Spørsmål:
«Vil statsråden ta nødvendige skritt for å sikre at det eldre kulturhistoriske stoffet i faget norsk i grunnskolen ikke blir redusert i læreplanen for faget, i forbindelse revisjo-nen av læreplanverket som nå foregår?»
Begrunnelse:
Utdanningsdirektoratet har nå avsluttet høringsrunden om prioritering av kjerneelementer i fagene i grunnsko-len og videregående skole, i forbindelse med de nye lære-planene som skal utarbeides neste skoleår.
I et følgeskriv til høringsutkastet for kjerneelementer i faget norsk, skriver Udir følgende - sitat: “For å gi rom for dybdelæring er en del av det eldre kulturhistoriske stoffet redusert. Blant annet er norrønt språk og eldre språkhisto-rie nedprioritert. Eldre litteraturhistospråkhisto-rie og lesing av teks-tutdrag er også tonet ned til fordel for grundig arbeid med lengre tekster. Historiske perspektiver på språk eller litter-atur ivaretas gjennom en utforskende tilnærming til faget der elevene foretar dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og his-torisk sammenheng.” Sitat slutt.
Dette synes å være lite gjennomtenkt, og det gjens-peiles i det høye antallet høringssvar som advarer mot å redusere stofftilfanget når det gjelder eldre språkhistorie og norrøn litteratur. Undertegnede vil i det følgende argu-mentere for hvorfor høringsuttalelsene bør tas til følge på dette punktet:
1. I grunnskolen er det særlig på 8. trinn at elevene har ar-beidet med den norrøne sagalitteraturen i norskfaget, med fokus på eddadikt, skaldekvad, kongesagaer og ættesagaer. Gjennom å få innblikk i spennende fortell-ingsstoff, norrøn mytologi og tekster som forteller om framveksten av Norge som et samlet kongerike, legges også et viktig grunnlag hos elevene for å forstå histo-riens videre gang gjennom unionstiden og fram mot
opprettelsen av Norge som en moderne selvstendig stat. Det gjelder ikke minst for siste halvdel av 1800-tal-let, der en fornyet interesse for norrøn litteratur i kom-binasjon med at leseferdigheten økte blant folk flest, ble et viktig insitament for den kollektive nasjonalbev-isstheten som la grunnlag for unionsoppløsningen i 1905.
2. Undertegnedes erfaring som lærer i ungdomsskolen er at nettopp tekster fra sagalitteraturen også i dag fram-kaller ekte leseglede hos elevene, det være seg historien om da Tor hentet hammeren tilbake eller den fortet-tede dramatikken i “Sagaen om Gunlaug Ormstunge”.
Hvis “grundig arbeid med lengre tekster” skal tilstrebes gjennom revisjon av læreplanen for norsk, vil slike tek-ster fra den norrøne litteraturskatten egne seg meget godt også i vår tid.
3. Gjennom å lære om den førkristne norrøne åsatroen som etisk premissleverandør i vikingtiden, levende skildret i ættesagaene, får elevene også hjelp til å forstå religionshistoriske utviklingstrekk i Norge og sette dem i kontrast mot hverandre. Kontrasten mellom hedenske skikker som menneskeofringer, blodhevn og krigsforherligelse og den siviliserende kraft som kris-tenretten medførte da den ble innført som bærende rettsprinsipp, er en nødvendig forutsetning for å forstå utviklingen fram mot en moderne rettsstat med grun-nleggende respekt for menneskerettighetene.
4. Kjennskap til at norrønt var et levende tale- og skrift-språk, herunder enkle “smaksprøver” på dette språket med tilhørende oversettelse, er avgjørende viktig for at elevene skal forstå hvorfor nynorsk ble til som en del av den nasjonale oppvåkingen i Norge på 1800-tallet.
Svar:
Dagens læreplaner er preget av stofftrengsel og det skal derfor gjøres en prioritering og oppdatering av fagenes innhold. Fagfornyelsen, som representanten viser til, har
som mål å gi mer tillit til lærere og skoleledere gjennom mindre detaljstyring og mer tid for elevene til å fordype seg i fag. Et samlet Storting sluttet seg til målsettingene og tiltakene i fagfornyelsen i behandlingen av Meld. St. 28 (2015-16) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016-2017).
Første del av arbeidet med fagfornyelsen er å beskrive fagenes kjerneelementer. Kjerneelementene skal legge rammene for utviklingen av læreplanene for fag og skal beskrive det mest sentrale innholdet elevene skal arbeide med. Jeg vil understreke at kjerneelementene ikke er ut-kast til nye læreplaner. Som representanten viser til, har kjerneelementene nylig vært på en siste innspillsrunde.
Engasjementet er stort og Utdanningsdirektoratet har mottatt om lag 3 700 innspill. Det er bra. Det er viktig at mange involveres, og at arbeidet forankres godt.
Det er Utdanningsdirektoratet som har fått delegert ansvaret for prosessen med å fornye fagene. Dette er en krevende jobb. Hvis vi skal nå målene med fagfornyelsen, kan ikke alle tema få plass i læreplanene. Jeg kan heller ikke fortløpende kommentere og detaljstyre prosessen.
Det er bred enighet om premissene og målene for fag-fornyelsen, men det vil naturligvis være faglig utfordrende diskusjoner rundt hva som skal prioriteres. Dybdelæring handler om at elevene skal få tid til å lære noe grundig, forstå det godt og kunne bruke det i nye situasjoner. Det
betyr at elevene også må få tid til å reflektere over og vur-dere det de har lært. Det betyr at ikke alt som står i dagens læreplaner kan bli med videre.
Samtidig skal vi ivareta et stort lokalt handlingsrom i læreplanene. Læreplanene skal fortsatt være kompetanse-baserte, slik at lærernes ansvar og faglige skjønn avgjør hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i under-visningen for at elevene skal oppnå kompetansemålene.
Nye læreplaner vil gi engasjerte og kompetente lærere mer rom for å gå i dybden i faget, slik enkelte lærere har etterlyst.
Vi har lagt opp til en omfattende og involverende prosess, hvor alle som mener noe om skolens innhold får mulighet til å spille inn underveis. Vi har også besluttet at et viktig prinsipp i fagfornyelsen er at det er dyktige fag-folk som skal utvikle læreplanene. Jeg vil derfor ikke gå inn i de enkelte elementene i fagdebattene nå, men nøye meg med å si at jeg er glad for alle de konstruktive innspillene vi får. I disse dager gjennomgår Utdanningsdirektoratet de innspillene de har mottatt, og de skal bearbeide kjern-eelementene på bakgrunn av innspillene og føringene for fagfornyelsen. Direktoratet vil sende departementet sine anbefalinger før sommeren. En åpen prosess og et bredt engasjement vil gi oss et solid grunnlag for å fastsette kjerneelementene.
SPØRSMÅL NR. 1402
Innlevert 23. april 2018 av stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen Besvart 7. mai 2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
«Byantikvaren i Oslo og Fortidsminneforeningen er bestyrtet over at den brolegningen fra Bispeallmenningen som er avdekket i samband med utgravningene ved Follo-banen, skal destrueres.
Vil statsråden raskt gripe inn i denne prosessen og vurdere mulighetene for å ta vare på hele eller deler av brolegningen, særlig med tanke på planene for et mid-delaldermuseum i Gamlebyen i Oslo?»
Begrunnelse:
Funnene i Gamlebyen viser oss høymiddelalderens Oslo i rivende utvikling, i tett kontakt med omverdenen, bygd ut av bevisste aktører med både nasjonale funksjoner og
sterk lokal forankring. Det er et Oslo som innbyggerne i dag kan kjenne seg igjen i og identifisere seg med.
Utgravningene bidrar ikke bare til mer kunnskap om Oslos egen historie, men om tidlig byutvikling i Norge, om vanlige folks liv i middelalderen, og byens og inn-byggernes rolle i Norges og Nordens historie. Oslo ble ut-viklet med utgangspunkt i tilgang til sjøen og satsing på sjøgående transport. Det er minst like viktig i dag som for 800 år siden.
Kunnskap og formidling om middelalder-Oslo er vik-tige verktøy for å styrke den lokal identiteten og for å in-spirere dem som bor i Oslo og vil utvikle byen videre. Kon-servering og bevaring av de fysiske funnene vil gi oslofolk og besøkende en unik mulighet til å gå på, lukte på og ta på middelalderen. vil gi grunnlag for mer forskning, flere turister og nye arbeidsplasser i framtida.
Svar:
Som ansvarlig kulturminnestatsråd er jeg opptatt av at kulturminner og arkeologiske funn ivaretas til opplysning og glede for interesserte og allmennheten. Når det gjelder funnet av Bispeallmenningen er dette et svært spennende funn, i likhet med mange andre arkeologiske funn som
har blitt gjort i forbindelse med utgravningen i traseen for ny Follobane.
Riksantikvaren har pålagt NIKU å ivareta alt trema-terialet fra Bispeallmenningen som nå er avdekket. Ikke noe av materialet blir derfor kastet før det er gjort en ny vurdering.
Materialet er dermed midlertidig sikret med tanke på fremtidig konservering og eventuell museal formidling.
SPØRSMÅL NR. 1403
Innlevert 23. april 2018 av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen Besvart 30. april 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
«Hvilke av forslagene fra Brochmann 2-utvalget har reg-jeringen fulgt opp, på hvilken måte er disse fulgt opp og hvilke forslag er ikke fulgt opp?»
Svar:
Stortingsrepresentant Staalesen har bedt om et svar på hvilke av forslagene fra Brochmann 2-utvalget som har blitt fulgt opp, på hvilken måte disse er fulgt opp, og hvilke forslag som ikke er fulgt opp.
Brochmann 2-utvalgets innstilling, NOU 2017: 2, er et godt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling. Ut-valgets analyse og forslag spenner over flere departement-ers ansvarsområder, hovedsakelig Arbeids- og sosialde-partementet og Kunnskapsdesosialde-partementet. Forslagene har også ulik karakter; noen er konkrete forslag til mindre endringer i eksisterende ordninger, mens andre er forslag til strukturelle endringer som krever grundig utredning og saksbehandling før eventuelle tiltak kan implemen-teres.
Det kan derfor per i dag ikke legge frem en fullstendig liste over hvilke av Brochmann 2-utvalgets forslag som er fulgt opp. Utvalgets perspektiver på de ulike politikkom-rådene, samt analysene som utvalget har foretatt, er imi-dlertid en viktig del av det kunnskapsgrunnlaget regjerin-gen baserer sin videre politikkutvikling på.
Regjeringen har fulgt opp flere av punktene i utvalgets forslag. Dette gjelder for eksempel:
• Det er i Prop. 45 L (2017-2018) foreslått å lovfeste plikt til opplæring for asylsøkere i mottak. Forslaget skal bidra til aktivisering og fremme integrering på sikt.
Forslaget ligger til behandling i Stortinget.
• IMDi og Kompetanse Norge er i hhv. tildelingsbrev og oppdragsbrev for 2018 gitt i oppdrag å komme med forslag til rammeverk for moduler innenfor introduks-jonsprogrammet.
• Det er i Prop. 45 L (2017-2018), jf. ovenfor, foreslått at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak skal inngå i introduksjonsprogrammet som ett av minimumsele-mentene.
• Som oppfølging av Meld. St 16 (2015-2016) er det igangsatt forsøk i en rekke kommuner med forbere-dende opplæring i moduler for voksne på grunnsko-lens nivå. Det er også utviklet særskilte forsøkslære-planer. Personer med rett og plikt til å delta i enten introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap er omfattet av dette forsøket, og får dermed kompetanse samtidig som de lærer norsk.
Regjeringen jobber videre med å følge opp flere av ut-valgets forslag, og det vil i tiden fremover bli lagt frem yt-terligere forslag til tiltak som enten er direkte oppfølgin-ger av de forslag utvalget presenterte i sin innstilling, eller som er basert på de perspektiver og analyser utvalget pre-senterte.
Videre er det grunn til å påpeke at en regjering som nedsetter et utvalg, ikke er forpliktet til å følge opp hvert enkelt forslag fra utvalgets innstilling. Offentlige utvalg nedsettes gjerne for å skaffe oversikt over komplekse problemstillinger som krever utredning av kompetente utvalgsmedlemmer. Utvalgene er uavhengige, og legger frem sine forslag basert på den analysen som er gjort. I im-plementeringen er det i tillegg andre hensyn som må tas i betraktning.
SPØRSMÅL NR. 1404
Innlevert 23. april 2018 av stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol Besvart 4. mai 2018 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
«Kan statsråden redegjøre for hvor store ekstrakostnader postomleggingen har ført til for de ulike regionale helse-foretakene og helsehelse-foretakene, hvordan vil statsråden løse dette og hva mener statsråden ev. at helseforetakene skal nedprioritere for å dekke de økte postutgiftene?»
Begrunnelse:
Flere helseforetak rapporterer om at kostnadene til post har økt mye etter at Posten avviklet A-post. Helseforetak-ene bruker post til blant annet sending av pasientprøver.
Ved OUS har endringen medført en kostnadsøkning på 200-300 prosent, mens Helse Fonna sier til Dagsavisen at avtalen koster mer enn tidligere, og at dette ikke blir kompensert. I statsbudsjettet for 2018, anslo Helse- og Omsorgsdepartementet at postomleggingen ville gi økte kostnader på om lag 30 mill. kroner, og skrev at det skulle tas innenfor det ordinære budsjettet til de region-ale helseforetakene. Årets sykehusbudsjett har lite rom økt pasientbehandling når blant annet ekstra kostnader som følge av befolkningsøkning, en aldrende befolkning, og overføring av flere dyre legemidler til sykehusbudsjet-tene ble tatt inn. Vi vet at helseforetakene allerede har stramme budsjetter der det prioriteres hardt.
Svar:
Flere av tjenestene som leveres i sykehusene er avhengig av forutsigbar og rask forsendelse. Biologiske prøver som tas hos fastlege og som må sendes til laboratorier for an-alyse er et av flere eksempel. Kvaliteten på slike prøver forringes raskt, og en forsinkelse på en dag eller to kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten. Da Posten fra 1.
januar 2018 slo sammen A-post og B-post til én poststrøm var det viktig å sikre alternative forsendelsesmetoder som kunne benyttes for biologiske prøver og andre tidskritiske forsendelser i helsetjenesten. De regionale helseforetak-ene ga derfor det felleseide helseforetaket Sykehusinn-kjøp HF i oppdrag å anskaffe en nasjonal budtjeneste til dette formålet. Etter en åpen anbudsprosess ble det in-ngått avtale mellom Sykehusinnkjøp HF og Posten Norge AS om en ny tjeneste “Bedriftspakke ekspress over nat-ten”. Helsepersonell kan benytte den nye tjenesten, eller andre ekspresstjenester, i tilfeller hvor de mener at fors-endelsen er tidskritisk.
Det er som kjent de regionale helseforetakene som har det helhetlige ansvaret for spesialisthelsetjenestene i sine regioner. Dette innebærer bl.a. å sørge for
pasient-sik-kerheten og gjøre de nødvendige prioriteringene inn-enfor de økonomiske rammene Stortinget har stilt til disposisjon for virksomheten. Helse Sør-Øst RHF har in-formert meg om situasjonen på vegne av de fire regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF har innhentet redeg-jørelser fra Sykehusinnkjøp HF, egne helseforetak og fra helseforetak i de øvrige helseregionene. Kostnadsbildet til brev- og transporttjenester er sammensatt. Noen helse-foretak rapporterer om store økninger i kostnader, andre om ubetydelig økning, mens noen også har redusert sine kostnader. Statistikken fra Posten som er innhentet ved hjelp av Sykehusinnkjøp HF, viser at det ikke er registrert kostnadsøkning for de budbiltjenestene Bring har levert lokalt, eller økning i kostnader knyttet til flyfrakt innland.
Samtidig har helseforetakene etablert egne avtaler og ulike transportløsninger på foretaksnivå som det tar tid å skaffe oversikt over. De regionale helseforetakene har der-for ikke på nåværende tidspunkt kunnet gi meg et entydig svar på de økonomiske konsekvensene postomleggingen har ført til for de ulike regionale helseforetakene og helse-foretakene.
De siste endringene i postomdelingen og den nye tje-nesten som er etablert etter avtale mellom helseforetak-ene og Posten Norge AS trådte i kraft ved sist årsskifte. Det er derfor naturlig at det går noe tid før man ser i hvilket omfang helsepersonell vurderer at det er nødvendig å benytte ekspressforsendelser fremfor ordinær postgang etter nye betingelser. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de har igangsatt en kartlegging for å ta rede på pasientsikkerhetsaspektet knyttet til postomleggingen og vil følge opp dette.
SPØRSMÅL NR. 1405
Innlevert 23. april 2018 av stortingsrepresentant Jenny Klinge