PDF Politikk og internasjonal diakoni

Gjennom for eksempel Fast Action er Kirkens Nødhjelp en organisasjon som bidrar til å synliggjøre (og relevant) diakoni for de fleste nordmenn, også de utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er medlem av ACT/Action by Churches Together, som er en global allianse og deltar i World Council of Churches.

ORGANISASJON OG OPPDRAGSGIVERE

Bakgrunnen for valget av de to aktørene er at ACT Alliance og APRODEV er oppført på KNs nettsider under fanen 'vårt globale nettverk' (Kirkens Nødhjelp, 2013b). ACT ble utgangspunktet for opprettelsen av ACT-alliansen, som ble stiftet i 2010 og har mer enn 140 medlemmer.

POLITISK PLATTFORM

Norge skal bidra til å forandre verden, og på denne måten er det viktig at beslutningstaking skjer overfor den norske stat og norsk næringsliv. Arbeidet handler både om å støtte andre lands arbeid overfor egne myndigheter, og om å påvirke mobilisering av ressurser i Norge og i landene der KN opererer (Kirkens Nødhjelp, 2009, s. 4-5). .

KAMPANJER

TEORI

DIAKONI
INTERNASJONAL DIAKONI
DIAKONIENS SAMFUNNSPOLITISKE DIMENSJON

POLITISK DIAKONI
PROFETISK DIAKONI
ADVOCACY
LOBBYVIRKSOMHET

UTVIKLINGSTEORI
BILDER AV «DE ANDRE»

Begrepet diakoni indikerer at både hjelperen og den som hjelper er likeverdige (Nordstokke, 1994, s. 11-16). For mange er det vanskelig å forstå hvordan en diakoni, inspirert av frigjøringsteologi og den sosiale dynamikken i å forkynne Guds rike, kan være politisk nøytral (Foss, 1992, s. 189-190). Politisk diakoni er handlingsorientert og må rette kritikken mot en ureflektert holdning til kirkens rolle som politikk (Foss, 1992, s. 189-192).

METODE

Man søker da mer for å gjøre fenomener målbare og komme til klare konklusjoner (Nyeng, 2012, s. 71-75). Siden målet er å lete etter hva i KNs Enjoy Africa-kampanje kan anses som politisk, virker en kvalitativ metode passende. Alan Bryman (2012, s. 556-561) skriver for eksempel om tolkning av dokumenter basert på enten kvalitativ innholdsanalyse, «semiotikk» eller med en hermeneutisk metode, mens Sigmund Grønmo deler dokumentanalyse i kvalitativ innholdsanalyse og kvantitativt innhold. analyse (Grønmo, 2004, s. 187-202).

Metoden er ikke basert på planlegging og forutsigbarhet, noe som er en fordel fordi jeg ved oppstart av dette prosjektet har lite kunnskap om hva som skal undersøkes og fordi det er ønskelig å være åpen for nye impulser underveis i forskningen. Begynnelsen av kapittel 5 inneholder en presentasjon av en rapport som danner grunnlaget for Enjoy Africa-kampanjen (kampanjen som skal analyseres). Rapporten er ett av tre materialer som skal analyseres, der kampanjesiden for Enjoy Africa og en side om rettferdig handel utgjør de andre.

Til slutt skal det nevnes at det er brukt referanser til flere nettsider i denne oppgaven, blant annet kampanjenettstedet KN Nyt Afrika og rettferdig handel. Disse sidene har ikke sidetall, derfor har mange referanser i oppgaven ikke engang sidetall, selv om de gjerne vil ha det.

ANALYSE

MATERIALE

Norge fulgte en motstridende politikk, der de krevde liberalisering av fattige lands markeder for fisk og samtidig beskyttet sitt eget marked (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 3). Afrika har et enormt uutnyttet potensial når det gjelder landbruksproduksjon, og FNs landbruksorganisasjon FAO mener det er fullt mulig å skaffe nok mat også når vi forventes å ha ni milliarder mennesker på jorden i 2050 (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 4) -15). Her krever landbruket mindre energikrevende inngrep i form av for eksempel kunstgjødsling, oppvarming av veksthus og kraftfôr (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 16-22).

Det er ikke målet i seg selv at bønder i rike land får mindre støtte, men at støtten blir forvrengt slik at miljøet og fattige land kommer mer til gode. Subsidier som bidrar til økt produksjon har også konsekvenser for miljø og klima, noe som gjør at argumentene for å endre subsidier ikke bare handler om forholdene i fattige land (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 16-22). EU er for tiden i ferd med å reformere sin landbrukspolitikk, men kritikere mener at EU ikke vil avslutte eksportsubsidiene, noe som betyr at problemet ennå ikke er løst (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 23-29). .

Bedre inntekt for afrikanske bomullsbønder vil kunne dekke matutgiftene til én million mennesker (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 30-33). Tolltariffen antas å være en vesentlig faktor for å beskytte norsk landbruk og næringsmiddelindustri (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 34-44).

POLITIKK

RAPPORTEN
SIDEN OM RETTFERDIG HANDEL
KAMPANJESIDEN

Det er derfor interessant at KN som diakonal aktør (Kirkens nodhjelp, 2008, s. 5-7) ikke baserer sin rapport først og fremst på teologiske eller kirkelige grunner, men i stedet viser til anerkjente, ikke-kirkelige organisasjoner som FN. I kapittel 2 heter det: «UNDP argumenterer for at rike land må gå bort fra dagens former for støtte som ødelegger fattige land (...) landbrukssubsidier er en av de mest uholdbare – og vedvarende – forvrengningene i verdenshandelen» (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. Ny teknologi kan ifølge UNEP bidra til effektivitet i landbruket som vil gi mat til enda flere mennesker (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 6).

Rapporten fremmer imidlertid teknologi som viktig for å øke produksjonsskalaen, og bistand anses fortsatt nødvendig sammen med andre tiltak (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 7, 47). Aktører som ble med på den politiske plattformen for aksjonen var: Kirkens Nødhjelp, Changemaker, Framtiden i våre hender, Fellesrådet for Afrika, Plan Norge, WWF, Grønn Hverdag, Digni, Diaspora Network Norway og Somali Students Association (Kirkens, Nødhjel02, ). Det er altså ikke hvem som helst som har sluttet seg til KNs politiske plattform (Kirkens Nødhjelp, 2009).

Dette fordi måten de henvender seg til Norge på tilsier at Norge kan velge å handle, og at Norge fremstår som en enhet som har mulighet til å påvirke verden. Å henvende seg til nordmenn og norske myndigheter med et slikt krav virker som en politisk vending.

BILDET AV AFRIKA

RAPPORTEN
KAMPANJESIDEN

Det er en gimmick som sier noe om hvordan man kan bekjempe fattigdom, og som bruker ordet for å tydeliggjøre at myndighetene må gjøre noe her. Samtidig som et kontinent med et enormt potensial, er det også et kontinent som må tåle konsekvensene av rike landsubsidier og tollmurer, samt interne problemer med infrastruktur og mangel på økonomiske ressurser. I tillegg heter det at kvaliteten på afrikanske varer som selges i Norge sikres ved streng kontroll og at det er ønskelig at norske myndigheter utpeker Nyt Afrika som en varemerkeordning (Kirkens Nødhjelp, 2012b).

Ellers er det fokus på fordelene ved økt matproduksjon i Afrika, da dette er spådd å ha mindre negative miljøeffekter (sammenlignet med rike, kalde land), fordi mindre kunstgjødsel og. Det ser ut til at fattige land, inkludert afrikanske bønder, allerede fra starten har mistet konkurranseevnen i verdenshandelen (Kirkens Nødhjelp, 2012b). Det har også vært nevnt at det gjennom bistandens 50-årige historie har blitt skapt et bilde av «oss» og «dem» der «vi» er givere og «de» er mottakere (Kirkens Nødhjelp, 2012b).

Her kommer det altså frem at Afrika er et komplekst kontinent og at det er forskjeller mellom ulike land (Kirkens Nødhjelp, 2012b). Hvis afrikanske bønder kan selge varene sine til en rettferdig pris, kan de investere i bedre utstyr, produsere mer og jobbe seg ut av fattigdom (Kirkens Nødhjelp, 2012a) Bondebegreper i fattige land og afrikanske bønder brukes om hverandre, så det er litt vanskelig å si om det alltid er afrikanske bønder som er ment.

INTERNASJONAL HANDEL

RAPPORTEN
KAMPANJESIDEN

Dette viser til hvor mange fattige land som ble oppmuntret av IMF og Verdensbanken til å eksportere tropiske produkter, noe som førte til overproduksjon og lave inntekter (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 11). Hvis bekymring for verdens fattige ikke er grunn nok, er kanskje KNs fokus på miljø det (Kirkens Nødhjelp, 2012a). Er det bare opp til rike land å trappe opp og endre situasjonen til fattige bønder i Afrika?

På slutten av rapporten anbefales det at det offentlige spiller en viktig rolle når det gjelder sikring av infrastruktur (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 47). Med andre ord: om det finnes løsninger som også kommer rike land til gode, uten å måtte ramme fattige land. Rike lands deltakelse i verdenshandelen får konsekvenser for fattige land, selv om rike land ikke utøver direkte press på fattige land.

Det kan virke som at for Norge er det viktigere å beskytte sitt eget marked enn å hjelpe fattige land. Samtidig er det åpenbart at et slikt forslag gir større ringvirkninger, da også norske bønders interesser rammes.

AVSLUTTENDE DRØFTING

POLITIKK
BILDET AV AFRIKA
INTERNASJONAL HANDEL
OPPSUMMERING

Dette kan sees i lys av perspektiver på lobbyvirksomhet, som en aktiv innsats for å påvirke offentlige beslutningsprosesser (Espeli, 1999, s. 18-22). Igjen kan man se sammenhenger med perspektiver på lobbyvirksomhet, da KN gjennom kampanjen påvirker beslutningstaking overfor norske myndigheter, hvor de fremmer et spesifikt syn på problemer og løsninger for Afrika og fattige land (Espeli, 1999, s. 18-22) ). Da kan taperne ses i sammenheng med marginaliserte mennesker, og mennesker i utkanten av samfunnet, som beskrevet i perspektiver på profetisk diakoni (Nordstokke, 2011a, s. 51-53).

KN står på parti med makthaverne, nemlig de fattige landene og fattige bønder (Kirkens Nødhjelp, 2012a) (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 10-15). Disse overlapper med perspektiver på diakoniens sosiopolitiske dimensjon, blant annet gjennom diakoniens profetiske fokus på å forsvare rettferdighet og hjelpe de fattige (Nordstokke, 2011a, s. 51-53). Det viste seg at dette kan sees i lys av perspektiver på lobbyvirksomhet, og som en del av arbeidet med KN med å søke gjennomslag for visse krav (Espeli, 1999, s. 18-22).

En annen interessant detalj som kom frem i kapittel 6.2 er at KN analyserer samfunnet fra fattige menneskers perspektiv (Kirkens Nødhjelp, 2012c, s. 4-9) på samme måte som. Til slutt ble det vist hvordan KNs bekymring for verdens fattige og miljø henger sammen med diakoni (Kirkens nodhjelp, 2008, s. 7), samt med diakoniens profetiske orientering i forsvar av rettferdighet og hjelp til fattige (Nordstokke) , 2011a, s.

SAMMENDRAG

Også ved å se på hvilke organisasjoner som sluttet seg til KNs politiske plattform, kunne man se mer av de politiske sidene ved kampanjen. Organisasjonene som ble gjennomgått var organisasjoner som beskrev seg selv som aktører involvert i politisk påvirkningsarbeid. KNs syn på problemer og løsninger kan sees i lys av hvordan de tenker utvikling.

Dette er viktig fordi KNs visjon for utvikling former KNs budskap, og derfor er en viktig del av beslutningsarbeidet de gjør. Dette kommer blant annet frem når KN henvender seg til myndighetene, når de kritiserer urettferdighet og når de tar parti for de fattige. Det er derfor gode belegg for å hevde at KNs Nyt Afrika-kampanje faller innenfor det som kan kalles politisk diakoni, profetisk diakoni eller det som kan kalles diakoniens sosiopolitiske dimensjon.

LITTERATURLISTE