17.6.1 kan bidra i oppfølgingsarbeidet av sykmeldte, kan summeringen av helt arbeidsledige og helt sykmeldte både være en medvirkende forklaring for høyere sykefraværstall, basert på høy sysselsetting (Troms og Finnmark samlet, og i særlig grad, Kvæfjord, Tjeldsund og Ibestad).

Med bakgrunn i at Kvæfjord, Tjeldsund og Ibestad har desidert lavest arbeidsledighet av alle kommunene i Sør-Troms (og 39 % lavere enn landsgjennomsnittet), kan dette være noe av forklaringen for de høye sykefraværstallene for Kvæfjord og Tjeldsund, mens sykefraværet i Ibestad kommer gunstig ut, når man tar hensyn til den høye sysselsettingen.

Tilsvarende må man finne andre forklaringer for det høye sykefraværet i Gratangen, siden arbeidsledighetstallene der ligger over fylkesgjennomsnittet.

2.18. GEO Midt-Troms: Senja, Sørreisa, Salangen, Lavangen, Dyrøy, Målselv, Bardu.

GEO Midt-Troms hadde pr 1/1 –2020 en befolkning på 33.223 mennesker. Av disse bodde 44,7 prosent i Senja kommune.

I siste tiårsperiode hadde Salangen og Dyrøy en nedgang i folketallet, som var moderat for Salangens del (- 2,9 %), mens denne var betydelig i Dyrøy (- 12,2 %). De øvrige fem kommunene hadde alle vekst i perioden 2010 til 2020, selv om denne var moderat (varierende mellom 1,6 prosent for Senja og 2,9 prosent for Sørreisa).

Senja hadde betydelig netto innflytting siste ti år (+269), mens det også var netto innflytting til Sørreisa (+74), Lavangen (+66) og Målselv (+7). Salangen, Dyrøy og Bardu hadde netto utflytting.

Av de sju kommunene var det bare Sørreisa (+26) og Målselv (+94) som hadde et samlet fødselsoverskudd mellom 2010 og 2020. Dette var også de to eneste kommunene i GEO Midt-Troms som både hadde netto innflytting og fødselsoverskudd mellom 2010 og 2020.

Tilsvarende hadde Salangen og Dyrøy både netto utflytting og fødselsunderskudd mellom 2010 og 2020.

For Bardus del kompenserte fødselsoverskuddet i perioden for underskuddet av innflyttere, noe som bidro til kommunens (riktig nok moderate) vekst i perioden. For Senja og Lavangen var forholdet motsatt: Et høyt antall tilflyttere bidro for begge kommuners del til vekst på tross av et fødselsunderskudd i perioden.

GEO

Tabell 2.18.1. GEO Midt-Troms. Folketall 2020, med endring 2010 2020, netto innflytting og fødselsoverskudd 2010–2020.

Som det framgår av tabell 2.18.2 hadde Dyrøy i 2020 den desidert eldste befolkningen av de sju kommunene som utgjorde GEO Midt-Troms, med en andel av befolkningen over 65 år på 29 prosent, og den laveste andelen under 20 år (18,2 %). Dette samsvarer med utviklingen som tabell 2.18.1 viser, der Dyrøy i siste tiårsperiode både har hatt netto utflytting og et fødselsunderskudd.

Over tid vil konsekvensen av en slik utvikling, hvis den ikke snus, være at den gjenværende befolkningens gjennomsnittsalder vil øke, og at det vil bli behov for flere ansatte innen pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Dette igjen vil over tid kunne føre til økende sykefravær i kommunen, siden helse- og omsorgssektoren generelt har de høyeste sykefraværstallene.

Bardu har den laveste andelen eldre i GEO Midt-Troms (20,4 % over 65 år).

Sammenlignet med Lavangen, Sørreisa og Senja, har likevel Bardu en mindre andel av befolkningen under 20 år (23 %, mot 24,2 % for Lavangen, og 23,5 % for Sørreisa og Senja).

En årsak til dette er at Bardu har den største andelen i yrkesaktiv alder, mellom 20 og 64 år (56,5 %).

Med det desidert største fødselsoverskuddet av de sju kommunene i Midt-Troms, er det grunn til å tro at Bardu om noen år vil være den av kommunene i regionen som har størst andel unge under 20 år, gitt at siste ti års utvikling fortsetter i årene som kommer.

Kommune/region 0–19 år 20–64 år 65 år og eldre

Tabell 2.18.2. GEO Midt-Troms. Alderssammensetning i befolkningen 2020.

For Lavangen er det påfallende at kommunen har både en høy andel eldre (25,2 % over 65 år), men samtidig også den høyeste andelen yngre av kommunene i GEO Midt-Troms. (24,2 % under 20 år).

Kommunen er den minste i folketall i GEO-Midt-Troms. Selv mindre endringer, knyttet til variasjoner i fødselsoverskudd og inn- og innflytting, kan dermed gi større utslag for aldersfordelingen i denne kommunen enn i de andre seks.

Uansett viser tabell 2.18.2 at Lavangen i 2020 var den av kommunene i området som hadde lavest andel av befolkningen (50,6 %) i alminnelig, arbeidsdyktig alder. Dette ligger godt under tallet på landsbasis (59,2 %) og for Troms og Finnmark samlet (59,3 %).

Det skal anføres at alle kommunene i GEO Midt-Troms ligger under fylkesgjennomsnittet i denne aldersgruppen, med Målselv nærmest tallet for fylket samlet (58 %).