Historien om landskapsutviklingen på Lista slutter ikke her og nå. Det vi ser i dag er bare et
”øyeblikksbilde” av en ufattelig lang historie. Landskapet er i stadig endring; det store bildet er jordskorpeplatene fortsatt i bevegelse og landhevningen etter istiden er ikke helt avsluttet. På Lista beregnet til 1,2 mm i året. Men havnivåøkningen er større, og hvis klimaendringer fører til at mer av jordklodens ismasser smelter kan havet stige inntil 90 cm (fig.17.) på Lista de neste 100 år. I det små vil frysing og tining, saltsprut og regn fortsette å forvitre fjelloverflaten, sandkorn løsner og blir transportert ned i forsenkninger og ut mot havet av bekker og elver. På de store moreneavsetningene på Lista bygges det opp jordsmonn og matjordlag år for år.
Torvlagene i myrene vokser sakte,- hvis de ikke blir drenert eller dyrket opp. Vi lever på en klode i kontinuerlig endring, men geologiske forandringer fra dag til dag merkes knapt i vårt menneskelige tidsperspektiv, så lenge vi blir spart for aktive vulkaner, jordskjelv eller tsunamier.
Fig.43. Ingen tvil om fremherskende vindretning, fra vest!
Fig.44. Bølgene arbeider utrettelig i strandsonen på Lista
8.2. Haverosjon og akkumulasjon
I strandsonen på Lista er det litt mer fart enn lenger inne på land. Her er meget sterk
eksponering for vær, vind og bølger. Ikke uten grunn har, gjennom århundrene, en mengde skip, båter og mannskap funnet sin grav utenfor Lista. Når bølger og strøm møtes fra hver sin kant topper bølgene og gjør god navigering vanskelig. Fremherskende vindretning er fra
nordvest og vest mens kyststrømmen vanligvis går mot vest på utsiden av Lista. Lenger ute går strømmen innover mot Skagerrak. I Listafjorden går strømmen enten innover eller utover avhengig av vekslende meteorologiske forhold. Store deler av kysten på Lista har løsmasser helt ut i brenningen som eroderes av bølger og strøm dag etter dag. Selv om det har dannet seg en motstandsdyktig erosjonshud av blokker i bølgeslagsonen holder kysten ikke stand i det lange løp. Blokk, stein og grus males sakte til sand, silt og leir. Det fineste materialet fraktes i suspensjon og sedimenterer på dypt vann, kanskje helt ute i Norskerenna mens sand kan fraktes med strøm til bukter og viker og sedimentere på grunt vann. Og kanskje i neste omgang bli kastet på land av bølgene under en høststorm. I hardt vær blir også stein kastet langt inn på land og noen steder akkumuleres de til rullesteinsbelter eller til strandvoller.
Sammenligning av dagens strandlinje(fra nyeste topografiske kart) med strandlinjen fra gamle ØK-kart (Økonomisk kartverk) fra 50-60 tallet viser at det langs store deler av Listastrendene er erodert løsmasser slik at dagens kystlinje ligger innenfor den som vi hadde for ca. 60 år siden.
På fjellstrand/klippekyst er det ingen registrerbar forandring. Blokk og rullesteinsområdene holder i hovedsak stand, men deler av de mest utsatte områdene er likevel erodert en del.
Sandstrendene i buktene øst på Listakysten har endret seg mest, for noen ligger strandlinja nå opptil 40-50 m lenger inn (Lomsesanden, Husebysanden og Nesheimsanden). Bildet er ikke helt entydig, for enkelte sandstrender har endringene vært små eller de har vokst utover, dette gjelder for eksempel den innerste del av Husebysanden, som har vokst utover med ca.20 m og Nordhasselsanden som er tilnærmet uendret*
Nå har vi trolig en ny transgresjon over Listalandet hvor havet igjen stiger som følge av
sannsynligvis menneskeskapte klimaendringer. Det er tydelige tegn på økt haverosjon i enkelte områder på Listastrendene, bl.a i Vågsvollvika hvor tidligere beiteområder nå er utsatt for erosjon og skader fra bølgeaktivitet. Dette kan antas å ha sammenheng med en ny transgresjon (havstigning), hyppigere ekstremvær, eller være en effekt av begge deler.
*Det tas forbehold om mulige unøyaktigheter i kartgrunnlag som kan skyldes kartkonstruksjon, tidevannsforskjeller mv. (det er for øvrig små tidevannsforskjeller på Lista, < 0,5m).
36
Fig. 45. Bølgeerosjon inn i grasdekte beiteområder i Vågsvollvika
8.3. Vinderosjon og akkumulasjon
Vinderosjon og akkumulasjon finnes på Listastrendene i tilknytning til de vidstrakte
sandstrendene i østlig del, fra Nordhasselvika til Lomsesanden. Her er brede strandbredder med strandavsetninger som tidvis tørker ut og gir ”næring” (middels og fin sand) til
vindavsetningene i sanddynene innenfor. I kraftig vind, særlig i vinterhalvåret er det også vinderosjon i de primære dynene ytterst, dannelse av abrasjonsskrenter i dynerekka, nye dynetrau og sand som blir fraktet med vinden til akkumulasjon lenger inne på land.
I dag er situasjonen ganske stabil i de ytre dyneområdene med naturlige prosesser av erosjon og akkumulasjon som varierer gjennom året. De indre dyneområdene er imidlertid preget av gjengroing med oppslag av trær og busker; einer, gyvel og rynkerose. Slik har det ikke alltid vært, på flybilder fra 1956 vises tydelig at store områder hadde problem med sandflukt,
vinderosjon og sand som la seg i lag over tidligere dyrket mark/beite. Beitetrykk fra husdyr har nok vært for stort på tidlig 1900-tallet, hele Lista var da trebar og det beskyttende
vegetasjonsdekket ble slitt bort og vinderosjonen tok tak. Matjord/finkorna partikler blåste helt bort, ufruktbar sand ble liggende igjen eller akkumulert i dyner. Flere gårder og dyrket mark måtte forlates og dette ga senere støtet til planting av store belter med leplanteskog (vernskog) og binding av sanddyner med marehalm. Dette ser ut til å ha hatt god effekt, det er ikke lenger større områder med ødeleggende vinderosjon og gjengroing av tidligere dyneområder er nå blitt en utfordring! Einarsnesområdet var trolig det området som hadde de største ødeleggelsene av vinderosjonen, se mer informasjon om dette på endringskart for de ulike områdene.
Fig.46. Erosjon fra bølger og vind. Havika Fig.47. Vinderosjon i primærdyner. Einarsneset