Spørsmål:
«Vil statsråden vurdere å gje det norske regelrådet eit oppdrag i tråd med det danske implementeringsrådet?»
Begrunnelse:
I EU/EØS-nytt frå 17. mars kjem det fram at det dan-ske implementeringsrådet har kome med 21 forslag til den danske regjeringa om korleis ho kan for
hindre at EU-reglar vert overimplementert i nasjo-nalt lovgjeving. For mykje implementering av EU-re-glar kan gje Danmark meir kostnadar og byrder enn naudsynt.
EU/EØS-nytt viser til at rådet mellom anna ber re-gjeringa fjerne barrierar som er til hinder for at Dan-mark blir «ein sterk, maritim flaggstat», og nemner Noreg mellom fleire land som det er naturleg å saman-likne seg med. Rådet etterlyser også enklare arbeidsmi-ljøregulering knytt til kjemikaliar, og viser til Noregs revisjon og forenkling av arbeidsmiljøforskriftene.
Implementeringsrådet blei nedsett av den danske regjeringa i desember. Folketinget vedtok i fjor eit lov-forslag om meir openheit rundt implementeringa av EU- lovgjeving i dansk lov. I debatten viste ein mel-lom anna til at dei aller fleste EU-reglane blei innført gjennom forskrifter.
Svar:
Regelrådet ble oppnevnt og mandatet fastsatt ved kon-gelig resolusjon i statsråd 11.12.2015. Rådet er av gode grunner et uavhengig organ som ikke tar instruks fra regjeringen i faglige spørsmål. Denne type oppdrag til Regelrådet, som representanten Navarsete omtaler, må derfor eventuelt skje ved endring i mandatet. Regelrå-det har et videre mandat og en annen innretning enn Regelrå-det danske Implementeringsrådet. Mens det danske rådet er innrettet kun mot EU-regulering, dekker det norske rådet all ny næringsrelevant regulering uavhengig av om denne har sitt opphav i særnorsk regulering eller EU-regulering. Regelrådet dekker imidlertid delvis de tilsvarende områder som det danske gjør.
Regelrådets formål er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Etter gjeldende vedtekter skal Re-gelrådet vurdere forslag til nytt eller endret regelverk som er relevant for næringslivet. Hovedoppgaven til rådet er å ta stilling til om det er gjennomført konse-kvensvurderinger etter de krav som er fastsatt i utred-ningsinstruksen. Rådet kan også vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås
til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Rådet gir rådgivende uttalelser.
Det danske implementeringsrådet, som ble etablert i desember 2015, er et uavhengig organ, som gir sin regjering råd om hvordan EU-regulering kan utformes og implementeres på en mindre byrdefull måte for næ-ringslivet. Implementeringsrådet arbeider innenfor tre områder. Jeg vil omtale disse tre områdene og kom-mentere hvilken rolle det norske Regelrådet har innen-for våre tilsvarende områder.
For det første kan Implementeringsrådet peke på områder hvor det er behov for en tidlig ivaretakelse av danske interesser. I Norge er dette hensynet ivaretatt på annet vis. Etter utredningsinstruksen skal departemen-tene med underliggende virksomheter innenfor sine ansvarsområder så tidlig som mulig identifisere pro-sesser som blir forberedt i EU, og som er av vesentlig betydning for Norge. Norske vurderinger og synspunk-ter skal da spilles inn til EUs politikk- og regelverks-utforming. I tillegg følger de viktigste prioriteringene for ivaretakelse av norske interesser av Regjeringens strategi for samarbeidet med EU i perioden 2014-2017, som følges opp av politisk ledelse og av embetsverket gjennom konkrete tiltak i de årlige arbeidsprogramme-ne. For det andre skal Implementeringsrådet gi regje-ringen råd om implementering av ny næringslivsrettet regulering med tanke på å forhindre unødige byrder ved implementering av ny EU-regulering. Det nor-ske Regelrådet har allerede et oppdrag innenfor dette området. Rådet skal, når det i EU utarbeides EØS-re-levant regelverk som kan ha vesentlig betydning for norsk næringsliv, bistå ansvarlig departement, med å granske konsekvensutredningene som medfølger for-slag som er til behandling i EU-institusjonene. I slike saker vil derfor rådet trekke inn vurderinger knyttet til sitt formål om å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder.
For det tredje kan Implementeringsrådet utpeke områder hvor eksisterende nasjonal overimplemente-ring eller -fortolkning av EU-reguleoverimplemente-ring kan revideres med tanke på å lette næringslivets byrder. Ved innret-ning av det norske Regelrådet ble det gjort et skille mellom eksisterende og ny regulering. Regelrådet skal vurdere forslag til ny eller endret lovgivning. Ansvaret for å identifisere revisjon av eksisterende lovgivning hviler på departementene. Nærings- og fiskerideparte-mentet har det koordinerende ansvaret for regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet. Imidlertid skal Re-gelrådet i sin offentlige årsrapport gi vurderinger til-knyttet sin virksomhet, og det følger også av
Regelrå-dets frittstående og uavhengige rolle at man kan ha en tydelig stemme innenfor alt norsk reguleringsarbeid av relevans for næringslivet.
Problemstillingen om såkalt overimplementering av EU-regler er viktig. Det er lett å slutte seg til måle-ne til både det norske Regelrådet og det danske imple-menteringsrådet om å unngå unødige byrder for næ-ringslivet ved implementering av ny EU-lovgivning.
Jeg vil imidlertid påpeke at hvis vi fra norsk side velger å innføre lovgivning som går ut over minimumskrave-ne i en rettsakt fra EU, så skyldes det normalt hensyminimumskrave-net
til andre viktige samfunnsmål, for eksempel innen for-bruker- og miljøpolitikken.
Regelrådet og Implementeringsrådet ble opprettet omtrent samtidig. Regelrådet skal ha sitt første møte 27. april, og rådet starter behandling av saker fra 1.
juni i år. Jeg mener det norske Regelrådet har fått et hensiktsmessig mandat godt tilpasset vår regulerings-prosess og andre tiltak for å ivareta norske interesser i samarbeidet med EU. Rådet skal evalueres etter en tid, og det er ikke formålstjenlig å foreslå endringer i mandatet nå – før rådet har startet sin virksomhet.
SPØRSMÅL NR. 818
Innlevert 31. mars 2016 av stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås Besvart 8. april 2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Spørsmål:
«Kva vil statsråden gjere for at omtala transport vert definert som transport som ikkje er omfatta av Yrkes-sjåførforskrifta sin definisjon av «transport mot veder-lag», og at transporten vert definert som ein transportty-pe som fell inn under unnataket i yrkessjåførforskrifta
§ 1. e)?»
Grunngjeving:
Dei fleste produsentar i norsk gartneri- og hage-bruksnæring har transport som ein del av sitt daglige virke. De eig lastebil/kjøretøy sjølv, og fraktar planter og innsatsmidler som ein del av arbeidet med produk-sjonen, og også tidvis ferdigvarer frå eigen produksjon.
Yrkessjåførforskrifta sin § 1, som omhandlar ver-keområde, innleiar med at forskrifta handlar om trans-port «mot vederlag». I tillegg angir den unntak, der lyder Forskrifta: ..."Gjelder ikke for fører av kjøretøy"
... § 1e) «som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med utøvelse av yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er personens ho-vedaktivitet.»
Transporten gartnarane her utfører er produksjons-relatert, og utgjer berre ein liten del av produsentane sitt daglige virke. Transporten bør derfor ikkje vera omfatta av Yrkessjåførforskrifta. Dagens tolkning av regelverket gjer at alle desse gartnarane og bøndene i dag vert ansett som yrkessjåførar. Dette er lite hen-siktsmessig, og ein vesentlig belastning for bransjen. I fleire EU-land er praksisen ein anna, og transport som er atert til eigen produksjon er heller ikkje ansett som
«mot vederlag».
Senterpartiet meiner lovverk og forskrift er tydeleg nok, men at praktiseringa ikkje er i samsvar med dette.
Svar:
Spørsmålet som representanten Sjelmo Nordås tar opp illustrerer ei velkjend problemstilling rundt avgrensing og praktisering av yrkessjåførregelverket. Med tanke på formuleringar i spørsmålet, så minner eg om at pro-blematikken var velkjend også då Senterpartiet hadde samferdselsministeren, men utan at det avklarte saka.
Vi har tidligare hatt kontakt med Gartnerforbundet om praktiseringa av regelverket, og vi har bedt Gart-nerforbundet om informasjon om den praksisen dei synar til frå andre land, til dømes Sverige Eg ynskjer å bidra til ei god løysing for næringa, og når Garnerfor-bundet bidrar med sin kjennskap til praksis frå andre land, så vil det hjelpe departementet med å sjå nærare på om praksis er annleis i Noreg.
Eg forstår at kravet til yrkessjåførkompetanse opp-levast krevjande for gartnernæringa, slik det truleg også er for andre næringar som utførar transport som ein del av si verksemd.
Yrkessjåførdirektivet (direktiv 2003/59/EF), som Noreg er forplikta til å følgje i medhald av EØS-avtala, er gjennomført i norsk rett ved yrkessjåførforskrifta.
Hovudregelen for om ein sjåfør blir omfatta av yrkes-sjåførforskrifta, er kva slags oppdrag/oppgåver ved-kommande utfører, og ikkje yrket i seg sjølv.
Dersom vedkommande utførar person- eller god-stransport mot vederlag, gjeld forskrifta. Det er enkelte unntak, mellom anna unntaket i §1 e) som seier at
for-skrifta ikkje gjeld for førar av køyretøy som nyttast til frakt av materiell eller utstyr som skal brukast i saman-heng med utøving av yrket, når det å føre køyretøyet ikkje er personen sin hovudaktivitet.
Om den konkrete transporten er omfatta av yrkes-sjåførregelverket eller ikkje, vil derfor avhenge av ei konkret vurdering av om vilkåra i § 1 bokstav e) er oppfylt i det einskilde tilfelle. Dersom det gjeld trans-port av materiell eller utstyr som skal brukast i saman-heng med utøving av yrket og det å føre køyretøyet ikkje er personen sin hovudaktivitet, omfattast det i utgangspunktet ikkje av ordlyden i yrkessjåførregel-verket. Rein frakt av ferdige varer omfattast derimot i utganspunktet av ordlyden. Det same gjeld frakt av materiell til produksjonsstad for bruk i produksjonen.
Der vedkommande frakter materiell eller utstyr som han/ho treng for å utøve sitt yrke, gjeld derimot unnta-ket.
Vederlagsomgrepet må tolkast i samanheng med formålet, som er å avgrense profesjonell transportverk-semd mot reint private aktivitetar som blir gjort av fa-milie og andre, gjerne for kvarandre. Medlemmene i Norsk Gartnerforbund driv i utgangspunktet profe-sjonell verksemd der dei får vederlag for varene dei fraktar, anten i form av fraktgodtgjersle eller gjennom
varene dei sel. Det er nærliggande å vurdere at så lenge gartnaren frakter sine eigne produkt, som skal nyttast vidare i samanheng med utøving av yrket, så driv ein transport som bør falle utanfor yrkessjåførregelverket.
Derimot blir det noko anna når ein snakkar om større produsentar med eigen bilpark, kor sjåførar ikkje på noko tidspunkt bidreg i produksjonen på gartneriet, men berre utfører transportoppdrag. Eller der mindre produsentar fraktar varer tilhøyrande ei anna bedrift.
Desse eksempla illustrerer kvifor det kan vere uheldig overfor andre næringar om ein gir eit generelt unntak for ei heil yrkesgruppe, utan omsyn til typen av trans-port som utførast.
Unntaket i § 1 e) er utfordrande også i interna-sjonal samanheng. Etter kva Vegdirektoratet kjenner til blir regelen tolka omtrent likt i andre land. Nokre EU-land, til dømes Frankrike, har tolka regelen noko vidare for delar av landbruket ut frå lange tradisjonar.
Kommisjonen har tidligare gitt uttrykk for at det ikkje vil kome med nærare avklaringar, då slike ytterlegare unntak ikkje vil vere i tråd med formålet til direktivet.
Som nemnt innleiingsvis tek eg gjerne imot Gartner-forbundet sine innspel om praksis frå andre land, slik at vi kan sikre at vi har ein best mulig praktis innafor regelverket sine rammer.
SPØRSMÅL NR. 819
Innlevert 31. mars 2016 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen
Besvart 7. april 2016 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Elisabeth Aspaker
Spørsmål:
«Er disse bestemmelsene om å redusere og så fjerne roamingavgiftene implementert i EØS-avtalen, slik at reduserte roaming-priser fra april i år i det indre marked og fjerning av roaming fra 15. juni 2017 også omfatter norske forbrukere, og hvis ikke, når vil dette implementeres EØS-avtalen?»
Begrunnelse:
Allerede i 2007 startet EU-kommisjonen arbeidet med å kutte roaming-avgiftene i det indre marked. I septem-ber 2013 la kommisjonen fram et forslag om å utvikle et felles telemarked med sikte på å fjerne roaming-av-giftene i det indre marked. I oktober 2015 vedtok EU-parlamentet at roaming-avgifter skal fjernes fra 15.
juni 2017. Men allerede i april i år, skal de nåværende roamingavgiftene reduseres betydelig.
Dette innebærer at det blir rimeligere å bruke mo-biltelefon på tvers av landene i det indre marked. Siden 2007 er roamingprisene reduserte med 91 %, men om-fanget av roaming er vokst med 630 prosent.
Svar:
Jeg takker representant Hansen for spørsmålet.
Norge har gjennomført samtlige av de tre tidlige-re forordningene om internasjonal gjesting i ekomfor-skriften. Forordningene har ført til at prisene for in-ternasjonal gjesting over tid gradvis har blitt redusert.
Norske forbrukere og næringsliv har dermed kunnet nyte godt av reduserte priser for bruk av mobiltele-fon (og senere også pc og nettbrett) ved reise innenfor EØS-området siden januar 2008.
25. november 2015 vedtok Europaparlamentet og Rådet en ny forordning (TSM-forordningen) om nett-nøytralitet og internasjonal gjesting, som etablerer
rettslige rammer for nettnøytralitet og videreutvikler reglene om internasjonal gjesting. Med dette ble pri-sene for internasjonal gjesting senket ytterligere, og prisforskjellen mellom bruk av ulike nettverk («ute og hjemme») skal etter planen opphøre fra sommeren 2017.
Den delen av TSM-forordningen som gjelder inter-nasjonal gjesting vil bli gjennomført i ekomforskriften
§ 2-7 på lik linje med de tre foregående forordninge-ne. Ekomloven inneholder per i dag ingen hjemmel for gjennomføringen av reglene om nettnøytralitet og SD vil derfor foreslå inntatt en slik hjemmel i loven.
Forslag til endringer i ekomloven var på høring i pe-rioden 1. februar til 11. mars 2016, og det tas sikte på
å fremme en lovproposisjon om nødvendige endringer for Stortinget så snart som mulig.
Det har hele tiden vært vårt ønske og intensjon å få til en gjennomføring i norsk rett av TSM-forordningen på samme tid som i EU, eller nært opptil dato for når den skal gjelde for medlemslandene. Denne datoen er for medlemslandene 30. april 2016, med visse unntak.
Det er per i dag vanskelig å si nøyaktig når TSM-for-ordningen vil bli formelt innlemmet i EØS-avtalen og når den vil tre i kraft for EØS EFTA-landene. Dette er imidlertid en svært viktig sak for forbrukere og næ-ringsliv i de tre EØS EFTA-landene, og vi gjør det vi kan for å få dette på plass så raskt som mulig.
SPØRSMÅL NR. 820
Innlevert 31. mars 2016 av stortingsrepresentant Ruth Grung
Besvart 6. april 2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Muligheten for betinget dom på narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er blitt et permanent al-ternativ til ubetinget fengselsstraff for tunge rusmid-delavhengige. Ordningen skal utvides til å gjelde hele landet. Ved oppstart av prøveprosjektet i 2006 var det forventet ca. 100 ND dommer årlig. Det har blitt ca.
1/4 og kun 30 dommer i 2015.
Hvilke forventninger har ministeren til antall ND dommer, og hvilke tiltak blir satt inn for at flere får denne rehabiliteringsmuligheten og dermed forebygge ny kriminalitet?»
Begrunnelse:
Formålet med betinget dom på narkotikaprogram med domstolkontroll (ND) er å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering for relativt tunge narkotikamisbrukere som er gjengangere i straffeappa-ratet.
I evalueringen av prøveprosjektet kom det frem at 34 % fullførte, mens tilsvarende gjennomføringsgrad i behandlingsinstitusjon for tunge rusmiddelavhengige er på 20-30 %. De som dropper ut er hovedsakelig per-soner med tyngre sammensatt problematikk.
Ved oppstart i 2006 i Oslo og Bergen, ble det for-ventet ca. 100 ND dommer årlig. Det har helt fra opp-start kun vært ca. en fjerdedel og i 2015 ble det 30 nye ND dommer, derav 17 i Bergen og 13 i Oslo. Det er
strenge krav for å komme med i ordningen, blant annet krav om fast bopel har vært en utfordring.
En av grunnene til det lave tallet kan også være stor turn- over av politijurister som ikke er godt nok kjent med ordningen.
Svar:
Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen for men-nesker med rusproblemer. Regjeringen la derfor fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet i november 2015 (Prop.15 S (2016-2020). Utvidelse av ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et viktig tiltak i planen. Regjeringen prioriterte derfor å utvide prøveordningen i Bergen og Oslo til å bli lands-dekkende allerede i budsjettet for 2016. Det er et viktig grep med tanke på å nå alle som er i målgruppen for ordningen.
ND er en straffereaksjon. Det er derfor knyttet usikkerhet til nøyaktig hvor stort antall ND-dommer som vil bli avsagt på landsbasis i fremtiden. Det har siden oppstarten i 2006 blitt avsagt 260 ND-dommer til sammen i Oslo og Bergen, dvs. i snitt 26 hvert år.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har estimert at an-tall deltakere på programmet etter hvert vil ligge på mellom 150 og 175 til enhver tid.
Det er som representanten er opptatt av viktig å forankre ordningen i domstol og politi/påtale og å dri-ve omfattende informasjon og opplæring. Jeg vil der-for følge opp at KDI gjennomfører slike tiltak. Jeg har
fått opplyst at KDI har etablert et tett og forpliktende
samarbeid med Riksadvokaten, Domstolsadministra- sjonen, Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Horda-land (opplæring).
SPØRSMÅL NR. 821
Innlevert 31. mars 2016 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 7. april 2016 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland
Spørsmål:
«Hva vil kulturministeren gjøre for å sikre at livssyns-kanalene har mulighet til å bli kringkastet de kommen-de årene?»
Begrunnelse:
Da konflikten mellom Canal Digital og Discovery ras-te i vinras-ter, kom det frem at Canal Digital som distri-butør av TV-kanaler, betaler store summer for å kunne formidle ulike kanaler til sine abonnenter. Dette gjel-der for alle typer kanaler, men med et unntak: livssyn-skanalene. Disse kanalene må ut med store beløp for å bli kringkastet, altså helt motsatt av situasjonen for aktører som Discovery og andre.
Tidligere har det vært en rekke statlige initiativ for å sørge for at NRK2, Frikanalen og andre løsninger ble brukt for å sikre et mangfoldig medietilbud, hvor også livsynsaktører fikk formidle sine programmer.
Svar:
Kringkastingsforskriften åpner for å pålegge kabe-leiere formidlingsplikt for NRKs fjernsynssendinger,
Frikanalen og den kringkaster som myndighetene har utpekt til å ivareta særskilte allmenne hensyn, som i dag er TV2 Hovedkanalen. EØS-retten stiller to vilkår som må være oppfylt for at myndighetene kan pålegge formidlingsplikt. For det første må kanalen som sikres formidling ivareta en konkretisert allmenn interesse.
For det andre må plikten til å formidle kanalen ikke påføre betal-tv-tilbyderen uforholdsmessig store byr-der. I praksis må hver enkelt kanal oppfylle allmenne behov. Det vil si at det må dreie seg om en allmenn-kringkaster.
Det er derfor ikke aktuelt å utvide kretsen av for-midlingspliktige kringkastere til også å omfatte livs-synskanaler.
Jeg viser for øvrig til at sendinger i Frikanalen er åpen for alle som driver frivillig virke på ikke-fortje-nestbar/ ikke-offentlig basis i Norge, og at Frikanalen allerede har en rekke livssynskanaler og livssynsorga-nisasjoner som medlemmer. Det er dessuten åpent for alle TV-kanaler å sende via Internett forutsatt at man har registret seg hos Medietilsynet.
SPØRSMÅL NR. 822
Innlevert 31. mars 2016 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 8. april 2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«På hvilken måte mener helse- og omsorgsministeren at begrepet desentralisering skal vektlegges i en beslut-ning om hvor nye strålesentere bør etableres?»
Begrunnelse:
Det er bred enighet om å øke strålekapasiteten for kreftbehandling i Norge og gjøre den mertilgjengelig for flere pasienter. Rundt om i landet er det nå et sterkt engasjement omkring lokalisering av nye desentrali-serte strålesentre. Helse Sør-Øst skal om få uker ta be-slutningen om hvor slike sentre skal plasseres innenfor sine sykehusområder. I forkant av denne beslutningen er det utarbeidet ulike fagrapporter som har tatt opp i seg befolkningsgrunnlag, faglig kompetanse og reise-avstander for befolkningen til og fra de aktuelle plasse-ringsalternativene. Disse rapportene konkluderer i stor
Det er bred enighet om å øke strålekapasiteten for kreftbehandling i Norge og gjøre den mertilgjengelig for flere pasienter. Rundt om i landet er det nå et sterkt engasjement omkring lokalisering av nye desentrali-serte strålesentre. Helse Sør-Øst skal om få uker ta be-slutningen om hvor slike sentre skal plasseres innenfor sine sykehusområder. I forkant av denne beslutningen er det utarbeidet ulike fagrapporter som har tatt opp i seg befolkningsgrunnlag, faglig kompetanse og reise-avstander for befolkningen til og fra de aktuelle plasse-ringsalternativene. Disse rapportene konkluderer i stor