Analyse

I følgende kapittel vil vi presentere vår analyseringsfase. Analyseringen gjøres på grunnlag av studiens formål og valgt metode for analyse. Vi som forskere har her jobbet med å forstå den dypere mening i den enkelte ungdoms opplevelse av sosial deltakelse i kroppsøving, hvor mening er et nøkkelord i fenomenologien (Johannesen et al., 2016).

Kort sagt har den kvalitative analysen som mål å gjøre det mulig for en leser av forskningen å få økt kunnskap om saksområder det forskes på, uten selv å måtte gjennomgå dataene som er

generert i denne studien. Kvalitativ analyse krever et intenst tankearbeid, sensitivitet for hva som finnes i empirien utover problemstillinger og forventinger (Tjora, 2017). I selve

analysearbeidet bidrar dette til at det blir aktuelt å finne sammenhenger i den dypere mening eller finne opplevelser som tydelig skiller seg ut hos de ulike informantene. Vi har vært opptatt av at forskningsspørsmål og grunnlaget for analysearbeidet ikke skal utelukke

hverandre. Dette for å holde på vår fenomenologiske tilnærming med å søke mening og dybde i enkeltpersoner opplevelser og ikke kun ha fokus rettet på likheter og forskjeller mellom informantenes opplevelser.

Vi valgte å transkribere intervjuene selv, for å sikre de mange detaljene som er relevante for vår spesifikke analyse (Dalland, 2012). Vi har transkribert lydopptakene med informantenes egen dialekt for å «høre» informantens stemme med de ordene og utrykkene som den enkelte bruker. Dette har skapt en nærhet til teksten. Allerede under denne transkriberingsprosessen ble det dannet grunnlag for den videre analysen og vi som forskere ble godt kjent med datamaterialet vi har arbeidet videre med.

For å få tak i den dypere mening har vi tatt i bruk Malteruds systematiske tekstkondensering.

Malteruds systematiske tekstkondensering presenteres som en egnet analysemetode for fenomenologisk forskning (Malterud referert i Johannessen et al. 2016). I en fenomenologisk metode er det vanlig å analysere meningsinnholdet. Forskeren er opptatt av innholdet i datamaterialet, for eksempel i denne studien er vi opptatt av hva informanten forteller.

Forskeren i fenomenologien leser datamaterialet fortolkende og ønsker å forstå den dypere mening i enkeltpersoners erfaringer (Johannessen et al., 2016). Analysemetoden går ut på at vi har jobbet oss gjennom fire faser for å analyse meningsinnholdet. Analysemetoden sikrer en systematisk og grundig gjennomgang av materialet. Metoden lar informantenes subjektive opplevelser kommer sterkt frem ved å gi rom for en induktiv tilnærming til datamaterialet, hvor kategorier og koder utledes fra datamaterialet fremfor teorien.

Første steg var å danne seg et helhetsinntrykk og en sammenfatning av intervjumaterialets meningsinnhold. Her ble hele materialet lest gjennom på søken etter sentrale og interessante temaer. Vi skilte ut det som var relevant for denne studiens problemstilling. Vi gikk gjennom datamaterialet systematisk og identifiserte elementer fra teksten som ga kunnskap og

informasjon til studiens nøkkelord og forskningsspørsmål. I praksis ble dette utført ved å markere teksten som viser til informasjon relatert til denne studiens problemstilling og

forskningsspørsmål. Analysen vi foretok brøt intervjuene ned i enkelte deler, og vi føyde dem sammen igjen for å se helheten (Kvale & Brinkmann, 2015; Malterud, 2011).

Fase to var å danne koder og kategorier og her jobbet vi for å finne meningsbærende elementer i datamaterialet. I denne fasen fortsatte vi arbeidet med å skille ut det som var relevant for studiens problemstilling, vi gjennomgikk datamaterialet systematisk og identifiserte tekstelementer som ga kunnskap og informasjon til de hovedtemaene vi har trukket frem som relevante. I praksis markerte vi her med koder som viser til viktig

informasjon som teksten gir. Kodene er utledet fra datamaterialet underveis i analysen, altså en induktiv fremgangsmåte (Kvale & Brinkmann, 2015). En induktiv tilnærming er i tråd med fenomenologiens grunnprinsipper ved at tidligere forkunnskaper og fordommer legges bort og kodene lages her med utgangspunkt i ungdommens opplevelser fra egen livsverden (Kvale &

Brinkmann, 2015; Johannesen et al., 2016). De ulike kodene som ble dannet underveis i analysen gav videre grunnlag for å danne kategorier.

Kondensering er den tredje fasen og tar utgangspunkt i kodingen. Her samlet vi sammen de delene av teksten som er kodet og vi satt igjen med et redusert datamateriale vi identifiserer som meningsfylt. I denne fasen slo vi sammen kodeord og dannet kategorier som videre utgangspunkt for analyse og fremstilling av funn og drøfting. Vi opplevde underveis i arbeidet med analysen og empirien at koder, kategorier og underkategorier endret seg. Kategoriene vi kom frem til var: opplevelse av egen kropp, miljø og lærerens rolle. Avslutningsvis i analysen av datamaterialet har vi utformet nye beskrivelser og meningsmønstre vi har funnet frem i materialet. Vi har gått tilbake i prosessen og sett om inntrykket av sammenfattet beskrivelse henger sammen med inntrykket vi hadde i fase én (Kvale & Brinkmann, 2015; Malterud, 2011)

Avslutningsvis i studien kommer rapporteringsfasen hvor vi rapporterer funn og metode som overholder både etiske retningslinjer og vitenskapelige kriterier gjennom lesbart produkt.

Rapporteringsfasen avhenger av alle de tidligere fasene i intervjuundersøkelsen. For å sikre at det som rapporteres overholder etiske retningslinjer overholdes disse gjennom hele prosessen og vi som forskere gjør en viktig jobb i å kun bruke informasjon som er til nytte for studien.

Etiske retningslinjer drøftes ytterligere i kapittel 3.5. Frem til vi har kommet til

rapporteringsfasen har vi sittet med mye materiale og tekst som har krevd nøye bearbeiding.

Bearbeiding av datamaterialet har krevd struktur og vi har jobbet for å skape en rød tråd

gjennom produktet. Via analysen har vi gjort om transkriberingen til vår presentasjon av funn, som besvarer problemstillingen som i vårt tilfelle er «Hvilke opplevelser har ungdom med hypermobilitetssyndrom av sosial deltakelse i kroppsøving?» (Johannesen et al., 2016; Kvale

& Brinkmann, 2015).