Kirken skal ta imot de menneskene i befolkningen som ønsker det – men er det plass til innvandrere i Den norske kirke. Å få utforske innvandrere i Den norske kirke har gitt meg mange opplevelser jeg ikke ville vært foruten.
BAKGRUNN FOR ANALYSEN
Innledning
- Tema og bakgrunn
- Problemstilling
- Avgrensning
- Materiale
- Forskning på feltet, og bruk av annen forskning
- Disposisjon
- Mål
Det betyr at jeg ikke behandler sosiologiske eller religionssosiologiske perspektiver utenfor Den norske kirke. 15 Jeg har sammenlignet hennes resultater med mine, blant annet i diskusjoner om hvordan kirken kan inkludere innvandrere i en lokal menighet i Den norske kirke.
Metode
Kvalitativ undersøkelse
En kvalitativ undersøkelse har sin styrke ved at den gir en helhetlig forståelse av spesifikke forhold, den kan gi dybde i analysen og den muliggjør utvikling av hypoteser og teorier under innsamlingsprosessen (figur 5 s. 92). Svakhetene ved kvalitative undersøkelser er at de har lav etterprøvbarhet, kan gi en manglende oversikt og etterlate en del åpne spørsmål fordi det er vanskelig å teste hypoteser og teorier med en slik undersøkelse (s. 85 og 89) .
Andre metodiske utfordringer og valg
Men det var spesielt to andre faktorer som påvirket interaksjonen i møte med respondenter: tid og rom. To av intervjuene med respondentene fant sted i kirkens premisser og spesielt ett av disse intervjuene var kortere og mer mangelfulle med tanke på informasjon enn.
Oppsummering
Begreper og teori
- Verdiladete begreper på innvandringsfeltet
- Begrepsbestemmelse
- Ekklesiologi – teoretisk fundament for analysen
- Folkekirke og trosfellesskap i en aktivitetsmenighet
- Oppsummering
Når det gjelder innlemmelse i Den norske kirke som sådan, skjer dette formelt gjennom dåpsmedlemskap. Jeg bestemte meg for å bruke begrepet inkludering når det gjelder inkludering, inkludering og deltakelse av innvandrere i Den norske kirke.
Bidrag på feltet - Den norske kirkes uttalelser og Vad Nilsens undersøkelse
Ingrid Vad Nilsens studie av innvandrere i tre menigheter i Norge
Vad Nilsen erkjenner at dette representerer en stor utfordring for alle kirker, og ønsker å finne ut hvordan dette møtet med innvandrere foregår i tre ulike menigheter i Den norske kirke. Vad Nilsen forteller at arbeidet for innvandrere i alle menigheter starter med at innvandrerne tar kontakt, og at det i utgangspunktet mest handler om diakonalt arbeid, før utfordringene etter hvert handler mer om deltakelse i gudstjenester og inkludering i menighetens liv . Ifølge Vad Nilsen inneholder innvandring generelt og religiøst liv spesielt utfordringer knyttet til språk og kultur.
Vad Nilsen påpeker at prekendelen er en spesiell utfordring fordi den alltid gjøres på norsk. Vad Nilsen sier at «menigheten med et sterkt misjonsengasjement har kommet lengst, men det kan også være tilfeldigheter i sammensetningen av personer som har prioritert arbeidet høyt.
Oppsummering
Hun mener videre at segregering i en startfase kan føre til bedre integrering på sikt, og foreslår at Den norske kirke bør vurdere å endre struktur dersom den ønsker å være en likeverdig og god partner i en integreringsprosess. Hun tar til orde for muligheten for en blandet økonomi lik den som foreslås i Church of England, med valgmenigheter i tillegg til de geografiske menighetene under tilsyn av biskoper. Vad Nilsen konkluderer med at «hvis Den norske kirke ønsker å forbli en landsdekkende majoritetskirke og folkekirke, vil det være av stor betydning at den tydelig kommuniserer at den ønsker å være en kirke for alle, uavhengig av opphav, kultur, tradisjon. eller språk» fordi vi lever i «en globalisert verden der «den fremmede» plutselig er en del av våre nabolag og lokalsamfunn» (s. 55).
Hun ønsker å integrere innvandrere i Den norske kirke og går inn for muligheten for en blandingsøkonomi der innvandrere kan samles i egne grupper under veiledning av en biskop i Den norske kirke som en måte å overkomme utfordringene knyttet til de lokale menighetene. . Videre diskuterer jeg blant annet Vad Nilsens forslag om segregering som en første fase av en måte å integrere innvandrere på, og hennes tanker om medlemskap.
Menighetens syn på innvandrere og inkludering
- Motivasjon til å inkludere innvandrere
- Hvordan er innvandrerne inkludert?
- Hvordan kan inkludering skje?
- Oppsummering
Det er mange innvandrere som besøker samfunnet, så rekruttering blir en del av inkluderingsspørsmålet. Og det er viktig at de er velkommen i nærmiljøet sitt og at de føler seg som en del av det. Jeg tror at selv om det er noen som faktisk benytter seg av tilbudene, tror jeg det også er de som ikke gjør det fordi de ikke blir satt i varmen på en eller annen måte.
Det betyr at personlig kontakt er viktig for innvandrerne, og at det er behov for det. Jeg tror, selv om det er en menighet som har stor omsorg på en måte, og som sikkert kan være åpen, så tenker jeg det, jeg tror ikke det er mange nordmenn i menigheten som f.eks. .
Innvandrernes opplevelser i møte med lokalmenigheten
- Motivasjon for å oppsøke lokalmenigheten
- Deltagelse og involvering i kirken
- Inkludert? Sosiale relasjoner og opplevelse av tilhørighet
- Oppsummering
Marta mener også det er nok informasjon, og sier hun får det fra kirken, «de sa alt som skal skje neste søndag». Eva forteller at hun føler seg som en del av Den norske kirke ved å være i menigheten. Hun påpeker at det er lett å bli kjent med folk i menigheten, men at hun også synes det er lett å snakke med folk.
Marta sier hun har mange venner utenfor kirken, men ikke mange innad i kirken. Hun har fått hjelp i kirken og dette har påvirket hennes følelse av tilhørighet i fellesskapet.
ANALYSE , DRØFTING OG KONKLUSJON
Hvordan kan man inkludere innvandrere i en menighet i Den norske kirke?
Bakgrunn – hvorfor oppsøkte innvandrerne lokalmenigheten?
Fra menighetens side viser intervjuene at den lokale tilknytningen er en viktig faktor når det gjelder å begrunne sin omgang med innvandrere. Søndagsskolelæreren setter det også i et ikke-kirkelig perspektiv: Kirken kan hjelpe innvandrerne til å føle at de er en del av nærmiljøet de bor i. Hun ser behovet for hjelp, og mener kirken er i en unik posisjon til å imøtekomme.
Dette perspektivet er et utspring av fokuset på flyktning- og asylpolitikk, hvor de ønsker at kirken skal kunne bidra til å sikre menneskeverdet i slike saker. Hun påpeker både at innvandrerne mener at misjon er en naturlig del av arbeidet i en menighet, og at menigheter med misjonsengasjement er mer åpne for kultursamlinger enn andre.
Muligheter til å delta
De som uttrykker en slik tanke er involvert, de ser og opplever at de har mulighet til å delta og delta aktivt. Respondentene har mulighet til å delta i kirkedemokratiet, men deres kunnskap på norsk vis. Når det gjelder tilgang til informasjon og respondenters mulighet til å delta i kirkedemokratiet, ser det ut til at innvandrere i folkekirken har mulighet til å få tilgang til informasjon, men det er ikke gjort tilgjengelig nok til at alle respondenter forstår hva som formidles. av kommunen.
Det samme gjelder demokratiet i kirken: Innvandrere har mulighet til å delta i råd og råd, men de har ikke nok systemforståelse til å vite hvordan de eventuelt må delta, og i noen tilfeller vet de ikke at råd og råd. ikke gi råd. finnes der de kan påvirke. De har ikke nok kunnskap og forståelse av rettighetene sine til å være klar over mulighetene deres til å delta.
På hvilken måte kan menigheten inkludere innvandrere?
Lise påpeker også at de som allerede er i menigheten kan være redde for innvandrere. Det er overraskende at ansatte i arbeidet ovenfor snakker mye om ansettelse og at de gir. Alle respondentene sier tjenesten er relativt lik det de er vant til, men det er én ting de fleste sier de savner – mer musikk og liv.
Ada sier at hun vil "be om at det skjer" og at "det ville vært veldig bra. Men det kan også bety at Den norske kirke har en utfordring fordi den er åpen for innvandrere, så de søker umiddelbart til den lokale kirken, og ja, når innvandrere søker til en kirke i nærområdet, er det ikke sikkert at fellesskapet borte fra det tilbedende fellesskapet vil være det beste alternativet for å utøve sin tro.
På hvilken måte kan innvandrerne inkluderes i gudstjenestelivet og i trosfellesskapet?
- Inkludering i kristne fellesskap
- Inkludering i gudstjenesten
- Inkludering i trosfellesskapet
- Oppsummering og konklusjon
Hun sier at det er «min dag» og «uansett været vil jeg dra». Hun forteller videre at hun føler at hun er en del av Den norske kirke fordi hun er en del av menigheten. Eva forteller at hun har venner i kirken, og at de er sammen både under gudstjenester og på fritiden. Likevel er hun så engasjert og aktiv at hun har en plass i trossamfunnet sammen med de andre.
Dermed ser Hana muligheter til å delta i trosfellesskapet, men føler ikke at hun hører hjemme der. Dette skulle tyde på at hun ikke var en del av trosfellesskapet, mens hun sier hun var det.
Oppsummering og konklusjon. På hvilken måte kan innvandrere inkluderes i en menighet
Oppsummering av teori og bakgrunn
Folkekirken består av «flertallet av befolkningen som gjennom kirkelig tilhørighet og på annen måte har tilknytning til kirken.»74 Som følge av Den norske kirkes geografiske inndeling tilhører de som ønsker den lokale menigheten. i deres nærområde. Menigheten jeg har studert er, som jeg har vist i tredje kapittel, en kjernemenighet, også kalt aktivitetsmenighet. Tilhørighet til trosfellesskapet kan måles ut fra aktivitetsnivået, fordi inkluderingskriteriene ifølge Hegstad består i å etablere sosiale relasjoner til mennesker i miljøet ved å delta og påta seg oppgaver.
Den norske kirke behandler temaet innvandrerintegrering og jeg så på tre kirkelige dokumenter for å vise hva kirkens holdning til innvandrere er i Den norske kirke. Hovedfokus i uttalelsene er myndighetenes flyktningpolitikk, men Den norske kirke anerkjenner også det globale, nasjonale og lokale kirkelige kallet til gjestfrihet og behovet for diakonale tiltak for innvandrere.76 Den norske kirke begrunner sitt ansvar overfor innvandrere i menneskelig form. verdighet og omsorg for utlendinger.
Oppsummering av empiriske funn
Andre forhold som vanskeliggjør innvandrerinkludering er at menigheten jeg studerte ikke har fokus på innvandrerinkludering, og at innvandrerarbeid ikke er høyt prioritert i lokalmenigheten. Kommuneansatte opplever ikke at de prioriterer inkluderingsarbeid, verken i rådsstrukturen eller i arbeidsstokken, og de sier selv at innvandrere ikke inkluderes i kommunen. Materialet viste også at innvandrerne jevnlig går på gudstjenester fordi de kan tilfredsstille sine religiøse behov der, og noen sier at de føler seg hjemme i kirken og at de er fornøyde med menighetens arbeid.
Dette kan ha sammenheng med deres dype forhold til liturgien, som betyr at selv om språket er vanskelig tilgjengelig og tilbedelse i liten grad ser ut til å være en felles aktivitet, blir deres religiøse behov dekket i gudstjenesten fordi de anerkjenner de ulike delene av liturgien. Dette fordi de har hatt et høyt aktivitetsnivå i kirken over lang tid og har dermed etablert sosiale relasjoner med andre i kjernemenigheten som er svært nære eller gode.
På hvilken måte kan innvandrere inkluderes i en menighet i Den norske kirke?
Personalet i menigheten jeg studerte og Den norske kirke generelt ønsker å være åpne for innvandrere og dette budskapet må nå målgruppen – innvandrere i nærmiljøet. I tillegg mener jeg at Vad Nilsen tar til orde for en splittelse av Den norske kirke, noe som hindrer mulighetene kirken nå har for mangfold i den lokale menigheten, og at møteplassen på engelsk vil være segregeringen av innvandrere i dette fellesskapet på siden av det allerede eksisterende tilbedende fellesskapet. Vad Nilsen ser også en mulighet til å bruke medlemskap i Den norske kirke som en inkluderingsfaktor og viser til at Den norske kirke generelt sett ikke har fokus på
Funnene i undersøkelsen min viser at innvandrerne søkte seg til Den norske kirke uten tanke på medlemskap. Når det gjelder inkludering av innvandrere i Den norske kirke, kan det virke som de som av religiøse grunner har et ønske om å være en del av.