I henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen
Brannfarlig stoff: Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.
Reaksjonsfarlig stoff: Fast, flytende, eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.
Trykksatt stoff: Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- eller reaksjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp.
Nærmere kriterier for klassifisering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff er fastsatt i vedlegg 1 i veiledningen til forskriften ”Brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff”
http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2009/Veiledning/Generell%20veiledning.pdf
http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Tema/Temaveiledning_bruk_av_farlig_stoff_Del_1.p df
Rigg og areal skal gjennomgås med hensyn på vurdering av Ex sone
Sone 0: Alltid eksplosiv atmosfære, for eksempel inne i tanker med gass, brennbar væske.
Sone 1: Primær sone, tidvis eksplosiv atmosfære for eksempel et fylle tappe punkt
Sone 2: Sekundert utslippssted, kan få eksplosiv atmosfære ved uhell, for eksempel ved flenser, ventiler og koblingspunkt
7.4 Påvirkning av ytre miljø
Med forurensning forstås: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Regelverk: http://www.lovdata.no/all/hl-19810313-006.html#6
NTNU retningslinjer for avfall se: http://www.ntnu.no/hms/retningslinjer/HMSR18B.pdf
7.5 Stråling
Stråling defineres som
Ioniserende stråling: Elektromagnetisk stråling (i strålevernsammenheng med bølgelengde
<100 nm) eller hurtige atomære partikler (f.eks alfa- og beta-partikler) som har evne til å ionisere atomer eller molekyler
Ikke-ioniserende stråling: Elektromagnetisk stråling (bølgelengde >100 nm), og ultralyd1, som har liten eller ingen evne til å ionisere.
Strålekilder: Alle ioniserende og sterke ikke-ioniserende strålekilder.
Ioniserende strålekilder: Kilder som avgir ioniserende stråling, f.eks alle typer radioaktive kilder, røntgenapparater, elektronmikroskop
Sterke ikke-ioniserende strålekilder: Kilder som avgir sterk ikke-ioniserende stråling som kan skade helse og/eller ytre miljø, f.eks laser klasse 3B og 4, MR2-systemer, UVC3-kilder, kraftige IR-kilder4
1 Ultralyd er akustisk stråling (”lyd”) over det hørbare frekvensområdet (>20 kHz). I strålevernforskriften er ultralyd omtalt sammen med elektromagnetisk ikke-ioniserende stråling.
2 MR (eg. NMR) - kjernemagnetisk resonans, metode som nyttes til å «avbilde» indre strukturer i ulike materialer.
3 UVC er elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100-280 nm.
4 IR er elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 700 nm – 1 mm.
For hver laser skal det finnes en informasjonsperm(HMSRV3404B) som skal inneholde:
Generell informasjon
Navn på instrumentansvarlig og stedfortreder, og lokal strålevernskoordinator
Sentrale data om apparaturen
Instrumentspesifikk dokumentasjon
Referanser til (evt kopier av) datablader, strålevernbestemmelser, o.l.
Vurderinger av risikomomenter
Instruks for brukere
Instruks for praktisk bruk; oppstart, drift, avstenging, sikkerhetsforholdsregler, loggføring, avlåsing, evt. bruk av strålingsmåler, osv.
Nødprosedyrer
Se ellers retningslinjen til NTNU for laser: http://www.ntnu.no/hms/retningslinjer/HMSR34B.pdf
7.6 Bruk og behandling av kjemikalier.
Her forstås kjemikalier som grunnstoff som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse.
Se ellers: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010430-0443.html
Sikkerhetsdatablar skal være i forøkenes HMS perm og kjemikaliene registrert i Stoffkartoteket.
Kapittel 8 Vurdering av operasjonell sikkerhet
Sikrer at etablerte prosedyrer dekker alle identifiserte risikoforhold som må håndteres gjennom operasjonelle barrierer og at operatører og teknisk utførende har tilstrekkelig kompetanse.
8.1 Prosedyre Hazop
Prosedyre-HAZOP gjennomføres som en systematisk gjennomgang av den aktuelle
prosedyren ved hjelp av fastlagt HAZOP-metodikk og definerte ledeord. Prosedyren brytes ned i enkeltstående arbeidsoperasjoner (noder) og analyseres ved hjelp av ledeordene for å avdekke mulige avvik, uklarheter eller kilder til mangelfull gjennomføring og feil.
8.2 Drifts og nødstopp prosedyrer
Utarbeides for alle forsøksoppsetninger.
Driftsprosedyren skal stegvis beskrive gjennomføringen av et forsøk, inndelt i oppstart, under drift og avslutning. Prosedyren skal beskrive forutsetninger og tilstand for start, driftsparametere med hvor store avvik som tillates før forsøket avbrytes og hvilken tilstand riggen skal forlates.
Nødstopp-prosedyre beskriver hvordan en nødstopp skal skje, (utført av uinnvidde), hva som skjer, (strøm/gass tilførsel) og
hvilke hendelser som skal aktivere nødstopp, (brannalarm, lekkasje).
Kapittel 9 Risikomatrise Tallfesting av restrisiko
For å synliggjøre samlet risiko, jevnfør skjema for risikovurdering, plottes hver enkelt
aktivitets verdi for sannsynlighet og konsekvens inn i risikomatrisen. Bruk aktivitetens IDnr.
Eksempel: Hvis aktivitet med IDnr. 1 har fått en risikoverdi D3 (sannsynlighet 3 x konsekvens D) settes aktivitetens IDnr i risikomatrisens felt for 3D. Slik settes alle aktivitetenes
risikoverdier (IDnr) inn i risikomatrisen.
I risikomatrisen er ulike grader av risiko merket med rød, gul eller grønn. Når en aktivitets risiko havner på rød (= uakseptabel risiko), skal risikoreduserende tiltak gjennomføres. Ny vurdering gjennomføres etter at tiltak er iverksatt for å se om risikoverdien er kommet ned på akseptabelt nivå.
KONS EKVEN S
Prinsipp over akseptkriterium. Forklaring av fargene som er brukt i risikomatrisen.
Farge Beskrivelse
Rød Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen.
Gul Vurderingsområde. Tiltak skal vurderes.
Grønn Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderes ut fra andre hensyn.