Finansregnskapet er et informasjonssystem som gir en regnskapsbasert avbildning av
underliggende økonomiske forhold i en enhet. Denne avbildningen bygger på grunnleggende regnskapsprinsipp som stammer fra et konseptuelt rammeverk for regnskapsføring, og
utarbeides ved registrering, måling og rapportering av de underliggende forholdene (Stickney, Weil, Schipper, & Francis, 2010). Selv om det stilles strenge krav til denne utarbeidingen ved ulike regnskapsregler og prinsipper vil det i mange tilfeller likevel forekomme målefeil (Palepu, Healy, & Peek, 2010). I en verdivurdering vil det være viktig å undersøke om slike målefeil finnes og justere disse der det er mulig for å gi et mer nøyaktig mål på verdien. Store målefeil kan ha potensiale til å endre endelig verdiestimat betraktelig. (Palepu, Healy, &
Peek, 2010)
Ved å foreta en analyse og justering av målefeil ønsker vi å finne ut hvor god avbildningen av de underliggende økonomiske forholdene er, altså om de rapporterte tallene viser ”sannheten”
eller ikke. (Knivsflå, F6, 2018) En målefeil er differansen mellom rapporterte tall og
”sannheten”/virkeligheten relatert til egenkapitalrentabilitet, og vi skiller mellom tre type målefeil; målefeil av type 1, målefeil av type 2 og målefeil av type 3 (Palepu, Healy, & Peek, 2010). Disse kalles henholdsvis ”the good”, ”the bad” og ”the ugly”. Målefeil av type 1 kalles
“good” da denne målefeilen er informativ i form av at den gir uttrykk for strategisk fordel, og er et resultat av rigiditet i regnskapsreglene. Denne måles ved å ta differansen mellom
egenkapitalrentabilitet med ”god” måling og egenkapitalkravet. Målefeil av type 2 derimot kalles ”the bad” da dette er en målefeil som er et resultat av at registreringen etter god regnskapsskikk avviker fra god rentabilitetsmåling. Årsaken til at denne feilen oppstår er at GRS må ta mange ulike hensyn med tanke på brukerne av regnskapet, som gjør at
regnskapsføringen ofte er mer konservativ enn det en god rentabilitetsmåling ønsker.
Til slutt kalles målefeil av type 3 ”the ugly” da dette er en målefeil som er et resultat av kreativ regnskapsføring og feil som er med på å skape ”støy” i rentabilitetsmålingen. Målefeil av type 2 og 3 er de mest kritiske målefeilene i en verdivurdering da disse kan føre til et misvisende bilde av lønnsomheten i selskapet.
En justering av målefeil gjennomføres ved at vi endrer de rapporterte regnskapstallene slik at de bedre gjenspeiler de underliggende økonomiske forholdene. Her vil det være svært viktig å være forsiktig med hva som endres slik at vi som analytikere ikke skaper mer ”støy” enn det opprinnelig foreligger i regnskapstallene. En justering av målefeil bygger på subjektive vurderinger, og vi som eksterne analytikere har mindre detaljert informasjon enn de som utarbeider regnskapstallene innad i selskapene. Det er dermed viktig å forsikre seg om at verdien av justeringen overstiger kostnaden ved å gjennomføre dem, samt at grunnlaget for justeringen er nøye vurdert. Et godt utgangspunkt vil være å fokusere på evalueringen og justeringen av regnskapsprinsipper og estimater som beskriver selskapets viktigste strategiske verdidrivere (Palepu, Healy, & Peek, 2010).
Norway Royal Salmon er et børsnotert selskap og er dermed pliktig til å engasjere en statsautorisert revisor for revidering av årsregnskapet. Dette fører til lav risiko for at kreativ regnskapsføring er til stede i den reviderte årsrapporten. Vi vil dermed ikke konsentrere oss om målefeil av type 3 i vår oppgave, men heller ha fokus på målefeil av type 2; ”The bad”.
Det foreligger tre hovedkilder til målefeil av type 2; målefeil grunnet manglende
balanseføring, målefeil grunnet feil målemodell eller målefeil grunnet feilperiodisering av innregnet verdi. (Knivsflå, F7, 2018) Den potensielt største kilden til målefeil av disse er manglende balanseføring.
Vi har i vår oppgave valgt de postene vi mener er mest sentrale for justeringer basert på en kost/nytte-vurdering av risikoen for å tilføre mer støy til regnskapet, samt nytten ved en mer nøyaktig verdimåling. Postene vi har valgt er biologiske eiendeler og pensjonsforpliktelser, og representerer begge en målefeil av type 2.
5.4.1 Biologiske eiendeler
Den første justeringen vi vil gjennomføre omhandler en justering av de biologiske eiendelene fra virkelig verdi-måling til historisk kost. Etter IFRS og IAS 41 føres biologiske eiendeler til virkelig verdi i balansen dersom det eksisterer aktive markeder. Det medfører en årlig
verdijustering av biomassen der posten fastsettes til markedsverdi. En slik verdijustering påvirker selskapets driftsresultat og verdi på eiendelene, og dermed deres rentabilitetsmåling.
Vi mener en slik rentabilitetsmåling basert på prisen i markedet i dag vil gi et misvisende bilde av lønnsomheten på bakgrunn av i hovedsak to faktorer. Den ene er at inntektsføringen av fisken finner sted under hele vekstfasen, selv om fisken er i merdene og det i realiteten ikke er skjedd et salg. I tillegg vil lakseprisens volatilitet gjøre at prisen på salgstidspunktet ofte vil variere mye fra prisen på verdijusteringstidspunktet, slik at denne blir misvisende. På bakgrunn av dette mener vi en justering fra virkelig verdi- måling til historisk kost vil gi et bedre bilde av lønnsomheten.
Etter IAS 41 skal fisk under 1 kg føres til historisk kost. Vi vil dermed kun justere verdien for fisken som overstiger 1 kg. Videre er biologiske eiendeler en unormal driftspost, og
justeringen vil dermed utføres i det unormale driftsresultatet. Resultatet av denne justeringen kan vi se i tabell 5-15 nedenfor.
5.4.2 Pensjonsforpliktelser
Den andre justeringen av målefeil som vi vil gjennomføre er justeringen av
pensjonsforpliktelsene etter implementering av ny standard. Fra og med 1.1.2013 ble det
implementert en ny standard, IAS 19, for beregninger av pensjonsforpliktelser og
pensjonskostnader. (Årsrapport NRS, 2013). Denne implementeringen førte til en endring av prinsipp for behandling av estimatavvik der estimatavvikene knyttet til pensjonsforpliktelser nå skulle føres over OCI. Etter den tidligere standarden ble resultateffektene ikke ført med en gang de oppstod, noe som medfører at deler av pensjonsforpliktelsene ikke eksisterer i balansen frem til 2012. Justeringen vi har valgt å foreta er dermed å endre netto pensjonsforpliktelser til og med 2011 slik at samme regnskapsprinsipp gjelder for hele perioden. Resultateffekten en slik justering medfører fører vi mot unormalt driftsresultat.
Justeringene vi har foretatt er presentert i tabell 5-15 nedenfor
Alle tall i NOK 1 000
Justering resultatregnskap 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Unormalt netto driftsresultat før justering 35 927 75 302 23 635 21 101 225 183 -216 697
Reversering verdijustering av biologiske eiendeler i egen virksomhet
etter skatt 43 110 68 718 42 256 -2 218 153 352 -129 981
Reversering verdijustering av biologiske eiendeler i tilknyttet
virksomhet 10 840 5 170 -632 1 113 20 816 13 164
Justering av estimatavvik av pensjon etter skatt -643
Unormalt netto driftsresultat etter justering -17 381 1 414 -17 989 22 207 51 015 -99 880
Endring unormalt netto driftsresultat etter justering -53 307 -73 888 -41 624 1 105 -174 168 116 817
Tabell 5-15 Presentasjon av justeringer i resultatregnskapet
Alle tall i NOK 1 000
Justering netto driftseiendeler 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Netto driftseiendeler før justering 1 165 251 1 318 349 1 648 394 1 664 664 2 312 780 2 470 101
Netto reversering -53 307 -73 888 -41 624 1 105 -174 168 116 817
Netto driftseiendeler etter justering 1 111 944 1 244 461 1 606 770 1 665 769 2 138 612 2 586 918
Tabell 5-16 Presentasjon av justering i netto driftseiendeler
Alle tall i NOK 1 000
Tabell 5-17 Presentasjon av justering i egenkapital