6. ANBEFALINGER
6.2 A NBEFALINGER BASERT PÅ RESULTATENE I VIRKSOMHETEN
Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte i virksomheten er noe lavere enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene og hva tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen. Denne undersøkelsen gir dermed ikke grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten. Vi vil likevel fremheve at alkoholforebyggende tiltak på arbeidsplassen kan være viktige. Vi vil anbefale følgende:
• At virksomheten opprettholder et fokus på alkohol og alkoholforebyggende arbeid, eksempelvis ved å sørge for at det til enhver tid foreligger en klar og tydelig alkoholpolicy.
• At alkoholpolicyen utvikles, drøftes og forankres gjennom en bred prosess i virksomheten.
Dette kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre dialogverksted og ved å benytte dilemmaverktøy (se pkt. 6.1 ovenfor). Slike verktøy vil også kunne bidra til å tydeliggjøre i hvilken grad eksisterende policy faktisk blir fulgt.
• At policyen – og drøftingene forut for utformingen av denne – bør inkludere dialog og bevisstgjøring rundt situasjoner i arbeidsplassens regi der ansatte eksponeres for alkohol. Det anbefales også et særskilt fokus på situasjoner i virksomhetens egen regi. Dokumentet bør også presisere hvordan bekymringer omkring alkoholbruk skal håndteres i virksomheten og hvordan det skal reageres på eventuelle policybrudd.
• Å sørge for at alkoholpolicyen blir et dynamisk produkt/dokument, i den forstand at alkoholrelaterte forhold og temaer blir en løpende del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
20
Videre lesning:www.akan.no www.snakkomrus.no http://alor.no
Nettsider med informasjon om WIRUS-prosjektet, inkludert publikasjoner:
WIRUS' prosjektside på Cristin (Current Research Information System in Norway):
https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=515383 WIRUS' prosjektside på Research Gate:
https://www.researchgate.net/project/The-WIRUS-project-Workplace-Interventions-preventing-Risky-alcohol-Use-and-Sick-leave
21
Referanser
Aas, R. W., Haveraaen, L., Sagvaag, H., & Thørrisen, M. M. (2017). The influence of alcohol
consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study.
PLoS ONE, 12(10), doi: 10.1371/journal.pone.0186503
Akan. (2015). Veileder I Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no
Ames, G, N, & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace.
Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.
Ames, G. M., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualizing alcohol and the workplace.
Alcohol Health and Research World, 16(2), 112-119.
Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT: The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary health care (2. utg.). Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace
absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 92(2), 334-348.
Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites.
Occupational and Environmental Medicine, 64(9), 602-608.
Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire – An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies on Alcohol, 48(5), 483-491.
Cohen, J. W. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ:
Lawrence Erlbaum Associates.
Cooper, M. L., Russell, M., & Frone, M. R. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-induced drinking. Journal of Health and Social Behavior, 31(3), 260.
Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Arbeidsforskningsintituttet.
Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M.
(2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.
Griswold, M. G., Fullman, N., Hawley, C., Arian, N., Zimsen, S. R., Tymeson, H. D., … Abate, K. H.
(2018). Alcohol use and burden for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet, 392(10152), 1015-1035.
Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 32(1), 61-67.
Hashemi, N. S., Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Sagvaag, H., de Porras, D. G. R., & Aas, R. W. (2020).
Gender differences in the association between positive drinking attitudes and alcohol-related
22
problems. The WIRUS study. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(16). doi: 10.3390/ijerph17165949
Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København, Danmark:
Verdens helseorganisasjon.
Keenan, K., Saburova, L., Bobrova, N., Elbourne, D., Ashwin, S., & Leon, D. A. (2015). Social factors influencing Russian male alcohol use over the life course: a qualitative study investigating age based social norms, masculinity, and workplace context. PLoS ONE, 10(11). doi:
10.1371/journal.pone.0142993
Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O. R., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace.
Addiction, 90(11), 1487-1495.
Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., … Kok, C. (2012). A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet, 380(9859), 2224-2260.
Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 21(3), 241-249.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2019). Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Murphy, A., Roberts, B., McGowan, C., Kizilova, K., Kizilov, A., Rhodes, T., & McKee, M. (2015). One for all: Workplace social context and drinking among railway workers in Ukraine. Global Public Health, 10(3), 391-409.
National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar). Drinking levels defined.
Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov
Nesvåg, S., & Duckert, F. (2017). Work-related drinking and processes of social integration and marginalization in two Norwegian workplaces. Culture and Organization, 23(3), 157-176.
Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. Nordisk Alkohol- og Narkotikatidsskrift, 21(2), 91-100.
Nordaune, K., Skarpaas, L. S., Sagvaag, H., Haveraaen, L., Rimstad, S., Kinn, L. G., & Aas, R. W. (2017).
Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study.
Scandinavian Journal of Public Health, 45(8), 749-756.
Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37(8), 846-854.
Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early detection of persons with harmful alcohol consumption-II. Addiction, 88(6), 791-804.
23
Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35(2), 158-169.
Steen, J., Bjøru, E. C., & Ibenholt, K. (2018). Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Oslo:
Samfunnsøkonomisk Analyse.
Thørrisen, M. M., Bonsaksen, T., Hashemi, N., Kjeken, I., van Mechelen, W., & Aas, R. W. (2019).
Association between alcohol consumption and impaired work performance (presenteeism): a systematic review. BMJ Open, 9(7). doi: 10.1136/bmjopen-2019-029184
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., & Aas, R. W. (2018). The associations between employees’ risky drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health, 18(1). doi: 10.1186/s12889-018-5660-x
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Kjeken, I., Jensen, I., & Aas, R. W. (2019). Current practices and perceived implementation barriers for working with alcohol prevention in occupational health services: the WIRUS OHS study. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 14(1). doi:
10.1186/s13011-019-0217-2
Verdens helseorganisasjon. (2018). Global status report on alcohol and health 2018. Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9), 1487-1500.
24
Vedlegg
Spørreskjema: The Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Vi vil nå stille deg noen spørsmål angående ditt alkoholforbruk det siste året. Sett et kryss i den boksen som best beskriver ditt svar i forhold til hvert spørsmål.
Hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Månedlig eller sjeldnere (2) ❑ 2-4 ganger i måneden (3) ❑ 2-3 ganger i uken
(4) ❑ 4 ganger i uken eller mer
Hvor mange alkoholenheter tar du på en "typisk drikkedag"?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin (4cl), et glass hetvin (8cl). Hvis du ikke drikker kan du krysse av for 0-2 enheter.
(0) ❑ 0-2
(1) ❑ 3-4
(2) ❑ 5-6
(3) ❑ 7-9
(4) ❑ 10 eller flere
I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin (4cl), et glass hetvin (8cl).
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
25
Hvor ofte i løpet av det siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året startet du dagen med alkohol?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse på grunn av drikking?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før på grunn av drikking
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden (3) ❑ Noen ganger i uken (4) ❑ Nesten daglig
Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket?
(0) ❑ Nei
(2) ❑ Ja, men ikke i løpet av det siste året (4) ❑ Ja, i løpet av det siste året
Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere?
(0) ❑ Nei
(2) ❑ Ja, men ikke i løpet av det siste året (4) ❑ Ja, i løpet av det siste året
26 Spørreskjema: Holdninger til alkoholbruk
Angi i hvilken grad du er enig i følgende utsagn (sett ett kryss per linje):
Svært
uenig Uenig Enig Svært enig (1) Å ta et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobb er en
harmløs måte å slappe av på
❑ ❑ ❑ ❑(2) Å møte kollegaer etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en
drink en gang i blandt kan være med på å øke de ansattes arbeidsmoral
❑ ❑ ❑ ❑
(3) Å ta et glass vin/en øl/en drink med kunder eller klienter
kan være bra for bedriften/virksomheten
❑ ❑ ❑ ❑(4) Ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de
ikke sosialiseres med kollegaer over et glass øl eller vin
❑ ❑ ❑ ❑ (5) Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for helsen ❑ ❑ ❑ ❑ (6) Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer sannsynliger det at en utvikler et alkoholproblem
❑ ❑ ❑ ❑(7) Å servere alkohol på sosiale arrangement i regi av
bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte ❑
❑ ❑ ❑27 Spørreskjema: Forventninger til alkoholbruk
Ta stilling til følgende påstander (sett ett kryss per linje):
Svært
ofte Ofte Sjelden Aldri Ikke aktuelt
(1) Alkohol gjør at jeg fungerer eller trives bedre i
sosiale settinger
❑ ❑ ❑ ❑ ❑(2) Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(3) Alkohol gjør meg mindre anspent ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(4) Alkohol forøker den seksuelle lysten ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(5) Alkohol gjør meg i bedre humør ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(6) Alkohol gjør at jeg klarer å slappe bedre av ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(7) Alkohol gjør at jeg får mindre smerter ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
(8) Alkohol gjør at min indre uro reduseres ❑ ❑ ❑ ❑ ❑
28
Utfordre.
Utforske.
Desember 2020 ISSN 2387-6662 el.
ISBN 978-82-7644-978-5
Rapport nr. 93, Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger
N-4036 Stavanger Norge
www.uis.no