Anskaffelser og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsmarkedstiltak er et sentralt nasjonalt virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken og skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene omfatter for eksempel kurs som skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiserer til ledige jobber, avklaring av den enkeltes arbeidsevne og oppfølging i form av motivering og veiledning. Riksrevisjonen har sett på om anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak følger forskrift om arbeidsmarkedstiltak og anskaffelsesregelverket.

Riksrevisjonens merknader

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) angir hvilke tiltak etaten skal anskaffe etter regelverk om offentlige anskaffelser og hvilke de skal kjøpe av forhåndsgodkjente bedrifter. Kravene til forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter er også regulert i tiltaksforskriften.

Revisjonen har følgende hovedfunn:

 Det er mangelfull kontroll av at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep

0032 OSLO Unntatt offentlighet,

Offl. § 5 andre ledd

Deres ref 2019/00387-3

Vår ref 18/3325-

Dato 15. august 2019

Side 2

 Arbeids- og velferdsetaten følger i all hovedsak kravene i anskaffelsesregelverket ved kjøp av tiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Anskaffelsene av tiltaket opplæring gjennomføres derimot ofte som direktekjøp med lite konkurranse.

 Det er svakheter i IKT-støtten som skal sikre god internkontroll ved utbetalinger til tiltaksleverandørene. Etaten har ikke oversikt over hvor mye som er utbetalt per avtale, og det er mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene/refusjonskravene fra tiltaksarrangørene.

Det er mangelfull kontroll av at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Arbeids- og velferdsetaten ikke gjennomfører tilstrekkelig kontroll av at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i tiltaksforskriften. Tiltaksforskriften stiller blant annet krav om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørenes primære virksomhet, at overskudd skal forbli i virksomheten og at det ikke skal utbetales utbytte.

Revisjonen viser at 90 prosent av de i alt 301 forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene har kommunalt eller fylkeskommunalt eierskap i henhold til hovedregelen i tiltaksforskriften.

Revisjonen viser imidlertid at flere av de forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene de siste årene er omorganisert til konsern. Det innebærer at Arbeids- og velferdsetaten må kontrollere at overskudd/egenkapital som er opparbeidet i bedriften, forblir i den delen av virksomheten som skal videreføre attføringen. Revisjonen viser at etaten har godkjent tiltaksbedrifter som ikke har framlagt planer for hvordan overskudd skal disponeres.

Revisjonen viser også at etaten i liten grad dokumenterer begrunnelser og vurderinger knyttet til om tiltaksbedriftene oppfyller sentrale krav i tiltaksforskriften om organisering,

primærvirksomhet, overskuddsdisponering, utbytte og eierskapsbegrensning.

Revisjonen viser til intervju med fire fylkesenheter. Disse opplyser at å godkjenne tiltaksarrangører er en utfordrende oppgave som krever en spesialistkompetanse som fylkeskontorene i dag ikke har.

Riksrevisjonens gjennomgang viser i tillegg at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har gjennomført stikkprøvekontroller i 2017 eller i 2018 slik ESA forutsetter for at skjermede tiltak skal bli godkjent. Jeg kan opplyse at direktoratet i løpet av vinteren 2019 gjennomførte

stikkprøvekontroll av primærvirksomheten til 31 bedrifter. Dette tilsvarer 10 prosent av alle de forhåndsgodkjente bedriftene. Disse stikkprøvekontrollene vil bli gjennomført årlig, og jeg vil be direktoratet vurdere å øke antallet stikkprøvekontroller.

Jeg vil følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger knyttet til etatens kontroll av

forhåndsgodkjente virksomheter. Etterlevelse av kravene i tiltaksforskriften og de krav ESA har satt er viktig for å overholde reglene om offentlig støtte. Jeg viser til at Arbeids- og

velferdsdirektoratet, som det går fram av Riksrevisjonens merknader, har besluttet at godkjenning av tiltaksleverandører skal sentraliseres fra 2019 for å sikre bedre kvalitet og en samlet oppfølging av sakene. Jeg er også kjent med at direktoratet den senere tid har iverksatt flere tiltak for å sikre at de forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene oppfyller kravene i

tiltaksforskriften.

Side 3

Jeg vil følge opp at de forhåndsgodkjente leverandørene av arbeidsmarkedstiltak oppfyller kravene i tiltaksforskriften i den videre styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg vil i løpet av 2019 sette i gang en ekstern evaluering av godkjenningsordningen og se nærmere på hvordan kravene i tiltaksforskriften til kontroll av forhåndsgodkjente leverandører skal ivaretas. Hensikten med evalueringen er å undersøke hvordan godkjenningsordningen har fungert, og videre om det er grunnlag for å endre godkjenningsordningen og organiseringen av tiltak i skjermet sektor.

Arbeids- og velferdsetaten følger i all hovedsak kravene i anskaffelsesregelverket ved kjøp av tiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Anskaffelsene av tiltaket opplæring gjennomføres derimot ofte som direktekjøp med lite konkurranse Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at anskaffelsene av tiltaket opplæring i stor grad

gjennomføres som direktekjøp uten at etaten utnytter konkurransen i markedet. Riksrevisjonen viser her særlig til at det i 2018 ble anskaffet kjøreopplæring for 60 mill. kroner som direktekjøp uten konkurranse. Disse anskaffelsene var heller ikke tilstrekkelig dokumentert og derfor ble etterprøvbarheten i anskaffelsesprosessene svekket. Revisjonen viser videre til at Arbeids- og velferdsetaten ikke har oversikt over hvor mye som er påløpt per avtale og at etaten ikke har tilstrekkelig systemstøtte til å holde en slik oversikt.

Jeg vil nevne at opplæring er en hovedkategori som fram til 1. juli besto av flere

underkategorier: utdanning, toårig opplæringstiltak og arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs) og AMO-enkeltplasser. Jeg vil også bemerke at anskaffelse av opplæring med begrenset konkurranse ifølge direktoratet her i hovedsak gjelder anskaffelse av AMO-enkeltplass, og ikke arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) eller andre former for opplæring. Ved anskaffelse av kurs opplyser direktoratet at det gjennomsnittlig er fem tilbydere per anskaffelse, mens ved AMO-enkeltplass er det i gjennomsnitt to tilbydere per anskaffelse. AMO-AMO-enkeltplass utgjør en mindre del av tiltaket opplæring. I deler av landet vil det dessuten være få tilbydere som kan delta i en anbudskonkurranse. Det kan f.eks. gjelde kjøreopplæring, hvor det mange steder i landet bare vil finnes én lokal kjøreskole, og hvor det vurderes som uhensiktsmessig å gi deltakerne lang reisevei for å delta på kurs.

Konkurranse er et godt og viktig virkemiddel for å sikre effektiv ressursbruk i det offentlige.

Jeg merker meg at Riksrevisjonen har funnet at Arbeids- og velferdsetaten i all hovedsak følger kravene i anskaffelsesregelverket ved kjøp av tiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Jeg er ikke tilfreds med at det blir foretatt direktekjøp uten dokumentasjon. Det er også uheldig at etaten mangler verktøy til å følge opp utbetalinger og kostnader på de ulike avtalene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de er i gang med å utvikle veiledninger, verktøy og maler som fylkene kan benytte både ved planlegging og anskaffelse av kurs. Ved overgang til nytt regelverk for opplæringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli i år, vil det bli foretatt en gjennomgang av inngåtte avtaler. Jeg legger til grunn at disse tiltakene vil bidra til bedre gjennomføring og dokumentasjon av anskaffelsene.

Side 4

Det er svakheter i IKT-støtten som skal sikre god internkontroll ved utbetalinger til tiltaksleverandørene. Etaten har ikke oversikt over hvor mye som er utbetalt per avtale og det er mangelfull sporbarhet mellom priser og tjenester spesifisert i avtalene og spesifiseringene i fakturaene/refusjonskravene fra tiltaksarrangørene

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at arbeids- og velferdsetaten ikke har systemer for å sikre nødvendig styringsinformasjon og tilstrekkelig internkontroll på en effektiv måte.

Revisjonen viser at Arbeids- og velferdsetaten ikke har stilt krav til hvordan faktura og vedlegg skal spesifiseres. Etaten har heller ikke et økonomisystem som gir den støtten som trengs for blant annet å ta ut rapporter som viser om fakturaen er i samsvar med de tjenester som er levert eller hvor mye som er påløpt per avtale. Manglende systemstøtte for automatisering av

fakturakontrollen medfører at etaten må gjennomføre omfattende manuelle kontroller.

Jeg finner det uheldig at Arbeids- og velferdsetaten mangler verktøy for å følge med på påløpte kostnader i avtalene. Direktoratet opplyser at de i løpet av 2019 blant annet vil innføre

elektronisk faktura. På lengre sikt skal det utvikles et system hvor digitale løsninger kan brukes til å få oversikt over utbetalte midler per avtale.

Riksrevisjonens anbefaling

Riksrevisjonens anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet følger opp at Arbeids- og

velferdsetaten sikrer at de forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene oppfyller tiltaksforskriftens krav til organisasjonsform, primærvirksomhet, disponering av overskudd, uttak av utbytte og krav til at tiltaksplasser ikke skal virke konkurransevridende.

Jeg vil følge opp Riksrevisjonens merknader til Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av de forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene. De forhåndsgodkjente tiltaksbedriftene har en vesentlig betydning for å øke mulighetene til å skaffe eller beholde arbeid for personer som har

utfordringer på det ordinære arbeidsmarkedet. Jeg viser til at direktoratet har opplyst at de vil sentralisere arbeidet med vurdering og godkjenning av tiltaksbedrifter i direktoratet i 2019, og at det også er satt i gang andre tiltak for å sikre at tiltaksforskriften følges. Jeg legger til grunn at disse tiltakene på sikt vil føre til at tiltaksforskriftens krav blir oppfylt, og jeg vil følge dette opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg vil også sette i gang en ekstern evaluering av godkjenningsordningen og se nærmere på hvordan kravene i tiltaksforskriften til kontroll av forhåndsgodkjente leverandører skal ivaretas.

2. Rett hjelpemiddel til boligtilpasning for personer med nedsatt