Det er mange reisende som må bruke mye tid på å vente på riktig avgang for de lange reisene. Sagt på spissen kan man også si at jo flere reisende som er endringsvillige, desto større blir markedsandelen på kollektivtransporten.
Konkurrere med bilsystemet
Et drivverk som krever samlet planlegging
2 Kollektivnett som legger til rette for bytte
- Nettet og byttepunktene – to sider av samme sak
- Oppnå kort ventetid i byttepunktet
- Pendellinjer er fordelaktig
- Sørg for full fremkommelighet og punktlighet
- Presentér nettet så det blir lett å bruke
Ordningen trenger neppe løses når det er flere enn 3-5 busslinjer med toveis servicemøte ved vekslingspunktet. Noen vil kanskje hevde at slike linjekart ikke lenger er nødvendige: "Smarttelefonappen gir svar når jeg spør." Det stemmer, men poenget er at folk tenker å spørre.
3 Brukerne
De reisende
I Statens Jernbanes stasjonshåndbok er det et poeng at passasjerer på lokaltog og regionaltog har ulike ønsker 2. I praksis er det både kort- og langdistansereisende i begge toggruppene, ikke minst i togene som en flyplass .
Operatørene
Dersom bussnettet bygges med skysslinjer er det mest fordelaktig å ha tilgang til toaletter og pauseanlegg på terminalstasjonene.
Serviceleverandørene
4 Enkelt og gåvennlig
- Alle reisende er gående
- Enkelt og trygt å bytte
- Attraktive, hinderfrie gangveier
- Godt å vente – på rett sted
Hvis bruken av et vekslingspunkt er komplisert og tungvint, vil få eller ingen velge å reise via det stedet. Endring av nivåer bør derfor unngås om mulig, men må ellers gjøres ved bruk av ramper, trapper, rulletrapper eller heiser. Når det er behov for å skifte nivå, skal heiser og rulletrapper være lette å finne sentralt på byttepunktet.
Det er også fint om det er mulig å parkere sykler rett ved holdeplassen eller perrongen. Det er ønskelig at holdeplasser og plattformer plasseres slik at det er visuelle forbindelser mellom dem og slik at de er synlige fra flest mulig adkomstveier til vekslingspunktet. Godt med plass å vente, et utkraget tak uten stolper gir god oversikt, og det er lange sammenhengende benker å sitte på.
5 Transportmidlene dimensjonerer
Størrelse og sikkerhetskrav styrer mye
Bredden på plattformene avhenger av antall passasjerer som kommer inn og ut, samt hvor mye plass som må tildeles ventende passasjerer og ulike servicefunksjoner. I tillegg skal skinnene og perrongene være tilnærmet helt i vater slik at du kan gå av og på uten en «plattformsprekk» ved hver dør på toget. I praksis kan du enkelt oppnå en gangtid på 8-10 minutter ved bytte mellom buss og tog.
For jernbanetrafikken er det ofte spor- og linjekapasiteten som styrer hvor mange enheter som kan demonteres i timen. Spesielt hvis det bidrar til mindre kø og bedre tilgjengelighet til perronger og holdeplasser. En typisk anbefaling i faglitteraturen er å ikke planlegge mer enn 50–72 avganger i timen med en 12 meter normal buss og 45–60 avganger i timen for en 18 meter leddbuss 2.
Løsninger for bytte buss til buss
Det er ønskelig at bussdørene kommer til samme sted hver gang og dette noteres på holdeplassen. Det er mange mulige løsninger å velge mellom, med ulike konsekvenser for reisende som vil endre seg. Det kan være arealeffektivt, men det er viktig med god rutenummer og destinasjonsinformasjon på siden av bussene.
Standardløsningen for overgang mellom buss på motorvei og kryssende lokalbuss, som vist i samlehåndboken til Statens vegvesen. Teknisk sett er dette greit, og det sparer tid for passasjerene på motorveibussen som ikke går av. Gangavstandene ved overføring vil imidlertid være lange og det er vanskelig å forestille seg at stedet skal være trivelig og attraktivt for kollektivreisende.
Løsninger for bytte mellom buss og de andre kollektive transportmidlene
Bybane og trikk gjelder i dag i Norge i Oslo-regionen og i Bergen, med mange knutepunkter til og fra buss og jernbane. Det er mulig for buss og trikk å følge samme rute, og ha felles holdeplasser. Og selve omstigningspunktet mellom buss og tog er kompakt med trapper og heiser under taket på stasjonsbygningen.
Lagunen, Bergen – nivåsignalert bybane med bussterminal: Terrenget, veinettet og avslutningen av flere busslinjer gjorde det nødvendig med en stor satsing på vekslingspunktet med ganske stor avstand for veksling mellom buss og jernbane. Men biltrafikken går fortsatt gjennom krysset, og mange som bytter mellom buss og jernbane må krysse biltrafikken. Thune, Oslo - felles holdeplass for buss og trikk: Enkel løsning med to ulike plattformhøyder i lengderetningen, trikken lengst frem og plass til bussen bak.
6 Planløsning i samspill med stedet
- Funksjonelle atkomster
- Velorganisert planløsning – uansett type byttepunkt og sted
- Parkere sykkel
- Bruke bil og parkere
- Stimulerende møtested og stedsutvikling
- Identitet, kvalitet og stedsfølelse
Dersom det er nødvendig å bruke heis eller trapp, bør det avsettes ekstra tid til dette. Det er ønskelig at sentralen er synlig eller merket med skilt i god avstand langs adkomstveiene. Mennesker liker å dvele i kantområdet og langs kanter der det er noe å stå på.
Når det er god etterspørsel i eiendomsmarkedet, vil du vanligvis få mye flere kollektivreiser ved å bygge arbeidsplasser, bedrifter eller hus på parkeringsområder. Den er også størst i kryss hvor det er mange langveisfarende som ofte har lang ventetid, trenger service, bagasjeoppbevaring m.m. I Sverige er det de siste årene bygget en rekke jernbanestasjoner der arkitekturen signaliserer at det er moderne å reise kollektivt.
7 Informasjon, veivisning og betaling
Informasjon kan skape byttepunkter
Det kan ikke bare kompensere, men det kan også skape et endringspunkt som ellers ikke ville fremstått som sådan. Tenk på at store flyplassterminaler har interne gangavstander lengre enn hele sentrum i mange norske byer. Kvaliteten på veiledningen gjennom et byttepunkt skal være like bindende når du ønsker å tilby og selge sammenhengende reiser.
Betingelsene og veiledningssystemene til kollektivnettet skal gjelde og skal være felles for alle kollektivselskaper. Korte, interne gangavstander er et mål, og de lange avstandene her er ned til at det er en stor flyplassterminal. Eksemplet illustrerer likevel at folk kan gå et godt stykke i et veikryss hvis veibeskrivelsen er god og trygg.
Hjelp til planlegging og start av en byttereise
Vise vei gjennom byttepunktet
Da må du også ha oversikt over alle bussrutene der den reisende skal ta denne ruten. Å gi bekreftelse på at du er på rett vei er en viktig del av dette. Det gir trygghet samtidig som det gir deg mulighet til å snu dersom det viser seg at du har tatt feil.
Man må se for seg at hver enkelt går fra «hvert sted» til «hvert sted» når man planlegger skilting og informasjon. En gylden regel er å gi informasjonen kun der og når brukeren trenger den, og ikke før eller andre steder. Ta vare på alle reiseretninger: Bare ved et enkelt bussholdeplass har den skiftende reisende åtte forskjellige reisealternativer eller reiseruter.
Nationaltheatret knutepunkt
I alle tilfeller må reiseveibeskrivelse gjøres tydelig, da det ikke er nok å vite linjenummeret for å komme på rett spor. Men i mange land er det vanskelig å finne en presis og dekkende formulering som også er lett å forstå for reisende som ikke er godt bevandret. Linjens nummer sammen med navnet på siste holdeplass løser i prinsippet problemet, men mange steder kan dette være et mindre kjent sted i utkanten.
Dette kan bety separate eksponeringsflater, men også en kombinasjon av ulike medier som skjermteknologi, høyttalere og smarttelefoner. For eksempel kan mange busser på rad og overbelastning av passasjerer gjøre det utfordrende å finne riktig buss, spesielt for brukere med ulike funksjonshemminger. I større kryss er det ønskelig med bemannede informasjonspunkter – ikke minst av hensyn til utenlandske besøkende.
Litekjent endested
Unngå å snuble
Jeg skjønner ikke dette, men det er så mange feil at dette er sikkert feil også. Et brudd på retningslinjene betyr at dette er praktisk talt verdiløst for passasjerer som trenger å overføre fra røret. Den vestgående avgangsoversiktsskjermen er installert sammen med østgående retninger og omvendt.
Enkel betaling
Utvikle digitale løsninger videre
8 Trygghet og sikkerhet
Trygghet påvirker reiseatferden
I Norge er alvorlige hendelser av denne typen heldigvis sjeldne, og det er ingen holdepunkter for at folk er mer utsatt i kollektivtransport og byttepunkter enn i andre offentlige rom. Likevel er sikkerhet en viktig psykologisk faktor i opplevelsen av kollektivtransport og transportsystemets komfort og status. Sammen med andre psykologiske faktorer knyttet til komfort og status, kan følelsen av trygghet være like viktig som den fysiske, praktiske utformingen av byttepunktene 1.
Flere studier har vist at personlig sikkerhet er en potensiell barriere for bruk av kollektivtransport 2. Den beste formen for sikkerhet skapes når andre mennesker er til stede som ikke oppleves som truende eller ubehagelige. Mange andre reisende påpeker at passasjerservicepersonell og/eller ansatte ved butikker og kiosker i og i nærheten av Exchange 3 er synlige og tilgjengelige.
Liten ulykkesrisiko
9 Gjennomføring og oppfølging
- Én må styre – mange må samarbeide
- Regionale planer og budsjetter er nødvendig
- Lokal, målrettet og tverrfaglig designprosess
- Drift og vedlikehold må sikres
- Økonomien må være på plass
- Metodisk evaluering kan gi bedre resultater
På regionalt og til dels nasjonalt nivå er det nødvendig å avklare og etablere nettverksdekkende tiltak som driftsplaner, informasjonsdesign, tariffer og betalingssystemer. For å få en smidig plan- og gjennomføringsprosess er det viktig å avklare forventninger, ambisjonsnivå og ansvarsfordeling mellom aktører på et tidlig tidspunkt. Dersom kommunen bruker en områdereguleringsplan som et generelt styringsverktøy, er det viktig at den ikke er for detaljert og at detaljene behandles i det enkelte delprosjekt.
Siden det ofte er flere ansvarlige aktører på et utvekslingspunkt, er det også nødvendig å avtale hvem som skal ta seg av hva. Gjennom felles kontrakt med kjøpesenteret om drift og vedlikehold er det oppnådd en høyere vedlikeholdsstandard enn det som ligger i for eksempel Vegvesenets kontrakter. Fotografen spør: "Hvor ofte gjør du dette?" – «Så ofte det er nødvendig», kommer det betryggende svaret.
10 Videre lesning
Nyttige bøker og hefter
STASJONSHÅNDBOK KRAVGJENNOMGANG Kontrollsystem Dokumentansvarlig: Reinsberg, AtleSide: 1 av 8 Dokument ID: STY-601251Rev.: 003 Godkjent av: Jakobsen, Sefrid Linje Gyldig Fra Utskrift er en kopi av dokumentet. Formål og omfang Stasjonshåndboken beskriver standarden som Norsk Jernbane har til hensikt å tilby på stasjonenes offentlige områder. Loven er å betrakte som en generell forutsetning, se lovens §§ 9 og 10 • Lov/forskriftskrav er supplert av kontrollører Norsk Standard (NS 11001), Deltasenter, vegnormaler til Statens vegvesen • Norske jernbaner eier krav.
Disse kan også fungere sammen med eksterne krav Avvik fra krav og planprosessen er også beskrevet i stasjonshåndboken. 79 79 tips og råd for utvikling av kollektivtrafikken i regionene Nielsen, G. PDF kan lastes ned fra nettsiden www.civitas.no). Interchange Best Practice Guide Transport for London 2009. https://tfl.gov.uk/info-for/urban-planning-and-construction/design-themes-and-principles).
Ruud 2008: Passasjeropplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon, Oslo, Urbanet Analyse, notat 07/2008. Etterspørsel etter kollektivtransport: Effekter av takster, tjenestekvalitet, inntekt og bilhold. 2006: Beyond Infrastructure: Forstå de videre design- og implementeringskravene til transportutvekslinger innenfor urbane offentlige transportnettverk.
