Du kan lese mer om integrert skadedyrbekjempelse i boken Håndtering og bruk av plantevernmidler - Grundbok (Landbruksforlaget). Sporene spirer med utvikling av hyfer (soppfilamenter), som for eksempel kan trenge inn i et blad eller en rot på planten og føre til sykdommer. Noen midd, som skuddmidd, forårsaker forkrøplede blader, mens andre midd kan forårsake galledannelse på plantene.
Nytteorganismer
Det finnes nematoder som er parasittiske og dermed kan skade eller drepe insekter og snegler. Det er mange eksempler på dyr og fugler som spiser insekter, snegler eller rotter og mus. Mekanismene som spiller inn når nytteorganismene angriper sykdomsfremkallende populasjoner er ikke alltid kjent, men kan være direkte parasittisme, konkurranse om næringsstoffer eller utskillelse av giftige stoffer.
Sopp er best kjent blant andre nytteorganismer enn dyr, men bakterier og virus brukes også i biologisk bekjempelse. De fleste sopp og bakterier som finnes i naturen kommer plantene til gode på en eller annen måte, selv om de ikke direkte angriper planteskadedyrene. Sopp og bakterier er de viktigste nedbryterne av organisk materiale og sørger for at næringsstoffer frigjøres for nytt opptak av planter.
OG VED VEKSTHUS
Biologiske
Ugress av denne gruppen er mer vanlig på steder hvor det kan vokse stille i lang tid uten å bli forstyrret av jordarbeidingsverktøy. I tillegg til løvetann, typer milkweed og mose, inkluderer vanlige ugress i denne gruppen burdock rot, sargegress og plantain. Vandrende flerårig ugras med krypende jordstengler Arter i denne gruppen formeres med frø eller vegetativt fra leddede jordstengler, med en knopp ved hver node.
Ugrasbekjempelse i veksthus
Ved kjøp av småplanter skal det stilles kvalitetskrav slik at ugress ikke sprer seg fra innkjøpt materiale. Det er også viktig å ikke stole på hus eller avdelinger med kulturplanter. Generelt for kjemisk kontroll bør tiltaket innføres tidlig for å maksimere sprøyteeffekten.
SJUKDOMMER
Soppsjukdommer
Infeksjon med bladmugg fører til et lett sporelag, gjerne på undersiden av bladene. Angrep av pelargonrust (Foto: R: Langnes) Pelargonrust gir først lyse flekker, deretter brune sporemasser på undersiden av bladene (Foto: R. Langnes). Skader på svartskorpe under frøspiring (rotbrann og svartråte) er en kjent skade på mange plantearter.
God hagebrukshygiene og sunne småplanter er de viktigste tiltakene for å redusere sjansen for angrep av svartpest. Siden angrep av Rhizoctonia lett kan forveksles med andre rotsykdommer, er det viktig å ha en riktig diagnose før man velger kjemiske preparater.
Bakteriesjukdommer
Angrep på blader fører til at større eller mindre deler av den indre kanten av bladet dør og blir brune. Karakteristisk nok er det et gulgrønt område rundt disse flekkene, som er spesielt synlig hvis du holder bladet opp mot lyset. Det er mange som har fått fersk plantemateriale som har kommet i kontakt med planter som har bakterier.
Ved angrep i drivhus er det viktig å raskt fjerne og destruere infiserte planter og å vaske og desinfisere bord og utstyr grundig. Årsaken til sykdommen kan være en av to beslektede bakteriearter Erwinia carotovora eller Erwinia chrysanthemi. Den spres ved å sprøyte vann og vanningsvann, arbeide i avlingen og eventuelt av insekter dersom det har utviklet seg råte som kan tiltrekke seg insekter.
Bord og alt annet utstyr som har vært i kontakt med syke planter skal rengjøres og desinfiseres grundig. Eksklusiv bruk av små sykdomskontrollerte planter og strenge hygienerutiner er den sikreste måten å forebygge angrep på. Det kan være mange forskjellige vertsplanter, men i Norge har vi absolutt bare sett angrep på begonier, pelargonier og nelliker.
Bord og alt utstyr som kan ha vært i kontakt med infiserte planter skal rengjøres og desinfiseres grundig.
Virussjukdommer
Ingen andre insekter eller organismer er kjent for å være en vektor for dette viruset. Hvis en plante er infisert, vil viruset spre seg raskt til naboplanter når du behandler og steller plantene. Utgangspunktet bør være å starte en ny avling med virusfrie stiklinger fra testede morplanter.
Tobakksmosaikkvirus kan gi mosaikk, bladdeformasjoner og veksthemming hos sensitive varianter (Foto: D.-R. Blystad). Potyvirus-slekten er den største slekten av plantevirus, og det er mange arter i denne slekten som forårsaker økonomisk skade. Du bør opprettholde effektiv kontroll av bladlus og i tillegg vaske hender og verktøy godt mellom stell av hver sort dersom du mistenker smitte i noen av krysantemumvariantene.
Mosaikksymptomene forårsaket av PnMV kan skilles fra andre misfarginger ved at det er et skarpt skille mellom lysere og mørkere områder i bladet. Chrysanthemum virus B (Chrysanthemum virus B, CVB), som også kalles chrysanthemum mosaic virus, er et Carlavirus, det vil si at det er langstrakt, 685 nm langt. Friske morplanter må dyrkes isolert og det må praktiseres streng hygiene hvis de skal lykkes med å holde dem friske.
Friske morplanter bør dyrkes isolert, og du bør praktisere streng hygiene hvis du ønsker å holde dem friske.
SKADEDYR
Ugras som brennesle, brennesle og vannsnurrer er også vanlige vertsplanter, og kan være en smittekilde for kulturplantene. Amerikansk blomstertrips kan være vanskeligere å kontrollere enn andre tripsarter, blant annet på grunn av utviklingen av resistens mot plantevernmidler. Kjøpte planter kan være infisert med egg og små nymfer, som er svært vanskelig å se.
Familien av bladlus (Aphididae) er den vanligste familien, og det er denne familien som er beskrevet her. I drivhus finner vi oftest raser som formerer seg gjennom hele året uten at hanner er tilstede. Det er viktig å overvåke kulturen slik at infiserte planter kan fjernes før bladluskolonier utvikler seg.
Voksne sommerfugler har en hårete kropp og to par vinger dekket med skjell som kan være veldig fargerike. Man må også være klar over at symptomer på nematodeangrep på planter kan være vanskelig å bekrefte. Metoden er effektiv, men det kan være et problem at man ikke får damp dypt nok i bunnløse drivhus.
De skaper mørke sår på røttene som kan være inngangspunkter for sekundære skadedyr som sopp og bakterier.
Sjukdommer og skadedyr på prydplanter
NYTTEORGANISMER
Et utvalg preparater med nytteorganismer (Foto: E. Fløistad) For en mer målrettet og effektiv bekjempelse er det vanlig å sette ut nytteorganismer som er massemultiplikatorer. De følgende sidene inneholder en beskrivelse av noen utvalgte nytteorganismer som tillates brukt i Norge. Det finnes i dag preparater med fire ulike rovmidd godkjent for bruk i veksthus.
Når rokker er rikelig, kan rovflått drepe flere rokker enn de faktisk spiser. Hvis kjemisk kontroll er nødvendig, bør midler som er skånsomme mot nyttedyr velges. Når det er rikelig med snylteveps, kan det være mangel på mellussnute og det er fare for at to eller flere egg klekkes i samme mellusetryn.
Den er en effektiv jeger av de fleste landlevende bladlus og vil bli beskrevet nedenfor. For at nematoden skal fungere effektivt, er det visse betingelser som må oppfylles. Av de mikrobiologiske preparatene som i dag er godkjent for biologisk bekjempelse, inneholder to bakterier og tre inneholder sopp.
Det er tre arter av gunstige sopp godkjent for biologisk bekjempelse: Phlebiopsis gigantea, Paecilomyces fumosoroseus og Verticillium lecanii.
Risikoindikatorer og miljø- avgift på plantevernmidler
Preparater er plassert i en av tre helseklasser (lav – middels – høy), basert på iboende egenskaper, eksponering ved blanding og eksponering ved diffusjon. Med iboende egenskaper menes hvilken helserisiko som er forbundet med produktet, og dette fremgår av helserisikomerkingen (symbol og risikosetninger). Et eksempel på lav eksponeringsrisiko ved forplantning er frøbeising i godkjente anlegg, mens bruk av baktåkesprøyte er et eksempel på høy eksponeringsrisiko.
Preparatene er plassert i en av tre miljøklasser (lav – middels – høy) basert på stoffenes samlede miljøegenskaper (risiko for meitemark, insekter, fugler og vannlevende organismer, utlekkingsfare, persistens, bioakkumuleringspotensial og formuleringstype). hvor det også tas hensyn til dosering og bruksområde. 3 Preparater med middels helse- og miljørisiko eller lav helserisiko og høy miljørisiko eller høy helserisiko og lav miljørisiko. Noen midler har en så spesiell bruksmåte eller så spesielle egenskaper at slike beregninger blir mindre relevante, for eksempel beismidler til bruk i lukkede anlegg, drivhusmidler og mikrobiologiske midler.
Modelleringsverktøy for beregning av helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er en utvikling som trolig vil fortsette. Næringsutøvere finner for eksempel preparater og lager strategier for bruk av sprøytemidler med lav miljøbelastning. I dag er det et problem at ulike modeller gir ulike svar på hvilke sprøytemidler som er mest skadelige for miljøet.
EU startet derfor et prosjekt for å harmonisere modeller som beregner miljørisiko ved bruk av plantevernmidler.
RETNINGSLINJER FOR
INTEGRERT PLANTEVERN (IPV)
Skadedyr (inkludert edderkoppmidd, drivhusmellus, bladlus og trips) og sykdommer (inkludert meldugg, gråskimmel, rot- og stengelråte). Bruk av limfeller for å oppdage flygende skadedyrangrep 5 ❒ (sjekk fellene minst en gang i uken). Skadedyr (inkludert mellus, mygg og trips) og sykdommer (inkludert rot- og stengelråte, gråskimmel og mugg).
Smittefaren frem til neste avling reduseres, 2 ❒ spesielt ved høye temperaturer og lange dager. alle skadedyr) eller hvis huset er frosset (måltid og bladlus). Disse skjemaene er tilgjengelig i PDF-format på www.planteforsk.no, se lenke til integrert plantevern. Skadedyr (inkludert drivhusedderkoppmidd, drivhusmellus, bladlus og trips) og sykdommer (inkludert rotråte, bladflekksopp, meldugg og gråskimmel).
Bruke klebrige feller for å oppdage angrep fra 5 ❒ flygende insekter (sjekk fellene minst . en gang i uken). Smittefaren frem til neste avling reduseres, 2 ❒ spesielt ved høye temperaturer og lange dager. alle skadedyr) eller hvis huset er frosset (mel og bladlus).
Aktuell litteratur
Aktuelle nettadresser
Stikkord
Latinske navn
Phytophthora Phytophthora cinnamomi 34 36 Pythium ultimum 36 Pythium vextans 36. Cortici cellulae plene exculta mortuae et insertae cum substantia cerea quae vetat transitum gasorum et.
Del av en stilk som ett eller flere blader er festet til Oospore Slekt Sovende sporer i Oospored sopp, f.eks phytium Patotype undergruppe av en art karakterisert ved vanlig patogenitet (evne til å forårsake sykdom), spesielt i forhold til vertsplanter Vedvarende, bærekraftig. som ikke endrer form eller struktur. Infiserte plantedeler podes på testplanter som viser tydelige symptomer. Polyfag refererer til organismer som bruker allsidig ernæring.
Plantevern i veksthus,
INTEGRERT BEKJEMPELSE