M ÅLEINSTRUMENT

I studien ser jeg på hvordan elever opplever egen mestringstro og selvregulering i kroppsøving. Mestringstro og selvregulering tar utgangspunkt i elevenes subjektive opplevelser – de er ikke objektive tilstander hvor man kan gjøre direkte målinger. Slike variabler omtales som latente variabler, og de baseres på teoretiske begrep. Målingene av dem gjøres best ved bruk av måleinstrumenter; sammensatte mål som konkretiserer en latent variabel gjennom å forene flere indikatorer som måler det teoretiske begrepet (Ringdal, 2013).

Måleinstrumentene i denne studien er i Likert-format. Instrumentene består av utsagn med 5 eller 7 svarkategorier, hvor respondentene svarer i henhold til hvorvidt de er enig eller uenig med utsagnene. Svarkategoriene tallfestes og summeres for å gi en sumskåre. Denne uttrykker respondentens holdning til det måleinstrumentet ønsker å måle (Holand, 2006). Utsagnene i undersøkelsen er standardiserte, som vil si at de har blitt stilt likt til alle (Ringdal, 2013). I det følgende vil det gås nærmere inn på hvert av disse.

4.4.1 Selvregulering

Det finnes en rekke måter å måle elevers selvregulerte læring på (Weinstein, Bråten &

Andreassen, 2006). I denne studien ble Laxdal og kolleger sitt instrument benyttet (Laxdal et al., 2019). Instrumentet er en kroppsøvingsspesifikk versjon av subskalaen «Self-Regulation»

i Pintrich og De Groot (1990) sitt spørreskjema, Motivated Strategies for Learning

Questionnaire (MSLQ). Subskalaen i den originale versjonen er delvis basert på Zimmerman og Pons´ (1986, 1988) teorier om metakognitive strategier, og har demonstrert

tilfredsstillende begrepsvaliditet og indre validitet til bruk i akademisk kontekst. I Laxdal et al. (2019) ble instrumentet oversatt til norsk, gjennom «forward backward-translation

method». Metoden regnes som en omfattende prosess, da den er både tid- og ressurskrevende og blant annet inkluderer hjelp fra flerspråklige personer. Til gjengjeld er metoden regnet som en gullstandard for oversettelser med tverrkulturelle og tverrnasjonale tilpasninger (Sperber, 2004).

Det kroppsøvingsspesifikke instrumentet for selvregulering inneholder ni lukkede spørsmål.

De ble målt i en Likert-skala med syv verdier, rangert fra «Helt uenig» (1) til «Helt enig» (7).

Eksempler på påstander er «Før kroppsøvingstimen begynner, tenker jeg over hva jeg må gjøre for å lære noe» og «Jeg jobber hardt for å få en god karakter i kroppsøving, til og med de gangene jeg ikke liker aktiviteten» (se Vedlegg 2a).

Da Laxdal et al. (2019) undersøkte instrumentets indre reliabilitet, ble Raykovs rhy (0-1) benyttet. Analysen viste rhy =0,82, som ble vurdert som tilfredsstillende. Faktoranalysen viste imidlertid ikke-akseptable resultater. Fire variabler (hvorav tre var reverserte) bidro i liten eller i ingen grad (p > 0,05) på det latente fenomenet, indikert med lave faktorladninger (mindre enn .20) og høye residualer (større enn .90). Det ble diskutert at de utilstrekkelige resultatene kunne skyldes negativ ordlyd på variablene, som kan ha fremkalt en «agreeing-response effect» eller tendensen hvor respondenten svarer positivt uavhengig av utsagnets innhold. Variablene ble derfor fjernet, hvilket resulterte i en akseptabel modell for de fem gjenstående variablene. I denne vurderingen ble det tatt høyde for at modellen fremdeles ivaretok de tre grunnleggende elementene i Zimmermanns rammeverk om selvregulering (planlegging, handling og refleksjon), hvilket var toneangivende i den originale målingen.

Den forkortede modellen¹ ble dermed vurdert som akseptabel (Laxdal et al., 2019).

1 Forfatterne har i ettertid poengtert at én av variablene som originalt var ment å være reversert, ikke ble det.

Dette skyldes at de mente oversettelsen ikke kontekstualiserte kroppsøvingssammenhengen uten at

spørsmålet ble positivt ladet, og dermed behold de variabelens skala. I det sammensatte målet i denne studien har de samme endringene blitt gjort.

4.4.2 Mestringstro

For å måle elevers mestringstro i kroppsøving ble det psykometriske instrumentet New General Self-Efficacy (NGSE) benyttet. Instrumentet er utviklet av Chen, Gully og Eden (2001), og er anvendelig i et bredt utvalg kontekster. Som en GSE (General Self-Efficacy) er skalaen designet for å måle “one’s belief in one’s overall competence to effect requisite performances across a wide variety of achievement situations” (Chen, Gully & Eden, 2001, s.

71). NGSE består av åtte lukkede spørsmål. Disse er utformet som påstander rangert på en Likert skala med fem verdier, rangert fra «Strongly disagree» (1) til «Strongly agree» (5). I NGSE er alle variablene utformet på en slik måte at høyere verdier tilsier høyere mestringstro.

I utviklingen av NGSE testet forfatterne ut instrumentet i tre studier. I de to første var respondentene universitetsstudenter (gjennomsnittsalder = 24; 23), og i den tredje var

respondentene bedriftsledere (gjennomsnittsalder = 38) som holdt på med videreutdanning. I den første studien (N = 316) bestod instrumentet av 14 variabler, og undersøkelsen inneholdt tre målinger. Etter faktoranalyse og inter-item korrelasjonstest ble variablene redusert til de åtte variablene som best beskrev innholdet i GSE. PCA viste én faktorladning ved alle målingene, og man hadde tilfredsstillende indre reliabilitet (α = .87; .88; .85). I den andre studien (N = 323) testet man ut NGSE – som nå bestod av åtte variabler – gjennom to målinger. Skalaens interne reliabilitet viste høye estimater (α = .86; .90) samt

endimensjonalitet (eigenvalue = 4,17; 4,76, med henholdsvis 52% og 59%

forklaringsvarians). Den tredje studien (N = 54) viste også resultater som underbygget NGSE-skalaens egnethet, både med endimensjonalitet og av hensyn til reliabilitet (α = .85; .86). I de to siste studiene ble også NGSE sammenlignet med SGSE (Sherers General Self-Efficacy), som er en annen skala som tidligere har vært brukt til å måle mestringstro. Selv om begge instrumentene viste høy indre reliabilitet, ble SGSE funnet å være multidimensjonal. I tillegg er NGSE kortere (8 variabler) enn SGSE (17 variabler), og med validiteten den likevel tilbyr argumenteres det for at NGSE fremstår som mer tiltalende (Chen et al., 2001). NGSE har også blitt validert i en annen studie, hvor det ble funnet å ha indre konsistens på α = 0.72 (van Straten, Temane, Wissing & Potgieter, 2008). Samtlige studier vurderte NGSE som en

endimensjonal og intern konsistent skala, som har god, teoretisk dekning.

Ettersom innholdet i NGSE er designet for å dekke en rekke ulike kontekster, ble det i denne studien viktig å knytte instrumentet til en kroppsøvingsspesifikk kontekst. For å unngå å omformulere innholdet til variablene, ble det i stedet utformet en kort innledning til leseren

før påstandene ble presentert. Innledningen lød: Hvor stor tro på mestring har du i kroppsøving? Tenk tilbake på kroppsøvingstimene, og kryss av for hvor godt påstandene passer til deg.

I motsetning til det psykometriske instrumentet for selvregulering, var ikke målet for mestringstro oversatt til norsk. Å skulle beholde målet som det var, ble vurdert som

problematisk av flere grunner. Den primære årsaken omhandlet hvorvidt respondentene – hvis alder var mellom 12 og 13 år – kom til å ha tilstrekkelig engelskspråklig kompetanse til å gripe utsagnenes innhold. En konsekvens av dette ville være å få svar som ikke var forenlig med hvordan respondenten egentlig opplevde egen mestringstro i faget. Samtidig ville det vært uheldig å ha et spørreskjema skrevet på to ulike språk, da dette framstår som lite konsistent og også ville ha kunnet forvirre leseren.

Med utgangspunkt i denne problematikken ble NGSE derfor oversatt til bruk i denne studien (se Vedlegg 2a). Av praktiske hensyn kunne dette riktignok ikke gjøres i en like omfattende prosess som selvreguleringsinstrumentet i Laxdal et al. (2019). For å oversette instrumentet kontaktet jeg imidlertid en person med norsk som morsmål, men som jeg opplever som utpreget kyndig i engelsk. Etter vedkommende sin oversettelse av instrumentet fra engelsk til norsk, henvendte jeg meg til en annen bekjent. Denne personen fikk i oppgave å lese begge instrumentene, og etter sitt skjønn vurdere hvorvidt den norske oversettelsen grep innholdet i den originale teksten. Dette mente vedkommende at oversettelsen gjorde. Den nye

oversettelsen reduserer mulighetene for at elevene misforstår innholdet som følge av språkbarrierer. (Før: Even when things are tough, I can perform quite well, Etter:

Selv når ting er vanskelig, kan jeg prestere ganske bra).