ARBEID OG LEVEKAR Innføring i sosialokonomi for

samfunnsfagene

Universitetsforlaget, Oslo 1994 Kr. 228,—

«Arbeid og levekår» består av tre deler: Først gis en meget kortfattet in-troduksjon til mikro- og makroøko-nomisk teori (35 sider). Her er det også litt spillteori og velferdsteori, samt en oversikt over sentrale økono-misk-politiske målsettinger og ulike

Bokanmeldelser

typer av økonomisk politikk. Bokas andre del handler i hovedsak om ar-beidsløshet (55 sider): Teori, empiri og politikk mot arbeidsløshet. Deret-ter følger en bredt anlagt beskrivelse av levekår, en drøfting av årsaker til ulikhet i inntekt og andre levekårsva-riabler, samt noe om politikk mot ulikhet (80 sider). Tema i de to siste delene av boka er illustrert med en rekke empiriske eksempler; i hoved-sak statistikk og analyser basert på norske tidsserie- og tverrsnittsdata fra

1980- og 1990-tallet.

Godt stoff for ikke^-økonomer Dette er en innføringsbok i sam-funnsøkonomi for studenter i (andre) samfunnsvitenskapelige fag og for studenter i utdanninger på høgskole-nivå med innslag av samfunnsfag.

Det er en liten bok (mindre enn 200 sider), men den inneholder impone-rende mye stoff. Det fokuseres på et utvalg av problemstillinger, men med en bred innfallsvinkel. Et gjennom-gangstema er forholdet mellom effek-tivitet og fordeling. Hvorfor er det (eller kan det være) en konflikt mel-lom målsettinger om effektiv ressurs-bruk og jevn fordeling av inntekt og levekår? Hvordan kan økonomisk te-ori og analyse gi innsikt i denne typen motsetninger? Og hvordan kan de ta-kles ved hjelp av økonomisk politiske virkemidler? Boka serverer smakebi-ter på økonomisk teori og analyse i et meget lettfattelig og muntlig språk og uten bruk av matematikk.

Etter hvert av de 9 kapitlene er det et oppsummeringsavsnitt og repeti-sjons- og diskusjonsoppgaver; noe jeg tror vil fungere meget bra for dem som bruker boka som lærebok. Her gis det også tips om anbefalt tur. I tillegg finnes en generell littera-turliste. Bak i boka er det også et stikkordregister. Registeret ser fyldig ut, men det er alltid mulig å ønske seg flere ord og flere oppslag. Jeg savner ord som fullkommen konkurranse (men finner ufullkommen konkur-ranse), monopsoni (men finner mono-pol) og klassisk arbeidsløshet (men finner keynesiansk og kostnadsbe-stemt).

For alle figurer og tabeller som gjengir empirisk materiale, er det an-gitt kilde. Forfatterne har valgt å angi den publikasjonen de selv har hentet materialet fra. Det hadde vært nyttig om også datakilden eller statistikk-grunnlaget hadde vært angitt. I noen tilfeller gjøres dette i teksten, men ikke alltid. Og uansett hadde det vært OK om datakilde også ble angitt i en note til figuren eller tabellen.1

Bringedal er sosiolog og Wennemo er økonom; begge har undervisnings-erfaring og kjenner studentenes «be-hov». Jeg tror de treffer meget godt både når det gjelder tema som inter-esserer, og en tilnærmingsmåte som ikke skremmer malgruppen. Bokas svakhet er etter min mening at den tar for lett på markedsanalysen generelt og spesielt fullkommen konkurranse samt hvordan lønn og sysselsetting bestemmes i arbeidsmarkedet.

Markedslosningen

«Markedskrysset» er et meget an-vendelig og effektivt analyseverktøy, og det blir da også brukt av Bringedal og Wennemo. Forklaringen av selve markedsskjemaet med tilbuds- og etterspørselskurve er imidlertid kort-fattet, og med unntak av én figur er det ikke trukket linjer fra markeds-krysset inn mot aksene. Forfatterne utnytter ikke det pedagogiske poten-sialet i det tradisjonelle markedskrys-set! Som et eksempel kan nevnes at det gis en fin drøfting av hvorfor til-buds- og etterspørselskurver er bratte eller flate, og hvorfor kurvene kan skifte. Men konsekvensene av skift i kurvene (i form av endringer i like-vektspris og likevektskvantum) er ikke sammenliknet for bratte og slake kurver.

Markedskrysset er også velegnet som hjelpemiddel til å drøfte et be-grep som samfunnsøkonomisk lønn-somhet, samt effekter av ulike typer markedsimperfeksjoner — også of-fentlige inngrep. Med litt fantasi kan det også brukes til å drOfte forholdet mellom fordeling og effektivitet.2

I avsnittet om markedsteori i bokas første del (avsnitt 2.4) beskrives mar-kedets tilbuds- og etterspørselskurve,

og det argumenteres godt for hvorfor de (som oftest) er hhv stigende og av-takende mhp pris. Det kommer imid-lertid ikke klart fram at etterspørsels-og tilbudskurven forutsetter prisfast kvantumstilpasning blant etterspør-rere og tilbydere. Det hadde vært en fordel om forutsetningene for full-kommen konkurranse ble presentert samlet. Typisk nok er det et underav-snitt som heter «ufullkommen kon-kurranse» (2.4.4), men ikke et som heter «fullkommen konkurranse».

Med fokus på pristakeratferd og fullkommen konkurranse hadde det vært fristende å introdusere begrep som produsent- og konsumentover-skudd, tolke dem inn i markedskrys-set, vise markedsløsningens fortreffe-lighet (blant annet Pareto-optimali-tet), for deretter å sammenlikne med andre mulige løsninger. Det står en god del fornuftig om ufullkommen konkurranse og markedsfeil, men for-fatterne bruker ikke markedsskjemaet til å vurdere denne typen løsninger ut fra kriterier om samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Når det gjelder de temaorienterte delene av boka, arbeidsløshet og levekår, har forfatterne fått med seg mange viktige og interessante pro-blemstillinger som pd en fin måte illustreres med empirisk materiale.

Jeg tror likevel at leserne hadde fått et bedre innblikk i hva økonomene kan bidra med dersom det var investert mer i markedsanalysen i bokas første del.

Arbeidsløsheten introduseres med en figur — et markedskryss med sti-gende tilbudskurve og fallende etter-spørselskurve og et lønnsnivå som ligger høyere enn det som ville gi lik-het mellom tilbud og etterspørsel. Det gis imidlertid ingen systematisk framstilling av hva som ligger bak til-budet og etterspørselen og av hvor-dan lønn og sysselsetting bestemmes.

Dette gjelder for eksempel figurene 3.2, 3.3, 4.1, 4.2, og de fleste figurer og tabeller i kapittel 7.

2 Dette kan for eksempel gjøres ved A innføre minstelønnsbestemmelser i en økonomi med et høytlønnsarbeidsmarked og et lavtlønnsar-beidsmarked. En effektiv minstelønn vil pi-virke både ressursutnyttingen (arbeidsløshe-ten) og inntektsfordelingen.

I løpet av kapitlene om årsakene til arbeidsløshet og politikk mot arbeids-løshet kommer det imidlertid mange

«små drypp» som forhåpentligvis til sammen gir en forståelse av arbeids-markedets virkemåte. Et av avsnit-tene i levekårs-delen av boka tar for seg fordeling av arbeidsinntekt (8.2).

Her skrives det mye og godt om tilbu-det av arbeidskraft, etterspørselen og litt om lønnsdannelsen. Famstillingen støtter seg på tre figurer med mar-kedskryss, men heller ikke her

utnyt-tes markedsskjemaets pedagogiske potensiale!. Det er lite originalt, men jeg hadde foretrukket at tilbud, etter-spørsel, lønnsdannelse og sysselset-ting kom før arbeidsløshet!

Etter disse kritiske merknadene vil jeg avslutte med at boka opplagt vil være nyttig for kommunikasjonen mellom økonomer og ikke-økonomer.

Den gir eksempler på og innsikt i

«hvordan økonomene tenker». Blant annet gir den en meget fin framstil-ling av tilnærmingsmåten

«maksime-ring under sidebetingelser». Bokas sterkeste side er grundigheten. Forfat-terne har ikke latt seg friste til å ta for seg «litt om alt», men konsentrerer seg om noen få tema som behandles grundig både i bredden og dybden:

arbeid og arbeidsløshet, inntekt og andre levekårsforhold. Videre holder de fast ved et sentralt perspektiv gjen-nom det meste av boka: forholdet mellom effektivitet og fordeling.

Hege Torp Institutt for samfunnsforskning Oslo, 8. november 1994