V ALIDITET OG RELIABILITET

Validitet og reliabilitet handlar om i kva grad undersøkinga er truverdig, og om resultata er pålitelege i forhold til forskingsmålet og den gitte konteksten (forskingsspørsmåla som blir stilt). I eit kvalitativt forskingsopplegg kviler undersøkinga si pålitelegheit på materialet og på forskaren sine refleksjonar, sjølvinnsikt og skjønn. Reabiliteten er ein føresetnad , men ikkje tilstrekkeleg for undersøkinga sin validitet. Utfordringa i ei kvalitativ undersøking er å få fram fyldige

skildringar frå informantane og systematisere dette på ein truverdig måte (Vedeler, 2000; Fog, 2004).

3.3.1 Validitet

I det følgjande har eg funne det nyttig å vurderer validiteten i mitt forskingsprosjekt utifrå fire av Maxwell (1992) sine fem kategoriar; deskriptiv validitet, tolkingsvaliditet, teoretisk validitet og generaliseringsvaliditet med unntak av evalueringsvaliditet då målet ikkje er å evaluere funna.

Deskriptiv validitet er knytt til om innsamling og presentasjon av data er gjort på ein slik måte at det er minst mulig tvil om at det som blir skildra har funne stad og er korrekt gjengitt (Maxwell, 1992) For å heve den deskriptive validiteten har eg lagt vekt på tydelege omgrepsavklaringar samt gitt ut informasjon både skriftleg og munnleg for å gjere tydeleg målet med undersøkinga til informantane. Vidare har eg transkribert materialet ordrett etter mp3-opptak. Ved deskriptive skildringar av denne typen argumenterer Maxwell (1992) for ein intersubjektivitet ved at ein kan sjekke direkte mot datamaterialet. I forhold til foreldreinformantane vurderte eg det slik under intervjua at alle hadde eit ordforråd som gjorde at det ikkje gjekk utover informasjonen. På den andre sida ser eg at ved å bruke tolk kunne informantane kanskje lettare fått uttrykt sine erfaringar og tankar på eige språk. Dette kan ha redusert kvaliteten.

Tolkingsvaliditet handlar om at det er informantane sine subjektive perspektiv som skal tre fram, og at det er samanheng og ei djupare meining i materialet. (Maxwell 1992). Eg tok omsyn til dette ved å lage ein open intervjuguide som hadde nokre overordna spørsmål som vart stilt til alle men samtidig skulle legge til rette for at det ikkje var eg som hadde skissert tema som dei skulle reflekterer over men la stor vekt på at informantane skulle få assosierer fritt over desse overorda spørsmåla. Fokuset under intervjua var at dei skulle få fortelje fritt om det som opptok dei utan at eg gjekk inn med kommentarar eller argumentasjon viss eg var ueinig. Der eg var usikker på meining og for å avdekke ambivalens gjekk eg inn med tilleggsspørsmål.

Eit anna viktig element for å styrke tolkingsvaliditeten er tid, og gjerne å møte informantane fleire gonger for å få slik å auke openheita og tryggleiken i situasjonen.

Dette hadde eg ikkje høve til.

Teoretisk validitet viser til om undersøkinga måler det den er meint å måle (Maxwell 1992). Målet med prosjektet var å få kjennskap til erfaringar og opplevingar i det fleirkulturelle praksisfeltet. Dette meiner eg at eg tok høgde for ved ikkje å lage spesifikke spørsmål utifrå tema som gjennom teorien kunne framstå som sentrale i rådgjevingsarbeidet, men la til rette for at informantane sjølv skulle få definere fokus.

Det som dei eventuelt ikkje kasta lys over tolka eg som mindre vesentleg i deira oppleving av praksisfeltet. Alle gav uttrykk for at dei hadde fått sagt mykje og rådgjevarar gav tilbakemelding på at samtalen hadde bidrege til refleksjon over eigen praksis. Det som kom fram i datamaterialet var også samanfallande hos alle informantane på nokre punkt, og kan også knytast til aktuell teori på området, til dømes verdialliansar. Dette gir ein styrka teoretisk validitet.

Teoretisk validitet knyter seg også til forskarrolla. Kulturkompetanse min er ein del av mi føreforståing og har vore med å farge møte mitt og vidare tolking og forståing av informantane. Det andre som eg vil framheve ved mi føreforståing er knytt til mine individuelle personlege oppfatningar. Eg har gjennom studietida fått ei auka interesse for rådgjeving, og kva kultur kan tyde for interaksjonen. Dette først og fremst ved at eg skreiv semesteroppgåve med temaet rådgjeving og kultur samt at eg under lærarutdanninga mi studerte kultur tre månader på Sri Lanka. Eg har ikkje nokre sterke personlege oppfatningar i den eine eller andre retning, men med dette som bakteppe samt ei generell interesse for korleis vi som spesialpedagogar møter eit fleirkulturelt samfunn gjer at eg undrar meg over korleis multikulturell rådgjevingspraksis blir opplevd.

Generaliseringsvaliditet kan også refererast til som ytre validitet og handlar i kvalitative studie om i kva grad funna kan brukast som ei rettleiing for kva som kan komme til å skje i liknande situasjonar, med andre ord ikkje statisk generalisering men ei analytisk generalisering (Maxwell, 1992; Kvale, 2007). Det er rimeleg å tru at

denne oppgåva kan bidra med informasjon om korleis multikulturelle rådgjevingssituasjonar kan opplevast. Men samtidig er dette meiningar som er avgrensa til eit lite utval, dei aktuelle informantane, og ikkje alle sine meiningar.

Funna er også produkt av intervjusituasjonen og kan vere påverka av mi spørsmålsstilling og interaksjonen mellom meg som intervjuar og informant. Av ulike årsaker som til dømes redsel for å vere diskriminerande kan informasjonen informantane valte å dele med meg ikkje vere representativ praksis. På den andre sida har eg tilstreva å skildre alle delane i forskingsprosessen nøyaktig her under også mi føreforståing. I framstillinga av materialet har eg spesifisert funna mine og synleggjort informantane gjennom sitat og eksplisitt argumentert mine tolkingar.

Jamføre Kvale (2007), har eg då vonleg gitt tilstrekkeleg opplysingar til at lesaren kan gjere seg opp ei meining om kor haldbar ei eventuell generalisering er, og generelt truverdigheita, og pålitelegheita i prosjektet.

3.3.2 Reliablilitet

For at undersøkinga skal vere reliabel krev det at innsamlinga av data skal kunne etterprøvast av andre. Dette er vanskeleg i eit kvalitativt forskingsopplegg då forskaren si rolle er ein viktig faktor og informasjonen som ein får, er påverka av mellom anna relasjonen som oppstår mellom forskar og informant og dei aktuelle omstendene. Eg har likevel freista styrke reliabiliteten ved å skildre dei ulike fasane i forskingsprosessen frå planlegging, intervjuguide, innsamling av data, analyse tolking og drøfting, samt gjort greie for mi føreforståing og refleksjonar undervegs. Element som kan ha vore svekkande for reliabiliteten er at intervjuguiden var såpass open og at eg var ein uerfaren intervjuar. Dette kan ha ført til at det kan ha vore uhensiktsmessig store skilnader mellom intervjua. Samtidig støttar eg meg til argumentasjonen til Kvale (2007) ved at eit for stort fokus på reliabilitet vil kunne øydelegge kreativ tenking og variasjon ved til dømes å tatt utganspunkt i ei meir strukturert intervjuform.