Etter at transkriberingen er gjennomført starter analysearbeidet. Analyser skal bygge bro mellom rådata og funn i studien. Analysearbeidets første steg starter allerede under intervjuene. Det ligger som et sentralt poeng i den fenomenologiske analysemetoden at kunnskapen som utvikles vil bli påvirket av forskeren selv, hans eller hennes forforståelse, synspunkter og verdier. I tillegg skal forskeren ikke være redd for å lære av sin innsikt ved å revidere problemstillingen, og ta lærdom underveis til å utvikle prosjektet (Malterud, 2013). I denne studien var det ikke behov for å revidere problemstillingen etter en ny gjennomgang av den.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en metode for å analysere intervjuene som kalles for systematisk tekstkondensering modifisert av Malterud (2013), som er inspirert av Giorgis fenomenologiske tekstanalyse. Systematisk tekstanalyse kan gjennomføres på forsvarlig måte uten teoretisk skolering,men det er likevel et poeng at enhver analyse likevel krever
refleksivitet og systematikk, for å kunne gi ny vitenskapelig kunnskap. Det er også I tillegg nødvendig med bevissthet rundt betydningen av den teoretiske referanserammen. I kvalitative
43
studier innebærer analysen abstraksjon og generalisering. Gjennom å bruke den enkelte deltakers historie og uttrykk til å vinne kunnskap som gjelder for flere. Dette kan gjøres enten ved å lese historiene på tvers ved å gjenfortelle de gjennomgående trekkene, eller det kan gjøres ved å løfte fram fenomener fra en enkelt deltaker som kan lære noe om andre (ibid).
4.1 Trinn 1
I følge Malterud (2013) er første trinn i analysemetoden å bli kjent med materialet og få til et helhetsinntrykk og se ut mulige tema. I denne fasen er det viktig å arbeide aktivt for å sette forforståelse og teoretisk referanseramme midlertidig i parentes, slik at deltagernes stemmer blir tydelige. Etter denne gjennomlesningen kom syv foreløpige temaer frem, noen med tilhørende undertemaer. Dette gjorde jeg ved at jeg leste gjennom hvert enkelt intervju grundig flere ganger for å få et helhetsbilde av innholdet. Jeg prøvde gjennom andre gangs gjennomlesing å finne ulike tema som kunne representere informantenes erfaring med individuell plan og som kunne belyse problemstillingen fra ulike sider. Det er viktig at jeg under dette trinnet viser åpenhet til det som er sagt og lytter til fortellingen. Under dette trinnet forsøkte jeg også å være bevisst å motstå all trang til å systematisere teksten som kan være en utfordring. Ved usikkerhet på hva som var ment når jeg leste teksten lyttet jeg en gang til på lydopptakene for å få tak i helheten i intervjuet. Underveis i analyseprosessen etterstrebet jeg å være bevist å fortolke informantenes utsagn så korrekt som mulig uten å være kategorisk og entydig. På denne måten kan jeg best mulig ivareta informantenes perspektiv. I dette trinnet kom jeg fram til 7 foreløpige temaer, som jeg i trinn to skulle omforme til koder.
4.2 Trinn 2:
Under trinn 2 skal jeg gå fra tema til koder. Hensikten her er å organisere materialet som skal studeres nærmere i koder. Jeg starter med en systematisk gjennomgang for å identifisere meningsbærende enheter med bakgrunn i temaene fra trinn ett. Dette kan være tekstelementer som har potensiell kunnskapskraft og som kan bære med seg kunnskap om ett eller flere av temaene jeg fant under trinn 1 (Malterud 2013). Jeg merket de meningsbærende enhetene med ulike farger og systematiserte tekstbitene ved å samle tekstbiter som hadde noe felles i samme gruppe. Den transkriberte teksten ble gjennomgått systematisk, og ord, setninger, eller avsnitt ble kopiert, og limt inn i et arbeidsdokument. Tekstbitene ble markert med en bokstav
44
og et nummer, som viste veien tilbake til hvilken av deltakerne det gjaldt, og hvilken side i den fullstendige transkriberte teksten biten var hentet fra. Denne prosessen kalles koding og handler om en systematisk dekontekstualisering av materialet. Dvs at deler av teksten hentes ut fra sin opprinnelige sammenheng og satt inn i koder som representerte fenomen i samme tema.
I dette trinnet av analysen ble det underveis vurdert at noen av de kodede meningsbærende enhetene ble strøket og flyttet over til andre og mer sentrale koder. Resultatet ble 9 sider med meningsbærende enheter. Disse tekstbitene ble deretter kodet, en systematisering for å samle tekstbiter som har noe til felles. Det kan være en fordel om kodene som utvikles og justeres med utgangspunkt i analysens første trinn, ikke er de samme temaene som man hadde i intervjuguiden (Malterud, 2013).
Analysen ble omfattende arbeid med inkludering og ekskludering av utsagn, koder og temaer.
Underveis ble det derfor viktig å dokumentere valgene jeg tok i en prosjektlogg. Denne prosessen med fram og tilbake kan sammenlignes med en hermeneutisk spiral som åpner for en stadig dypere forståelse av meningen. For at analysen skal føre frem til en helhetsforståelse av dataens meningsinnhold må de enkelte avsnitt studeres i forhold til den helheten de er en del av (Malterud, 2013).
4.3 Trinn 3
Under trinn 3 går jeg fra koder til mening. De ulike kodegruppene inneholdt flere og ulike nyanser når det gjelder informantenes erfaringer med bruk av individuell plan. På dette trinnet er hensikten å hente ut mening fra den kunnskapen som kodegruppene representerer.
Dette gjøres gjennom å kondensere innholdet i de meningsbærende enhetene under hver av kodene. Så vil ulike nyanser innenfor hver kodeguppe deles inn i subgrupper som igjen deles inn i artefakter ut fra disse subgruppene. Artefakter kan forklares som kunstige sitat som fungeres som et arbeidsnotat i forhold til resultatpresentasjonen i trinn fire (Malterud, 2013).
Kondenseringsprosessen ga meg en innfallsvinkel og forståelse av svarene som informantene hadde gitt, men var både omfattende og en tidkrevende prosess. For å få en bedre oversikt over de ulike subgruppene brukte jeg også et fargekoder der jeg delte gruppene inn i
45
forskjellige farger. Hver subgruppe med tilhørende koder fikk hver sin farge. Dette var med på å gjøre det mer oversiktlig for meg.
4.4 Trinn fire
Under trinn fire går jeg fra kondensering til beskrivelser og begreper. Det vil si at under dette trinnet skal materialet rekontekstualiseres, dvs sette sammen bitene igjen. Under dette trinnet skal jeg vurdere hvorvidt resultatene fortsatt gir en gyldig beskrivelse av den sammenhengen hvor de ble hentet ut fra. For å få til dette forutsetter at forskeren er tro mot informantens opprinnelige historie (Malterud 2013). Jeg valgte videre i rekontekstualiseringen å slette enkelte av subgruppene da de viste seg å ikke ha sterk nok forankring i materialet. På bakgrunn av de meningsbærende enhetene valgte jeg ut sitat som på best mulig måte kunne illustrere det som ble omtalt i teksten. Som en siste del av trinn 4 ble det gjort en systematisk validering av funnene i forhold til den sammenheng de var hentet ut fra,
rekontekstualiseringen (ibid).
46