Adaptsjon til fett og responsen på trening

Det virker som at adaptsjonen til en rasjon med høyt fettinnhold også gir en metabolsk adaptsjon og gir hesten en mulighet til å utnytte mer fett som energikilde.

Lavere plasma triasylglyserolkonsentrasjoner, høyere kolesterolkonsentrasjon og fosfolipider i plasma, og økt lipoprotein lipaseaktivitet, er assosiert med en rasjon med høyt fettinnhold hos hest (Frank et al. 2004; Geelen et al. 1999).

Geelen et al. (1999) fant blant annet at lipoprotein lipase (LPL)- aktiviteten økte ved supplering av fett, noe som kan bety at skjelettmuskulaturen har økt den oksidative

kapasiteten til å ta opp ikkeesterifiserte fettsyrer (NEFA) fra sirkulerende triasylglyserol. I og med at lipoprotein lipaseaktiviteten økte, mens plasma triacylglyserol ble redusert. Noe som kan være fordelsmessig for hester i trening.

34

I tillegg til det er det blitt observert av Pagan et al. (2002) at hester tilvendt til en rasjon med høyt fettinnhold hadde en lavere respiratorisk utvekslingsratio under lav til moderat intensitet, noe som foreslår at kapasitet for oksidasjon av NEFA øker ved et tillegg av fett til rasjonen.

Det er også funnet forbedret anaerob prestasjon hos sprinttrente hester tilvendt fett i rasjonen, ved at blodlaktat responser økte ved trinnvise tester, og gjentakende sprinttrening (Kronfeld et al. 1994). Dunnett et al. (2002) fant ikke lignende respons ved høyere intensitet, som foreslår at hesten er mer avhengig av karbohydrater under intensiv trening, og Geelen et al. (2000) fant ikke påvirkning av fettsupplering på konsentrasjon av muskelglykogen og triasylglyserol i plasma.

Pagan et al. (2002) tilførte hester en rasjon som var supplert med 29 % fordøyelig energi (DE) fra fett som førte til en mer en 30 % reduksjon av produksjon og utnyttelse av glukose under lavintensitets trening (35 % av VO2max).

Treiber et al. (2008) så også på effekt av fett og fiber, og stivelse og sukker, og konkluderte med å redusere karbohydratene til fordel for fett, fordi ved å bruke fett som alternativ energikilde kan reduksjonen av sukker og stivelse redusere risikoen for ulike metabolske sykdommer som insulinresistens, og at hesten da kan spare på den begrensende energikilden i kroppen, som er glukose i musklene ved utholdenhetstrening.

Harkins et al. (1992) så på en rasjon uten tilsatt fett, og en rasjon med tilsatt fett, ved løpsprestasjon. Rasjonene inneholdt enten 2 % eller 12 % av totalt energiinnhold som fett.

Tilsatt fett tilsatt var 354 ml maiolje per dag. De fant ut at etter inntak av rasjonen med tilsatt fett var blant annet muskelglykogenlagre og plasmaglukose nivåer i hvile økt med 15,8 % og 25,9 %. Ikkeesterifiserte fettsyrer i plasma i hvile var redusert med 71,8 % og tiden ved løpstreningen var forbedret med 2,5 sekunder (2,1 %) i gjennomsnitt for hestene som fikk rasjonen med tilsatt fett.

Eaton et al. (1995) så også på en forsøksrasjon med 2 % fett og en med 12 % fett av DE (390 ml maisolje), ved anaerob og aerob trening av hest. Ved forsøksrasjonen med tilsatt fett ble kraftfôrmengden redusert. De fant blant annet ingen forskjell i muskelglykogen i hvile eller glykogen utnyttelse ved trening, men foreslår allikevel at å inkludere noe fett i rasjonen til hest øker kapasiteten for trening med høy intensitet, da de fant en økt tid til hestene ble utslitt under intens trening, ved fett i rasjonen. Mekanismene til dette er uklar og de oppfordrer til videre studier.

35

Oldham et al. (1990) studerte effekt av fettsupplement på trening over grensen til anaerob trening, og resultatene indikerte at det var sannsynlig at supplering av fett i hestens rasjon også kan forbedre prestasjonen ved høyere intensiteter.

Pagan et al. (1986) gjorde en studie hvor de fant at konsentrasjonene av muskel- og leverglykogen var lavere etter en utholdenhetstest, og pulsen var generelt lavere, også ved submaksimal trening når hester ble fôret på en kraftfôrrasjon med høyt fettinnhold (15 % soyaolje) i forhold til kontrollrasjonen. Noe som viser at type fôrrasjon påvirker

glykogenlagrene og metabolsk respons på trening.

Samlet indikerer disse studiene en økning av fettutnyttelse og samtidig en senkning i

karbohydrat utnyttelse for hester som er tilvendt en rasjon med høyt fettinnhold, og som trener på en intensitet fra lavt til moderat nivå.

Studiene sier også at substratoksidasjon ikke ser ut til å ha blitt endret når det kommer til trening med høy intensitet (>50-60 % VO2max). Disse resultatene foreslår en

glykogensparende effekt ved fettsupplering, men forsøk som blant annet omhandler glykogenutnyttelsen under enten submaksimal eller maksimal trening, har vist varierende resultater, noe som betyr at det kan være individuelle forskjeller og at bruken av

karbohydrater som energikilde øker ved intensitet. Det trengs mer forskning på feltet for å kunne styrke eller avkrefte om rasjonsammensetning, eller mer spesifikt høyt fettinnhold i forhold til sammensetninger av næringsstoff, påvirker bruken av substrat til trening.

Det tar 3 uker med supplering før den metabolske responsen blir apparent, men effektene er midlertidige og vil ikke vare uten at man fortsetter men jevnlig supplering med fett. Om man slutter med fettsuppleringen vil responsen avta og forsvinne innen 5 uker (Orme et al. 1997).

Dunnett et al. (2002) rapporterte at den metabolske adaptsjonen og responsen på supplering av olje varierer mellom hester, og at det er individuelt hvilken evne de har til å utnytte fett som energikilde under trening.

Fett supplert via hestens rasjon kan ikke brukes som substrat for glykogensyntese, noe som har skapt spekulering i om høyt fettinnhold kan hemme tømmingen av glykogenlagre. Men til tross for redusert inntak av NSC er det flere studier som har rapportert en økt konsentrasjon av muskelglykogen i hvile og rolig utholdenhetstrening hos hester fôret på en rasjon med høyt innhold av fett (Harkins et al. 1992; Meyers et al. 1989; Oldham et al. 1990; Scott et al. 1992).

36

Meyers et al. (1989) foreslår at en rasjon med høyt fettinnhold enten stimulerer til en glykogensparende effekt, eller en stimulerende effekt på syntesen av muskelglykogen ved rolig utholdenhetstrening.

Men til forskjell fra det er det også flere andre studier som har fôret hester en rasjon med supplert fett og ikke har funnet tegn til reduksjon av muskelglykogen i hvile (Eaton et al.

1995; Hyyppa et al. 1999; Orme et al. 1997). Hyyppa et al (1999) sine resultater tyder på at tømming av muskelglykogen bare går saktere så lenge hesten ikke er tilvendt fôr med tilsatt fett, slik at fett i rasjonen ikke har noe effekt i forhold til annet fôr, etter tilvenning.

Disse studiene har fått varierende resultater som igjen kan være på grunn av ulike mengder fett tilsatt, treningsmetoder, omgivelser og sanseinntrykk for hestene. Om det stemmer at disse metabolske adaptsjonene og responsene er individuelle, kan det være ulike faktorer fra hest til hest som gir de ulike resultatene.