Analyseenhet og problemstilling

I denne masteroppgaven forsøker jeg å belyse tre kunst- og håndverkslæreres

mestringsforventninger og verdier forut for og under arbeid som faglærer i fengsel. Materialet består av intervjuer med tre kunst- og håndverkslærere som underviser ved det videregående skoletilbudet Vg1 Design og håndverk i hvert sitt fengsel. Analyseenheten for denne

forskningen er kunst- og håndverkslærernes erfaringsforankrede refleksjoner rundt sitt valg om å bli lærer, sin utdanning, sin arbeidserfaring og erfaringer fra arbeid i fengsel.

1.3.1 Problemstilling

Forskning på læreres motivasjon er altså et relativt nytt forskningsområde. Jeg har ikke funnet norsk forskning som belyser motivasjonsprosesser hos lærere som arbeider i fengsel. På grunn av min faglige bakgrunn og interesse for kunst- og håndverksfag blir derfor problemstillingen for denne masteroppgaven følgende:

På hvilke måter kan mestringsforventninger og verdier prege kunst- og håndverkslæreres motivasjonsprosesser forut for og i arbeid som faglærer i fengsel.

Denne problemstillingen vil bli besvart ved hjelp av to forskningsspørsmål:

1. Hvilke motivasjonslogikker knyttet til mestringsforventninger og verdier kan identifiseres i kunst- og håndverkslærernes fortellinger om hvordan de ble kunst- og håndverkslærere i fengsel?

2. På hvilke måter påvirkes kunst- og håndverkslærernes mestringsforventninger og verdier under arbeid i fengsel?

1.3.2 Begrunnelse for valg av teoretiske begreper og teori

Analysene bygger i hovedsak på to teorier som er mye benyttet innenfor forskning på

motivasjon i skolesammenheng: Banduras teori om forventning om mestring (Bandura, 1997),

8 og Wigfield og Eccels teori om forventninger og verdier (Wigfield og Eccles, 2002). Nettopp det at disse er mye benyttet av anerkjente forskere på feltet (Skaalvik og Skaalvik, 2012) er en begrunnelse for valget av disse teoretiske begrepene.

Det vil være interessant å benytte teori om mestringsforventning som analysegrunnlag for å forstå hva som kan ligge bak kunst- og håndverkslærernes motivasjon for å arbeide i fengsel. Teorien om mestringsforventninger og verdier tilfører nye elementer som kan være interessante som analysegrunnlag for å få en forståelse for hvilke verdier som ligger til grunn for arbeidet, og hva som fører til motivasjon og trivsel og demotivasjon og belastning i arbeidet i fengsel.

1.3.3 Definisjoner

I dette underkapittelet gjøre jeg rede for noen sentrale begreper jeg benytter i problemstillingen og forskningsspørsmålene. Disse vil bli redegjort for grundigere i teorikapittelet.

Mestringsforventninger: Dette begrepet er direkte hentet fra Banduras teori om

mestringsforventning og human agency, som jeg beskriver i teorikapittelet. Jeg støtter med På Skaalvik og Skaalvik (2012) sin norske oversettelse av definisjonen: «En persons

mestringsforventning er en persons bedømmelse av hvor godt vedkommende er i stand til å planlegge, og å utføre handlinger som skal til for å utføre bestemte oppgaver eller nå bestemte mål» (Skaalvik og Skaalvik, 2012, s. 30).

Verdier: Når jeg bruker ordet verdier i problemstillingen henviser jeg til den delen av Wigfield og Eccles teori om forventninger og verdier (Expectancy-Value Theory) som handler om verdier. Mens forventningsdelen i teorien refererer til troen på hvordan man vil gjøre det på ulike oppgaver eller aktiviteter (som bygger på Banduras

mestringsforventningsteori) handler delen om verdier (values) om hvorfor man ønsker å gjøre oppgaven eller aktiviteten (Eccles og Wigfield, 2002). Verdiene deles inn i fire ulike

kategorier: Personlig verdi, indre verdi, nytteverdi og kostnad (Skaalvik og Skaalvik. 2012, s.

36). I følge teorien om forventinger og verdier avgjøres et menneskes motivasjon av

vedkommendes forventning om å mestre en oppgave, og verdien de ser i å mestre den. Dette gjelder både i forhold til hvilke oppgaver de velger å forfølge og i gjennomføringen av oppgavene de har valgt. (Wigfield og Eccles, 2002, s. 91). Med formuleringen

9 mestringsforventninger og verdier i problemstillingen henviser jeg altså både til Banduras teori om mestringsforventning og Wigfield og Eccles teori om forventinger og verdier.

Motivasjon: Den latinske betydningen av ordet motivasjon er bevegelse (to move). Altså kan man forstå en undersøkelse av motivasjon som en undersøkelse av bevegelse; at noe skjer.

(action) (Eccles og Wigfield, 2002). Når jeg bruker ordet motivasjon i denne masteroppgaven er det nettopp slik jeg forstår det. Jeg argumenterer slik for at ved å studere kunst- og

håndverkslærernes motivasjonsprosesser kan det fremstilles et materiale som legger grunnlag for å analysere og diskutere hva som kan prege kunst- og håndverksundervisning.

Kunst- og håndverkslærere: Jeg bruker benevnelsen kunst- og håndverkslærere om lærerne som underviser i vg1 Design og håndverk. Jeg kunne like gjerne ha brukt for eksempel benevnelsene formingslærere eller design- og håndverkslærere, men har valgt å bruke kunst- og håndverkslærere ettersom faget benevnes som kunst og håndverk i det nasjonale

læreplanverket (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Arbeid: Jeg bruker benevnelsen arbeid om lærernes «aktivitet» i yrket sitt i problemstillingen og i oppgaven for øvrig fremfor for eksempel undervisning. Dette gjør jeg fordi jeg er ute etter å undersøke hva som skjer i et større bildet enn det som kun dreier seg kun om undervisningssituasjonen i klasserommet.

Motivasjonslogikker: Motivasjonsdelen i dette begrepet tilsvarer den definisjonen jeg gir om motivasjon over. Logikker blir forstått som likhetstrekk eller sammenhenger i hva kunst- og håndverkslærerne sier som kan fortelle noe om motivasjonen. Jeg er ute etter å se om jeg kan avdekke mønster som gjentar seg eller, tvert imot, ulikheter, innenfor fortellingene til hver informant eller på tvers av dem.

Fortellinger: Jeg bruker ordet fortellinger i et ene forskningsspørsmålet og enkelte ganger da jeg snakker om det lærerne har sagt i intervjuene. Jeg kunne like godt brukt ord som utsagn eller beretninger. Jeg vil presisere at ordet fortellinger i denne oppgaven ikke refererer til at jeg plasserer min oppgave innenfor en narrativ metodisk tradisjon.

Elever/innsatte: I denne oppgaven betegner jeg de som sitter i fengsel som innsatte i

forbindelse med at de snakkes om i en sammenheng med kriminalomsorgen, mens jeg bruker

10 betegnelsen elever da jeg skriver om dem i en undervisningskontekst. Lærerne jeg har

intervjuet i dette prosjektet ser ut til å ha et svært konsekvent forhold til at menneskene de underviser i fengsel omtales som elever. Derfor oppleves det naturlig for meg å følge opp dette i min språkbruk i denne oppgaven. Ettersom denne oppgaven i stor grad tar for seg de som sitter i fengsel i en undervisningskontekst er det stort sett betegnelsen elever som benyttes på de som sitter i fengsel.

1.3.4 Avgrensning

Som tidligere beskrevet forsøker jeg i denne masteroppgaven å belyse tre kunst- og

håndverkslæreres motivasjonsprosesser forut for og i fengselsundervisningen? Det er kunst- og håndverkslærernes erfaringsforankrede fortellinger om begrunnelser for sine valg om å bli lærere, opplevelser under utdanning, tidligere arbeidserfaring og erfaringer fra arbeid i fengsel som utgjør fokuset i undersøkelsen. Som bakteppe til dette ligger en forforståelse om at lærernes motivasjonsprosesser preger undervisningen og dermed elevenes virkelighet. Det er likevel viktig å presisere at jeg ikke er ute etter å forklare hvordan lærernes

motivasjonsprosesser kan få konsekvenser for elevene de underviser i dette prosjektet.