Derfor er oppgaven min et prosjekt der jeg har forsøkt å oppdage de ulike spørsmålene jeg stilte meg selv da jeg møtte fagforeningsbordet i Filadelfia Oslo. Takk for at du hjelper med din teologiske og språklige ekspertise og for at du lar oss tro sammen.
INTRODUKSJON
- Tema
- Problemstillinger
- Målsetting
- Forskningsfeltet
- Noen faglige forbehold
- Materiale
- Struktur
Hoells bok ble skrevet på midten av 1950-tallet, og jeg vil sannsynligvis finne endringer i teologien til PB-fellesskapet frem til i dag. Jeg vil uansett bruke boken hans, da den er den eneste forskningsoppgaven i norsk sammenheng som berører PBs fellesteologi. Denne artikkelen vil være viktig for å forstå den nylige pinseventyrtolkningen og sammendraget av OT felles teologi.
I forklaringen av PBs sakramentale teologi og de økumeniske dokumentene vil jeg benytte meg av en systematisk teologisk struktur som følger et frelseshistorisk opplegg.
REDEGJØRELSE AV PRIMÆR- OG SEKUNDÆRLITTERATUR
Utenfraperspektiv: Nils Bloch-Hoell
- Ekklesiologi 15
- Innstiftelse, sakramentsforståelse og ekklesiologi 18
- Innstiftelsen av nattverden 21
Samtidig blir nattverden forstått som et «styrkemåltid», fordi nattverden er et av stedene hvor den troende blir styrket i det eksisterende fellesskapet med Kristus. Sæther skriver: «Nattverden forstås som det måltid som Jesus innstiftet i påskehøytiden, og hvor dette måltidet praktiseres og gis et spesielt innhold».52 Måltidet har altså en. Trannum legger vekt på den bibelske forankringen av nattverden: «Nattverden er et måltid gitt av Jesus Kristus til de troende når som helst og hvor som helst».72 Denne måltidskommunionen i de synoptiske evangeliene har sin umiddelbare bakgrunn i det jødiske påskemåltidet.
På PBs nettsider står det at «nattverden praktiseres i gudstjenester, evangeliske samlinger, i hjem eller i hjemmelag», www.pinsebevegelsen.no I Predikantens håndbok er vedlagt. Zwinglis nattverdsteologi er spesielt utbredt – nattverden er et «minnesmerke» hvor den kristne minnes Jesu lidelse og død for våre synder. Måltidet gir likevel åndelig næring via brødet og vinen, som er fellesskap med Jesu legeme og blod.116 Effekten av nattverden er det ikke.
Innstiftelse av nattverden
- Sakramentalitetsbegrepet 37
- Nattverdens vertikale funksjon 45
Spiritualitet er ikke et unntak, og dette synliggjøres generelt i gudstjenesten og spesielt i eukaristien.151 Kenneth J. Archer mener at pinseteologien bruker soteriologi som tolkningsnøkkel for alle andre teologiske fag som ekklesiologi og kristologi. Slik tegnsetting vil ikke nødvendigvis bety at PB ikke har skapelsesperspektivet i sin systematiske teologiske tenkning, men det kan vises at det ikke er en naturlig integrert del i forståelsen av nattverd.. kontekst, når skapelsesaspektet mht. soteriologi er fraværende i omtalen av nattverden. PB lærer at nattverden ikke er en "nattverd", det vil si spesifikt i den forstand at ingen vil bruke begrepet "nattverd" for nattverden.
Hvis pinsevenner tror at Gud arbeider når og hvor Han vil, bør det heller ikke være noe problem med at Gud gir .. syndsforlatelse og andre velsignelser i forbindelse med nattverden.. Nattverden er i strid med den zwinglianske tankegangen som pinsevennene de liker å identifisere seg. I fellesskapets baptistiske teologi er det individets tro som kan muliggjøre åndelig tilstedeværelse i fellesskapet.208 I dåpen er troen i første rekke og er stedet der Gud og mennesker møtes.209 Likheten mellom baptist og PB kommunal. teologi er ikke så overraskende med tanke på innflytelsen , som hadde dåp på PB. Nattverden er ikke nødvendigvis en integrert del av liturgien, og dette tilsvarer at nattverden ikke fungerte.
PB og baptistenes forståelse av nattverden stemmer overens fordi begge understreker at den enkelte troende husker Jesu død på korset 227. PB lærer at nattverden også må forstås symbolsk, og en slik lære forbinder PB med Zwingli. Derfor, ifølge Zwingli, kan ikke Kristi nærvær i nattverden forbindes med elementene, men Kristus er kun tilstede i de troendes hjerter i nattverden 232 PB og baptistene understreker den symbolske siden av nattverden Utsagnet om "å spise og drikke Kristi legeme og blod" må forstås metaforisk.
Calvin lærte at nattverden både er et tegn som er fysisk og synlig, og samtidig er en usynlig og åndelig dimensjon representert av tegnet. John Wesleys mest kjente preken om nattverden er The Duty of Continual Communion.240 Metodistbevegelsen har nylig forsøkt å vende tilbake til sine wesleyanske røtter, og derfor kan det være fruktbart å undersøke hva Wesley selv ga leksjon om Herrens nattverd.241 Som før. vise at metodister har en annen forståelse av hva som kreves av tro blant kommunikanter enn NT.242 Derfor lærer Wesley at det som tas i Herrens nattverd er noe konstant og at kristne er bundet til å ta del i Herrens nattverd til Gud så ofte som mulig. Den kroppslig oppstandne Kristus og hans uforanderlighet i tid og rom var til stede i nattverden.246 Luther tolket ordene hoc est corpus meum ("dette er min kropp") bokstavelig, slik at Kristus faktisk er til stede med sin kropp og sitt blod i nattverden. . .247.
Selv om PB understreker ulikt hva den mulige "åndelige" tilstedeværelsen i nattverden er, er det en generell forståelse av at nattverden er noe "mer" for den troende.
UTVALGTE ØKUMENISKE DOKUMENTER
- Økumeniske dokumenter
- Pinsevenners respons på økumenikk 62
- Innstiftelsen av nattverden
- Et sakramentsbegrepet 66
- Hvem kan forvalte og hvor ofte skal man feire nattverd 69
- Nattverden som takksigelse til Faderen 69
- Pneumatologi
- Oppsummerende perspektiver
Fellowship of Grace - Redegjørelse for samtalen mellom Metodistkirken i Norge og Den norske kirke (heretter forkortet som Fellowship of Grace) lærer at nattverden er en forvarsel om Guds rike. Borgå-erklæringen lærer at nattverden er et sakrament gitt av Kristus til kirken forankret i den treenige Gud. Porvoo-erklæringen lærer at dåp i den treenige Guds navn er innvielsesritualet i den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke og at Den Hellige Ånds gave gis i dåpen, se The Porvoo Common Statement 1992: 19.
Nådens fellesskap lærer at nattverden er en forsmak på Guds rike og at nattverden tilbyr en diakonal utfordring for all urettferdighet i verden. Nattverden er takksigelse til Faderen for alle gode gaver, minnet (anamnese) om Kristi selvoppofrende død og kallelsen (epiklesis) av Den Hellige Ånd på nattverdens elementer. Den Hellige Ånd gir gjennom eukaristien en forsmak på Guds rike som kommer, og kirken tar på seg livet til den nye skapningen.
Den Hellige Ånd bringer Kristus og hans løfter til live og presenterer dem for nattverdsgjestene, lærer Lima-dokumentet. Ifølge Ordet og kallet fra Den Hellige Ånds kraft blir brød og vin sakramentale tegn på Kristi legeme og blod under selve nattverdsfeiringen. Ved å påkalle Den Hellige Ånd får Kirken styrke til å fullføre sin misjon i verden.308 BMB lærer at epiklesen muliggjør Jesu nærvær ved Herrens nattverd og i de troendes liv.
Ved Den Hellige Ånds kall møter Jesus fellesskapet og utstyrer det med Den Hellige Ånd for liv og tjeneste.309 Nådens fellesskap lærer at ekte nærvær også uttrykkes gjennom. Leuenberg Concordia lærer at Jesus Kristus er tilstede gjennom Den Hellige Ånd, se Leuenberg Concordia 1973:3.
ØKUMENISKE DOKUMENTER SOM RESSURSER FOR PB – EN
- Kristosentrismens konsekvenser
- Fravær av skapelsesteologi
- Kan en pneumatologisk orientering åpne opp for sakramentslære?
- Påkallelsen av Den hellige ånd 78
- Ordet og bordet
- Ekklesiologien
- Konkluderende innspill til PB fra økumeniske dokumenter
De økumeniske dokumentene lærer at sakramentet har sitt opphav i det treenighetsforhold og er gitt av treenigheten til kirkens fellesskap som en gave.329 PB-læren om sakramentet inneholder ikke denne treenighetsbevisstheten i språklige kategorier, men understreker mer. sterkt den av Herrens nattverd. Fellesskapslæren i de økumeniske dokumentene er en narrativ fremstilling av hva Gud har gjort, hva han gjør og hva han vil gjøre. Hvis PB utvider fokusområdet for det som minnes i nattverden til ikke bare å omfavne Jesu lidelse og død, slik Trannum og Somdal gjør, men også å omfavne hele Jesu liv og verk, slik Sæther gjør, PBs minnesmerke. aspekt vil tilsvare f.eks. i større grad med innholdet i det økumeniske dokumentet på dette punktet.352 De økumeniske dokumentene kan gi innspill til at PB kan fremheve inkarnasjonen like mye som en del av nattverdens anamnese som Jesu død på korset.353.
Troen var altså forankret i tingene og handlingene knyttet til bruken av disse tingene.354 De økumeniske dokumentene kan gi innspill til PB og spørre hva inkarnasjonen har å si om hvordan kristne tenker om materie i en liturgisk kontekst.355 Pinsevenner er tydeligvis klar over påsken og pinsens innhold, men hva om julens budskap i en kunne ha en sterkere innvirkning. Somdals forklaring om nattverdens virkelige nærvær kan være en mulig bro til de økumeniske dokumentenes undervisning om anamnese. Somdals fellesskapsteologi har vært preget av innholdet i Illustrert Norsk Bibelleksikon, som i seg selv er et økumenisk prosjekt der teologiske krefter fra PB og lutherske krefter har samarbeidet.358 Somdal forstår Jesu innvielsesord bokstavelig og ikke billedlig, og dermed er Jesu hellige elementer knyttet til løfteord.359 De økumeniske dokumentene kan gi innspill til PB gjennom anamnesen om Jesu virkelige nærvær ved nattverden, dette er viktig for eksempel i Nådens fellesskap.360 Hvis PB føler Hvis et slikt begrep eksisterer, er det ikke uoverkommelig at den felles forståelsen av det som gis i nattverden, som syndenes forlatelse, kan bli en lære om hva nattverden alltid innebærer gjennom deltakelse.
Her er PB doktrinært lik de økumeniske dokumentene, ved at fruktene av Jesu soningsverk er tilgjengelige i nattverden, selv om de økumeniske dokumentene knytter mottakelsen ikke bare til helbredelse av fysiske plager, men til det faktum at måltidet formidler åndelige gaver som syndenes forlatelse.362 Samtidig understreker PB at det finnes en prior . selvransakelse er det mulig å få syndenes forlatelse i nattverden.363 Dersom PB kan oppleve at Jesus er til stede på en spesiell måte gjennom epiklesen og anamnesen, kan man også oppleve at denne tilstedeværelsen er konstant. PBs undervisning, med en betydelig vekt på troens rolle i samfunnsdeltakelse, har dermed også overlappende perspektiver med Lima-dokumentet.370 Samtidig kan de økumeniske dokumentene utfordre PB i forhold til bevegelsens kognitive trosparadigme, fordi Lima-dokumentet. dokument. dokumentet lærer at Jesus er tilstede uavhengig av den enkeltes tro.371 De økumeniske dokumentene kan gi innspill til PB, at forkynnelse og nattverdsdeltakelse gjensidig beriker hverandre. Spørsmålet de økumeniske dokumentene kan stille PB er hva barna får i fellesskapet dersom PB vektlegger en kognitiv og bevisst utviklet tro.375.
De økumeniske dokumentene og PB er enige om at eukaristiens horisontale dimensjon omfatter både den lokale kirken og den universelle kirken og utfordringer for misjon. Hvis liturgien er avgjørende for vår tilbedelse og dermed for vår undervisning og praksis, tror jeg at hvis eukaristien ikke er treenig i sin struktur og ikke har en stor ... fortelling i tankene, så vil dette føre til en PB felles teologi for snevert forankret og utilstrekkelig artikulert som i økumeniske dokumenter.
PINSEBEVEGELSENS NATTVERDSTEOLOGI – EN
Ware, Timothy: The Orthodox Church: A Clear, Detailed Introduction to the Orthodox Church, Written for Non-Orthodox as well as Orthodox Christians Who Want to Know More About Their Own Tradition: New Edition, London, Penguin Group 1993. Commission for tro og kirkerordning dokument nr. 111, Kirkens Verdensråd, Genève: Dåp, nattverd og embete, Østerås, Verbum Forlag 1983. Dialogue between the British and Irish Anglican Churches and the Nordic and Baltic Lutheran Churches: Porvoo Joint Declaration, ©David Tustin and Tore Furberg 1993.
Nilsen, Terje (Masteroppgave) 2006: En undersøkelse av den indre sammenhengen i Metodistkirkens syn på nattverden, med særlig vekt på dokumentene Dette hellige mysterium og nådens fellesskap, Det teologiske menighetsfakultet. Archer, Kenneth J 2010: "Det femfoldige evangelium og kirkens misjon: kirkelige implikasjoner og muligheter", s. En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og særtrekk med spesiell vekt på utformingen av bevegelsen i Norge, Oslo, Universitetsforlaget 1965.
Hegertun, Terje: Nattverdens åndelighet: En pinsetilnærming, TEOL 1451 Pinseteologi og åndelighet - studenteksemplar, Det teologiske Menighetsfakultet (manglende år).
