Denne rapporten er basert på en undersøkelse av et utvalg kvinner og menn i Nord-Gudbrandsdalen. En analyse av boligetterspørselen i Nord-Gudbrandsdalen I tillegg til regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen har Høgskolen i Lillehammer vært en del av prosjektet.
Bakgrunn
Bulyst og arbeidslyst
Realiseringen av det gode liv stiller krav både til hjemmets materielle og sosiale og kulturelle kvaliteter. De sosiale og kulturelle forholdene er kun nevnt i noen få vage formuleringer om utvikling av positiv identitet og trivsel (Asplan Viak 2008).
Forskingsspørsmål
Det som fortsatt er en utfordring er at dette er de materielle forholdene det er (relativt) lett å gjøre noe med. Det er ikke lett å endre kulturer, og det er ikke lett å sikre at alle har vaner.
Oppbygginga av rapporten
En type kritikk som kan reises er at vi har få indikatorer for enkelte oppsummeringer. En annen årsak til manglende samsvar mellom teori og empiri er at vi har valgt å formulere spørsmål i et enkelt språk.
Spørjeskjema
Operasjonalisering
Variablar
Variabel 2, bostedskommune: Vi antar at det er forskjell mellom de ulike kommunene i hvordan de oppfatter butylplogen, derfor er det også viktig at vi skiller mellom dem. Variabel 4, «flyttekarriere»: Undersøkelser viser at det er stor forskjell på om du flytter til en kommune som ny tilflytter eller som hjemvendt (Grimsrud 2006).
Samansette mål
Men vi finner også disse problemene på et lavere geografisk nivå og ingenting hindrer oss i å teoretisk begrense oss til regionen vi ønsker å studere i «Nord-Gudbrandsdal». Selv om det er lite sannsynlig at folk ville tatt utgangspunkt i «norddalen» på spørsmål, er det de svarer likevel et eksempel på hva folk tenker innenfor vår definerte region.
Validitet og reliabilitet
Validitet
Dette er ikke så relevant her, vi ønsker ikke å innhente funn som kan generaliseres strengt til befolkningen. Vi har heller ikke en kjent populasjon å analysere, så det blir mindre interessant.
Reliabilitet
Av samme grunn blir det mindre interessant hvor høy svarprosenten er (av de inviterte på e-post svarte ca. 60 prosent av de vi nådde).
Val av analyseteknikkar
I statistikken defineres dette ofte som de mellom 20 og 40 – men vi inkluderer også de som er eldre. Noen ganger er det veldig stor forskjell mellom ulike kommuner, dette vil ikke bli diskutert i denne saken.
Næring
Det første å merke seg er at enkelte bransjer ikke er fullt representert i Nord-Gudbrandsdal. 12 prosent av alle menn i Nord-Gudbrandsdal over 16 år har fullført lang eller kort høyere utdanning, landsgjennomsnittet er 23 prosent.
Demografi
Nær framtid
Som figuren viser var den anslåtte veksten for 2009 hele 13 promille, det dobbelte av veksten i 2004. Denne veksten kommer hovedsakelig fra høy innvandring til Norge (70 prosent av veksten kom fra innvandring, som er mer enn 58 prosent ). prosent i 2006) og det er en vekst der alle fylker i Norge deltar. 9 Selv om 13 promille eller 1,3 % årlig vekst ikke høres så mye ut, er det den høyeste vekstraten som er registrert i 1951. 10 Men hva vil skje med Nord-Gudbrandsdal.
Kva er attraktivitet
Dette har den teoretiske konsekvensen at vi bør være forsiktige med hvor stor vekt vi legger på vår analyse av boligetterspørselen – legger vi tallene i tabellen over til grunn, fører ikke boligetterspørselen til økt tilflytting. Det er viktig å huske at her har vi ikke tenkt å generalisere til virkeligheten. For å vise at vi ikke kan generalisere om alle i Nord-Gudbrandsdal, skal vi nå se på noen av dem.
Det gjør at vi har en relativt god fordeling mellom de ulike kommunene med tanke på hva man kan forvente. Vi kunne likevel ønske oss en enda bedre fordeling, for i større grad å bruke kommunenivå som en selvstendig kategori i analysen. Tallet er likevel så tydelig at vi kan anta at trenden vi finner her holder.
Vi registrerer også at vi har nådd personer med mye høyere utdanning enn gjennomsnittet i regionen.
Flytting
Men det faktum at de som forventer å flytte snart er litt yngre enn gjennomsnittet, stemmer med det faktum at vi vet at det ofte er før du er 30 du flytter. I 2007 var gjennomsnittsalderen blant de som flyttet ut av regionen 29 år, medianen var 26 år (Panda/ØF). Når det gjelder å beholde de med høyere utdanning, ser det lovende ut uansett.
De med høyere utdanning planlegger ikke å flytte i større grad enn de med lavere utdanning. For det første er de med høyere utdanning naturlig nok i stor grad hjemvendte og nye innvandrere, så de er personer som relativt nylig har tatt en beslutning om hvor de vil bo. Det er imidlertid verdt å huske på at personer med høyere utdanning i praksis har større mobilitet, så det er ikke sikkert at dette viser seg i praksis.
Det er imidlertid verdt å merke seg tendensen til at jo høyere du er, jo klarere vil du bli.
Arbeidslyst
Bulyst
Det er altså ikke stor forskjell på kjønnene når man blir bedt om å vurdere hvordan det er der man bor. Men det er noen forskjeller når du sier hva som er viktig når du skal bestemme deg for hvor du vil bo. Det er viktig å merke seg at kvinner i større grad enn menn oppgir ting som viktigere enn menn når det kommer til alle disse spørsmålene.
Til en viss grad ser vi at det er en sammenheng mellom hva informantene er mest fornøyd med i regionen og hva de legger vekt på ved flytting. I enkelte nyere analyser har vektleggingen av arbeid kommet lenger ned på listen over hva som er viktig ved flytting. Vekter vi etter gjennomsnittet, så kommer arbeid ut som den viktigste faktoren som vurderes ved flytting.
Det er viktig å huske at dette sannsynligvis gir inntrykk av at vi hadde en avvik.
Bulyst
Denne analysemetoden bestemmer hvilke faktorer som påvirker byens tilfredshet og hvilke som ikke gjør det. For eksempel ser de i primærnæringer ut til å ha høyere bytilfredshet enn de i andre næringer. Et poeng som gjelder for begge modellene er at både fastboende og tilflyttere har litt bedre bytilfredshet enn hjemflyttere.
De som bor i Sel, Lesja, Skjåk og Lom har noe bedre bytilfredshet enn de som bor i Vågå og Dovre. De som aldri har flyttet ut har betydelig bedre bytilfredshet enn de som har flyttet tilbake, og nye innvandrere ser ut til å ha bedre bytilfredshet enn de som har flyttet tilbake. De som jobber i offentlig administrasjon ser ut til å ha litt dårligere bytilfredshet enn de i andre yrker, og de som jobber i primærnæringen ser ut til å ha litt bedre bytilfredshet.
De med høyere utdanning (mer enn tre år på universitet/høgskole) ser ut til å være litt mindre fornøyd med byen i enkelte modeller.
Arbeidslyst
Mer interessant er det at de som går av med pensjon fra primærsektoren trives mindre enn de som jobber i de andre næringene. Tilsvarende kom de som sa de jobbet i offentlig administrasjon og forsvar relativt dårligere enn de som trakk seg fra andre yrker. De viste litt bedre arbeidsglede enn de andre, men ikke nok til å bli inkludert i modellen.
At de som jobber i primærnæringen skårer relativt dårlig på denne indikatoren henger naturlig sammen med hvordan indikatoren er bygget opp. I en studie fra Landdistriktsforskning kommer det frem at 34 prosent av de som holder husdyr føler seg ensomme som bønder.20 I Oppland sa 29 prosent av bøndene at de er ensomme (Vik og Blekesaune 2008). De som har bodd lenge (over ti år) i dalen trives bedre med arbeidet enn de som har bodd kortere tid.
De som jobber i primæryrker og offentlig administrasjon trives mindre i arbeidet enn de i andre yrker.
Kommentarar om metode
Svar på problemstilling
De som aldri har flyttet er betydelig mer fornøyd med byen enn de som har kommet tilbake, og nye innvandrere er mer fornøyde med byen enn de som har kommet tilbake. Som vi kan se er det noen fellestrekk mellom de to, men basert på faktoranalyseteknikker kan vi se at det ikke er akkurat det samme fenomenet som måles. Det betyr at det er en sammenheng mellom dem, men sammenhengen er ikke så tydelig at den kan anses som en faktor.
Hvis du skulle gjøre en regresjon på dette spørsmålet, måtte du gjøre en befolkningsundersøkelse. På den annen side kan vi se av vårt datamateriale hva de fremhevet som viktig når de skulle bestemme seg for hvor de vil bygge. Selv om de er etablerte, ønsker de likevel å ha en mening om hva som er viktig og ikke i boligvalget deres.
Der fant vi at oppvekstmiljøet og arbeidsmiljøet var omtrent like viktig, men flere fremhevet oppvekstmiljøet som svært viktig.
Eit innspel til diskusjon
Dette stemmer overens med at kjønnsforskjellen når antallet flytter minker. Det viser ikke at vi ikke har utfordringer, og det viser ikke at kjønnsdimensjonen ikke er viktig for valget du tar. Kanskje er det slik at koblingene rundt bolig, forflytning og kjønn fremstår som usikre og ufullstendige i det statistiske materialet nettopp fordi de er så vage og umulige å definere. kvalitative studier kan svare på dette.
The Emergence of Internet Surveys for Political Research: Comparing Telephone and Internet Samples Political Analysis, 11 (1) s. Who's Your Town?: How the Creative Economy Makes Life's Most Important Decision, Where to Live. 2005).ValHall: Resultater av en undersøkelse av unge voksne med tilknytning til Hallingdal og Valdres, ØF rapport nr. Tilgjengelig på: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/192005.pdf.
Føresetnader for regresjonsanalyse
Det er ønskelig at denne er "middels høy", dvs mellom 0,3 og 0,6, dette er vist i vedlegg. Det er ønskelig å ha tilstedeværelsen av innflytelsesrike enheter, men dette problemet oppstår vanligvis.
Diverse analysar og regresjonar
Spørjeundersøkinga
