Analyser av gjellevev til laksunger i Daleelva om våren har vist til dels svært høye nivå av alumi-nium (tabell 11). Av de fem årene der gjelleanalyser er gjennomført er det våren 2008 som had-de had-de høyeste aluminiumsverdiene, med gjennomsnittsverdi og maksimumsverdi på henholdsvis 368 og 725 μg/g. Aluminiumsverdiene våren 2008 var om lag fem ganger høyere enn verdiene våren 2010 (i snitt 74 μg/g). Vårene 2004, 2005 og 2009 lå aluminiumsverdiene på lignende nivå (gjennomsnittsverdier i området 145-169 μg/g).
Tabell 11. Aluminiumsnivå (µg/g) i gjellevev hos laksunger fanget om våren i Daleelva i periode-ne 2004-2005 og 2008-2010. Se vedlegg 10.7-10.9 for mer detaljer om perioden 2008-2010.
År Prøvedato Antall
Våren 2008 ble det registrert høyere aluminiumsverdier på naturlig produserte enn på anleggs-produserte laksunger (gjennomsnittlige nivå på henholdsvis 386 og 338 μg/g). Våren 2009 ble det derimot registrert lavere aluminiumsverdier på naturlig produserte laksunger (gjennomsnittlig 111 μg/g) enn på settefisk (gjennomsnittlig 183 μg/g). Over tid var derfor forskjellene mellom de to gruppene ikke statistisk signifikante (p = 0,136, F = 2,257, enveis ANOVA-test).
Dersom man grupperer laksunger ut fra hvilke aluminiumsnivå de har vært utsatt for, framgår det at alvorlighetsgraden har variert en del mellom år. I periodene 2004-2005 og 2008-2010 har så godt som all ungfisk hatt aluminiumsnivå som er høyere enn sikre biologiske grenser (tabell 12). I 2010 tilsier målingene at om lag 30 % av laksungene ble eksponert for aluminiumsnivå som på-virker enzymaktiviteten. I alle de undersøkte årene har mesteparten (70-100 %) av laksungene vært eksponert for aluminiumsnivå som påvirker ionebalansen, og i 2008 var aluminiumsnivåene så høye for 31 % av laksungene at eksponeringen kunne medføre akutt dødelighet.
Ut over store årlige variasjoner og variasjoner mellom enkeltfisk, har det også vært en del varia-sjon i aluminiumsnivå på de ulike stavaria-sjonene (tabell 13). I begge årene som den øverste stasjo-nen ble undersøkt ble de laveste aluminiumsnivåene funnet på denne stasjostasjo-nen. Våren 2008 ble de høyeste verdiene funnet på stasjonene 6, 7, 8 og 9. Stasjonene 6 og 7 viste også de høyeste aluminiumsnivåene i 2009. I 2010 ble de høyeste nivåene funnet lenger nede i vassdraget (sta-sjon 1 og 3), mens nivåene på sta(sta-sjon 6 og 7 var relativt lave.
Tabell 12. Prosentvis fordeling av laksunger fanget i Daleelva ut fra aluminiumsinnhold i gjellevev (µg/g). Aluminiumsinnhold lavere enn 20 µg/g er vurdert som naturlig bakgrunnsnivå, innhold på 20-50 µg/g påvirker enzymaktivitet hos laksunger, innhold på 50-400 µg/g påvirker ionebalanse hos laksunger, mens ved innhold høyere enn 400 µg/g vil det oppstå dødelighet hos laksunger (Bremset med flere 2009).
Innhold av aluminium i gjellevev (µg/g)
År Antall fisk < 20 20-49 50-400 > 400
2004 20 0 0 100 0
2005 20 0 0 100 0
2008 59 0 0 69 31
2009 51 0 0 100 0
2010 60 1 29 70 0
Tabell 13. Variasjon mellom stasjoner i aluminiumsinnhold i gjellevev (ug/g) hos laksunger fanget i Daleelva i perioden 2008-2010. Antall undersøkte fisk de tre årene varierte mellom 51 og 60.
Den øverste stasjonen ble ikke undersøkt i 2009.
2008 2009 2010
Stasjon Spenn Snitt Spenn Snitt Spenn Snitt
1 224-675 350 126-169 148 90-257 151
2 271-357 310 75-161 124 38-85 61
3 302-443 371 67-224 157 75-126 103
4 303-497 370 67-194 131 46-107 75
5 246-358 313 68-166 119 53-98 77
6 288-637 433 170-251 197 68-131 86
7 265-528 382 101-261 196 22-64 38
8 237-693 441 62-185 95 29-144 73
9 270-725 481 59-242 143 17-83 50
10 171-319 229 - - 21-41 30
4.6 Bunndyrundersøkelser
I perioden 2006-2010 er det tatt til sammen 77 bunndyrprøver i Daleelva. Av disse er 62 såkalte 10-minutters prøver, som er sendt med fly for rask analyse av levende materiale i laboratorium. I underkant av 45 000 individer ble samlet inn og gjennomgått. I tillegg ble det tatt en prøve i side-elva Siplo i september 2009, for å undersøke eventuelle virkninger av et uhell der det ble sluppet ut sementherder. Mer detaljert informasjon om artsforekomster og antall individer i bunndyrprø-vene fra Daleelva er gitt i vedleggene 10.10-10.12.
Antall individer per prøveminutt har variert fra mindre enn 10 til omkring 150, og gjennomsnitts-verdien har vært 65 individer per minutt. Dette er grovt anslått bare mellom 10 og 30 % av forven-tet individantall i en urørt elv, som bør ligge mellom 200 og 500 per prøveminutt. Døgnfluen Bae-tis rhodani utgjør hele 35 prosent av det totale antall bunndyr. Tovingelarver utgjør nesten 30 prosent, hvorav fjærmygg alene står for over 20 prosent. Steinfluen Amphinemura borealis utgjør alene over 15 prosent av individantallet i materialet.
Begge forsuringsindeksene viser verdien 1 stort sett hele tiden, med unntak av septemberprøve-ne i 2007, hvor høy vannføring ga usikre prøver.
Det ble bare funnet to arter døgnfluer i løpet av undersøkelsesperioden. Av de nærmere 45 000 bunndyrene ble det funnet færre enn 10 individer av den ene døgnfluearten, Ameletus inopinatus.
I tillegg til noen små individer som ikke lot seg bestemme ble det funnet til sammen 13 arter stein-fluer og 12 arter vårstein-fluer i undersøkelsesperioden. Av disse var fem steinflue- og to vårfluearter regelmessig forekommende. Det ble funnet ett individ av vårfluen Hydropsyche pellucidula i 2007, som er en ny art for Sogn og Fjordane. Noen få individer av vårfluene Glossosoma intermedia og Micropterna lateralis ble funnet. Det ble funnet noen tomme hus av vårfluen Micrasema spp. Alle registrerte arter er vanlig forekommende og lite sensitive i forhold til forsuring, bortsett fra Baetis rhodani. Tidligere er Baetis muticus registrert i Daleelva (Åtland 1998), men den ble ikke funnet igjen i perioden 2003-2010.
Svært få grupper av andre vannlevende organismer ble registrert. De lave individtallene fører i tillegg til at det ikke er mulig å si noe sikkert om arter eller forekomster viser opp- eller nedadgå-ende trnedadgå-ender.
Når det gjelder fordeling i funksjonelle grupper utgjør samlere omkring 80 prosent av bunndyr-samfunnet. Dette er arter som spiser oppdelte organiske partikler av ulik størrelse. Gruppene skrapere, kuttere og rovdyr utgjør i hovedsak de siste 20 prosentene. Filtrerere, som knott og nettspinnende vårfluer, utgjør en svært liten andel. Algesugere, som vårfluene i familien Hydropti-lidae, er helt fraværende. Store grupper som midd, fjærmygg og tovingelarver består imidlertid av arter som dekker de fleste funksjonelle gruppene, men disse er svært tidkrevende å artsbestem-me. Det finnes ofte heller ikke tilstrekkelig kunnskap om de enkelte artenes nisjer og ernæring.
Det er store sesongmessige variasjoner i antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i bunn-dyrprøvene fra Daleelva (figur 23). I sommerhalvåret klekker artene og artsmangfoldet går der-med ned i og der-med at artene er ettårige. Mange arter i bunndyrsamfunn opptrer i så små fore-komster at registrering av tilstedeværelse ofte er tilfeldig. Av totalt 31 taksa som ble registrert i 2006-2010 dominerte Baetis rhodani og Amphinemura borealis på alle undersøkelsestidspunkt (figur 24). Av øvrige taksa ble det funnet færre enn ti individer, og de fleste av disse dreier seg om enkeltobservasjoner. Bortsett fra vårfluen Hydropsyche pellucidula er alle artene vanlig fore-kommende på Vestlandet.
Figur 23. Sesongmessige variasjoner i antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer påvist i bunndyrprøver fra Daleelva i perioden 2006-2010.
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Januar Januar Januar Januar Januar Februar Februar Mars Mars Mars Mars Mars April April April Mai Mai Mai Juni Juni Juni Juli Juli Juli September September Oktober November November Desember Desember Desember
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Baetis rhodani
Amphinemura sulcicollis Andre