På grunn av datainnsamlingsperioden i EPIM publiseres ikke RNNP-rapporten om akutte utslipp før høsten. Derfor avhenger det av om kundene er enige om at metoden som brukes er fornuftig og at resultatene skaper verdi.
Formål og begrensninger
Hensikt
Formål
Sentrale begrensninger
Konklusjoner
Dataene for permanent lokaliserte anlegg indikerer en forsinkelse på flere timer i forebyggende vedlikehold, men noen anlegg utførte ikke kritisk forebyggende vedlikehold for ZVO innen fastsatt tid. I 2016 ble også det totale antallet uutførte ZVO-kritisk korrigerende vedlikehold (vedlikehold som ikke ble utført innen de fastsatte fristene) redusert sammenlignet med tidligere år.
Gjennomføring
- Gjennomføring av arbeidet
- Bruk av risikoindikatorer
- Utviklingen av aktivitetsnivå
- Dokumentasjon
En storulykke er en ulykke (dvs. med tap) der minst tre til fem personer kan være utsatt. For bærbare enheter er nedgangen enda større, med en nedgang på rundt 30 % sammenlignet med fjoråret.
Status og trender – DFU12, helikopterhendelser
Aktivitetsindikatorer
Hendelsesindikatorer
Liten gjenværende sikkerhetsmargin mot dødsfall: ingen gjenværende barrierer Middels gjenværende sikkerhetsmargin mot dødsfall: én gjenværende barriere Stor gjenværende sikkerhetsmargin mot dødsfall: to (eller flere) gjenstår. Den ene er Turøy-ulykken og den andre er en hendelse under taksing, der en helikopters rotor kom i kontakt med en parkert lastebil ved Stavanger lufthavn. Helikopteret var en Airbus EC225 LP Super Puma fra CHC Helicopter Service og var på vei fra Gullfaks B til Bergen lufthavn Flesland.
Antall hendelser inkludert i hendelsesindikator 4 økte betydelig fra 2010 til 2011, noe som ble sett i sammenheng med økt vektlegging av mangel på radiokommunikasjon, som var den absolutt største bidragsyteren til hendelsesindikator 4 i 2011. Det største bidraget i år 2016 er forbundet med misforståelser mellom lufttrafikktjenester og piloter, spesielt når det gjelder endringer i retning eller høyde. Det var også tre hendelser knyttet til nære kryssinger, hvorav den ene var en kollisjon mellom to helikoptre.
Helikopteroperatørene uttrykker bekymring for manglende oppmerksomhet rundt sikkerhetstiltak i de delene av flyplassene hvor helikoptrene er plassert. Sammen med partene anbefaler de å gjennomgå sikkerhetstiltakene på lufthavnene med hensyn til ikke-offshore helikoptertrafikk.
Status og trender – indikatorer for storulykker på innretning
DFUer knyttet til storulykkesrisiko
Som det fremgår av figur 8 ligger verdien i 2016 innenfor det skraverte området, noe som betyr at verdien i 2016 ikke er vesentlig forskjellig fra gjennomsnittet for de foregående ni årene.
Risikoindikatorer for storulykker
I løpet av de siste to årene har antall hendelser per 100 boret brønn gått ned og det ble ikke registrert noen brønnkontrollhendelser innen leteboring i 2016. Det er fastslått at denne hendelsen hadde stor sannsynlighet for å føre til et utbrudd, slik at denne hendelsen har høy vekt i risikoindikatoren. Til tross for en nedgang i antall hendelser de siste to årene, sees en økning i risiko på grunn av at en av hendelsene i 2016 hadde stor sannsynlighet for å utvikle seg til en utblåsning.
Den røde kategorien inkluderer injeksjons- og produksjonsbrønner, mens den oransje kategorien også inkluderer midlertidig stengte overvåkingsbrønner. Det er kun noen få produksjonsanlegg og noe mer flyttbare anlegg hvor anlegget selv eller nødfartøyet har ansvar for å overvåke skip som passerer på en potensiell kollisjonskurs. Når det gjelder kollisjoner mellom oljeindustrirelaterte fartøyer og installasjoner på norsk kontinentalsokkel, var det et høyt nivå i 1999 og 2000 (15 hendelser hvert år).
Hendelser og skader av mindre alvorlighetsgrad ble derfor valgt som målestokk for endringer i risiko. Det legges også til grunn at det er en sammenheng mellom antall mindre hendelser og de mest alvorlige, se metoderapporten. I 2016 ble det registrert totalt fire strukturelle skader, hvorav én var knyttet til ankerliner, og tre hendelser med bølgepåvirkning.
Totalindikator for storulykker
Bidraget fra konstruksjonsskader og ulykker til marine systemer har vært høyt for mobile enheter i mange år.
Status og trender – barrierer mot storulykker
Barrierer i produksjons- og prosessanleggene
For gjennomsnittlig feilprosent gir alle enheter samme bidrag til gjennomsnittet, uavhengig av om de har mange eller få tester. Det er enda større variasjoner når man ser på hvert enkelt anlegg, slik det er gjort for alle barriereelementer i hovedrapporten. Hvert enkelt anlegg får en bokstavkode og figuren viser andel feil i 2016, gjennomsnittlig andel feil i perioden samt totalt antall utførte tester i 2016 (som tekst på X-aksen sammen med anleggskode).
Figuren viser at det med få unntak ble registrert få feil i stigerørets ESDV lukkede test i 2016. Samlet sett er det mange enkeltenheter som for flere av barriereelementene har prestert dårligere eller vesentlig dårligere enn bransjens krav, både i 2016 og i gjennomsnitt for hele perioden. For bransjen som helhet kan man se en positiv trend for flere av barrierene som har ligget over bransjekravet de siste årene.
Tabellen viser at samlet sett ligger de fleste barriereelementer under eller nær næringens tilgjengelighetskrav. I likhet med fjorårets RNNP-rapport er gjennomsnittlig feilrate for 2016 og gjennomsnittlig feilrate for 2002-2016 for stigerøret ESDV, DHSV og trykkavlastningsventil (BDV) funnet å være over industrikravene. 1 For stengetest og lekkasjetest for stigerør ESDV og vinge og hovedventil er gjennomsnittet fra 2007, for PSV og BDV er gjennomsnittet fra 2004.
Barrierer knyttet til maritime systemer
Vedlikeholdsstyring
Vedlikeholdet av denne typen utstyr bør ikke overskride de angitte fristene da det HMS-kritiske utstyret skal forhindre eller begrense spesifiserte risiko- og ulykkessituasjoner. I møte med utvalgte driftsselskaper i november 2015 kom det frem at enkelte virksomheter hadde rapportert utestående korrigerende vedlikeholdstall på en måte som gjorde det vanskelig å sammenligne tall mellom anlegg og driftsselskap. Vi ser at timene brukt på forebyggende vedlikehold har gått betydelig ned i 2016 sammenlignet med de siste årene.
Timer med korrigerende vedlikehold er også noe lavere i 2016 enn året før, men reduksjonen er mye mindre enn for forebyggende vedlikehold. Utførte timer med korrigerende vedlikehold er også noe lavere i 2016 enn året før, men reduksjonen er mye mindre enn for forebyggende vedlikehold Disse observasjonene må sees i forhold til det. Med status menes blant annet etterslepet av det forebyggende vedlikeholdet og det utestående korrigerende vedlikeholdet.
Dette kan bidra til økt usikkerhet om teknisk tilstand og dermed økt risiko, sammenligner viktigheten av vedlikehold med å opprettholde kritiske funksjoner og sikre at HMS-kritisk utstyr er operativt når det er nødvendig. Tallmaterialet for styring av vedlikehold av mobile enheter viser en viss økning i antall merket og klassifisert utstyr for enkelte enheter. Dataene viser store avvik i etterslepet av forebyggende vedlikehold og uferdig korrigerende vedlikehold etter anlegg.
Status og trender – arbeidsulykker med dødsfall og alvorlig personskade
Alvorlige personskader, produksjonsinnretninger
Alvorlige personskader, flyttbare innretninger
Endrede betingelser for risiko
- Litteratursøk
- Utvalg og metode
- Stillingsbetegnelser/jobbkategorier
- Styrker og begrensninger
- Resultater
- Konklusjoner
Omorganisering og nedbemanning endrer seg over tid, og spesielt i perioden 2013-2015, økte andelen som rapporterte middels eller høy betydning av omorganisering for planlegging og/eller utførelse av arbeid betydelig (fra 33 % til 49 %). og redusere eller si opp arbeidstakere året før (fra 23 % til 73. I perioden fra 2013 til 2015 endret ikke andelen av de som meldte fra om arbeidsulykker med fysiske skader i produksjonslokaler. Andelen som meldte fra om psykiske plager og smerter i nakke/skuldre/armer og rygg konstant for begge typer gjenstander.
Resultatene viser at ansatte som rapporterer nedbemanning og omstilling rapporterer høyere risiko for personskader, en rekke helseproblemer og sykefravær. Samtidig rapporterer de som har opplevd nedbemanning eller omorganisering høyere risiko for å oppleve høye jobbkrav, lav jobbkontroll, en kombinasjon av høye jobbkrav og lav jobbkontroll. Risikoen for personskade er cirka 50 prosent høyere blant ansatte som rapporterer nedbemanning/omorganisering sammenlignet med ansatte som ikke melder fra om slike endringer.
I analysene ønsket vi derfor å se nærmere på hvor mye av den økte risikoen for skader blant de som melder om nedskjæringer/omorganiseringer som kan forklares med psykososiale faktorer og sikkerhetsklima. En større andel ansatte ved flyttbare anlegg rapporterer om høye jobbkrav og lav jobbkontroll og kombinasjonen av disse, og ved produksjonsanlegg rapporterer en større andel av ansatte om lav jobbkontroll og dårligere sikkerhetsklima. Analysene av den siste spørreskjemaundersøkelsen i 2015 viser imidlertid at ansatte som har opplevd omorganisering og nedbemanning rapporterer høyere risiko for skader, sykefravær, helseproblemer og dårligere sikkerhetsklima og psykososialt arbeidsmiljø sammenlignet med ansatte som ikke rapporterer om slike endringer. . .
Andre indikatorer
DFU20 Kran- og løfteoperasjoner
Ut fra dette kan man få inntrykk av at nedgangen i antall hendelser har stabilisert seg for flyttbare installasjoner, men ser man på det normaliserte antall hendelser viser det at det etter 2014 har vært et økende antall hendelser pr. timer, både for faste og mobile anlegg. Normaliseringen gjøres ved å vise antall hendelser pr millioner arbeidstimer totalt pr plantetype, dvs. 3 Omfatter hendelser for faste og flyttbare anlegg samt svært få hendelser hvor type anlegg ikke er fastlagt.
Det er et relativt lavt antall personskadehendelser (16 % av rapporterte hendelser); totalt 51 hendelser for alle år/begge anleggstyper. Når antall personskadehendelser normaliseres mot antall arbeidstimer, kan man se av figur 31 at det er en nedgang for både faste og mobile innretninger fra 2013 til 2014, men en økning frem til 2015. Ellers av de flyttbare innretningene , er antallet per million arbeidstimer for permanente installasjoner en merkbar økning fra 2015 til 2016.
DFU21 Fallende gjenstand
Som beskrevet ovenfor er normaliseringen foretatt mot antall arbeidstimer for boring og brønnarbeid og for bygging og vedlikehold. I tillegg til arbeidstiden for disse to kategoriene er det en tilsvarende inndeling i timer knyttet til servering og administrasjon. Det er imidlertid fastslått at den mest korrekte normaliseringen vil oppnås ved å ikke inkludere disse to siste kategoriene, da man søker uttrykk for det generelle aktivitetsnivået for relevante arbeidsprosesser (nærmere beskrevet i hovedrapporten).
Flere fallende gjenstander kan være involvert i en hendelse og for DFU21 er det aktuelt å telle antall fallende gjenstander. For perioden DFU21 Fallende gjenstand også inneholdt hendelser som nå faller inn under DFU20 Kran- og heisevirksomhet, falt det totale antallet hendelser noe. Det var en økning i antall hendelser på mobile enheter mellom 2013 og 2014, men også her har antallet hendelser gått ned de siste tre årene.
Over halvparten av hendelsene er knyttet til stillasprosessen og om lag en tredjedel er knyttet til «andre områder», de resterende hendelsene til boreområder. For arbeidsprosesser knyttet til stillas ser vi kun på fastmontert utstyr og ser bort fra hendelser som involverer stillas som ikke er i aktiv bruk eller er i ferd med å monteres/demonteres. Normaliserte data (hendelser per million arbeidstimer knyttet til bygging og vedlikehold) viser også en økning, fra 0,6 i 2013 til 1,6 i 2016.
Øvrige DFUer
Definisjoner og forkortelser
Definisjoner
Forkortelser
