Det betyr at det i fremtiden vil være behov for nye måter å samarbeide på ettersom innbyggergruppen blir mer mangfoldig. Oppgaven viser at samarbeid i trospraksis innebærer å gi kropper ulike funksjonsvariasjoner, inkludert kognitive funksjoner, men at det kan være behov for mer tid til nærvær.
Forskningskontekst og -problem
Den norske Kirke i det livssynsåpne samfunn
Den norske kirke er ikke lenger Norges statsreligion, men har status som Norges folkekirke i Grunnloven, noe som fortsatt betyr at den har en annen posisjon enn andre tros- og livssynssamfunn i landet (Stålsett, 2021, s. 36-41). Det er likevel store forskjeller rundt om i landet, om lokalsamfunnet er preget av mangfold i tro og livssyn, pluralisme og endrede forutsetninger for Den norske kirke.
Samhandling om retten til tros- og livssynsutfoldelse
I 2020 fullførte Dmitri Lukash sin doktorgradsavhandling der han undersøkte ansattes oppfatning av religiøsitet hos mennesker med funksjonsvariasjoner. Lukash mener å finne at religiøse behov blir oversett og marginalisert, i tillegg til at religiøsitet kan se ut til å henge sammen med intellekt og mental kapasitet, og derfor anses som mindre relevant for mennesker med utviklingshemming.
Diakoni i et livssynsåpent samfunn
Lukash håper at oppgaven hans bidrar til mer oppmerksomhet rundt de ulike dimensjonene av hva religiøsitet innebærer for mennesker med funksjonsvariasjoner og at personer med funksjonsvariasjoner kan settes i stand til å bli aktive medborgere, også fra et religiøst synspunkt (Lukash, 2020, s. 153). ). Likevel er det forskning som viser at folks behov for religiøs praksis ikke tilrettelegges i helsevesenet, og det ser ut til at om tro og religiøsitet blir sett på som viktig og en ressurs for beboere/pasienter avhenger av den enkelte på jobb. .
Forskningsmetode
Det er derfor mest hensiktsmessig å bruke snøballmetoden for å komme i kontakt med relevante informanter (Thagaard, 2018, s. 56). Jeg ber om kontakt med diakoner og prester som er i aktivt samarbeid med ulike omsorgsorganisasjoner.
Forskningsteori
Et livssynsåpent samfunn
Grunnsteinene i det fordomsfrie samfunnet er på den ene siden en åpen og aktiv støttende holdning til utøvelse av tro og livssyn i samfunnet, og samtidig genuin likebehandling uten normative preferanser.
Trosutøvelse
Forskningsstruktur
Deretter er det et diskusjonskapittel hvor data fra intervjuene diskuteres opp mot teori, før jeg i kapittel 6 trekker noen konklusjoner knyttet til problemstillingen.
Forskningsambisjon
For å belyse problemstillingen i denne oppgaven ønsker jeg å bruke et teoretisk rammeverk knyttet til prinsippene for et fordomsfrit samfunn og et teoretisk rammeverk for hvordan vi kan forstå hva trosutøvelse innebærer.
Det livssynsåpne samfunn
Visjon og prinsipper for et livssynsåpent samfunn
Likebehandling: Staten skal bestrebe seg på at enhver borger får – i prinsippet og i rimelig praksis – samme grad av støtte for utøvelse av sin tro og livssyn. I stortingsforslaget Prop. 130 L Trossamfunns- og livssynsloven står fortsatt sentralt i hovedmålene om åpenhet og likebehandling, og forslaget bekrefter også de åtte prinsippene fra utredningen (Stålsett, 2020, s. 58 ).
Tros- og livssynsbetjening på institusjon
Er kulturarven i seg selv utgangspunktet for menneskerettighetene, eller er kulturarven blant annet utgangspunktet (Stålsett, 2020, s. 61).
Trosutøvelse
Religionsosiologisk tilnærming til trosutøvelse
På denne måten produseres og omformuleres religiøs praksis også utenfor de eksisterende religiøse institusjonene (Ammerman, 2007, s. 222). Denne kvaliteten ved religiøs praksis har med andre ord stor variasjon i intensitet og form, og kan bidra til å forklare handlinger som ellers kan virke uforståelige (Ammerman, 2020, s. 31-32).
Teologisk tilnærming til forståelse av trosutøvelse
Müller mener at denne levde teologien bør tas på alvor og gis plass i teologiske debatter (Müller, 2021, s. 18-19). Teologi blir til når den kommer til uttrykk gjennom refleksjon og gir gjenklang i det offentlige rom» (Müller, 2021, s. 31).
Kvalitativ forskning
Hermeneutikk
Der en kvantitativ tilnærming til en tekst vil være å klassifisere og telle forekomster av en kategori (for eksempel å telle antall ganger samarbeid med kirken er nevnt i sykehjemsstyreprotokoller det siste året), en fortolkende tilnærming og kvalitativ for tekstene ville vært å tolke tekstens betydning (Thagaard, 2018, s. 17). Et hermeneutisk prinsipp er at mening kun kan forstås i lys av konteksten den står i og at all mening er basert på forståelsen av fenomenet (Thagaard, 2018, s. 37). Jeg hadde også en hermeneutisk tilnærming i gjennomføringen av intervjuene hvor jeg presenterte noen av mine tolkninger under intervjusituasjonen (Thagaard, 2018, s. 103).
Datainnsamling
Valg av informanter
Jeg trengte informanter som kunne si noe om kirken i samarbeid med omsorgsinstitusjoner, men jeg ville også snakke med noen som tenker på hvordan det er å være en av mange aktører i mangfoldet av livssyn. Jeg ville imidlertid forsikre meg om at det ikke bare var dette samarbeidet som ble utforsket, og at jeg også ville se på samarbeid med andre typer omsorgsinstitusjoner. Avhengig av hvem av de kirkelige ansatte jeg snakket med, var det viktigste at jeg snakket med en som er selv i samarbeidet om religionsutøvelse i en omsorgsinstitusjon.
Gjennomføring av intervju
Det er vurdert om ansatte ved omsorgsinstitusjonene også skal involveres, da oppgaven handler om samarbeid. Jeg lærte også at det var områder jeg ikke hadde tenkt på som dukket opp i de første intervjuene som jeg ønsket å spørre mer om i de neste intervjuene. Det var nyttig å bruke pedalen som en hjelp i dette arbeidet for å stoppe, starte og spole tilbake lydfilene.
Systematisering av data, analyse og drøfting
Med en induktiv tilnærming utvikler forskeren ny teori og perspektiver fra datamaterialet, enten fra deltakernes egne konsepter eller forskerens tolkning av mønstre i dataene. Det er da et dialektisk forhold mellom teori og data, hvor den empiriske forankringen er viktig for utviklingen av teori, mens teorien tolkes i lys av eksisterende teori (Thagaard, 2018, s. 184). Det er også en liten oppgave med få informanter, så det er noe tynt grunnlag og lite tid til å utvikle nye teoretiske perspektiver.
Etiske vurderinger
Et tredje område som dekkes av NESH-retningslinjene er fokus på grupper og institusjoner. Dette er en svakhet ved utvalget i prosjektet, men begrunnes med oppgavens størrelse og med henvisning til annen forskning fra institusjonens side i samarbeidet. Det siste og femte området i NESH-retningslinjene gjelder formidling av forskning og forskerens ansvar for å formidle pålitelig kunnskap for å bidra til et kunnskapsbasert og demokratisk samfunn (NESH, 2021, s. 35).
Troverdighet og validitet
Ettersom dette er en masteroppgave i et utdanningsløp, ser jeg ingen åpenbar sammenheng som påvirker denne forskningen, annet enn utdanningsinstitusjonens ansvar som forskningsinstitusjon.
Introduksjon
Beskrivelse av informantenes samarbeidsaktivitet
Informanten har også kontakt og samarbeid med en organisasjon for familier med innvandrerbakgrunn som har barn med funksjonsvariasjoner. De har også et tett samarbeid med et flyktningmottak i området hvor de er tilstede med prest eller diakon nesten hver dag. Informant D har et samarbeid med et bo- og servicesenter, som også kalles «fantastisk sykehjem».
Det livssynsåpne samfunn
Opprettelse av kontakt, initiativ og holdning til samarbeid
Informant A forteller at det noen ganger kan avhenge av hvem som jobber, hvem som får anledning eller blir bedt om å delta i kirkemøtet, men at de har et veldig godt samarbeid med kulturkoordinatoren på sykehjemmet. Informant E mener at opptaksspørsmålene om religiøs tilhørighet viser en økende bevissthet, men at det er opp til ledere å «holde dette flagget høyt». Informant D forteller at det blir mye impulsrettet arbeid hvor man griper mulighetene som byr seg.
Erfaringer av livssynsmangfold på omsorgsforetak
Informant A sier at det varierer om trossamfunn er involvert i samarbeid med distrikter, men at det kan være kirkens rolle å minne om relevansen av andre trossamfunns tilstedeværelse og å fremme mangfold. I forbindelse med arbeid med gudstjenester til barn med utviklingshemming sier informant E at det i enkelte innvandrermiljøer kan være flaut å oppdra barn med spesielle behov og be om hjelp. Jeg er veldig åpen for at det kan være andre måter å se ting på enn det jeg gjør.
Samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn i annet menighetsarbeid
Trospraksis på institusjon
- Andakt for beboere med ulik kognitiv funksjonsevne
- Visuelle tegn og rom
- Praktisk tilrettelegging
- Kirkelig nærvær og samtaler
- Troslivet mellom arrangementene
For informant E har presten rund hals når han besøker aldershjemmet og det er tydelig at det er kirken som er til stede. Informant A forteller at kirkelig virksomhet ikke ble fratatt prioritet i coronaperioden, men da ble det gjort tiltak for å gjennomføre dem. Informant A forteller at det er lett å glemme når man kommer på sykehjem, selv om man tidligere var aktiv i kirken.
Erfaringenes betydning for teologi og kirkens øvrige virksomhet
Informant E og B opplyser at den individuelle planen er verktøyet sykehjemmet har for å legge til rette for trosutøvelse også mellom arrangementene kirken står for, men det er ikke alle som bruker det. Det er viktig «å ikke låse troen på et lite rom som er vanskelig å komme inn i». Informant D forteller om et utstrakt samarbeid med mange aktører innen helse og omsorg, og reflekterer: «Du hører at vi gjør mange ting, men det er ikke så mange ting som handler om nettopp denne typen trosøvelser, det er mer som trosøvelser. . eller åpne noen rom, eller utvide forståelsen av hva kirken er.
Oppsummering av data
Det er noe arbeid blant flyktninger, noe skole-kirke-institusjon samarbeid og én informant har et større samarbeid med andre helserelaterte instanser knyttet til den flerkulturelle befolkningen. Flere informanter påpeker imidlertid at det kan være avhengig av den enkelte hvor langt personalet går for å sikre at ting praktisk kan gjennomføres, og det er forskjellig hvor ofte informantene blir oppringt eller spurt mellom faste arrangementer. Informantenes erfaringer og erfaringer med mennesker som har behov for å legge til rette for trosutøvelse, påvirker teologien på en slik måte at det blir tydelig at tro, religiøs erfaring og fellesskapets mening ikke er avhengig av kognitiv forståelse.
Det livssynsåpne samfunn
Åpenhet
Mange informanter indikerer for eksempel at det kan være mangel på vilje og kapasitet til praktisk tilrettelegging i institusjoner. Det er kjent at det er slitsomt og at det for eksempel er mange oppgaver på en avdeling på et sykehjem. Det er med andre ord ikke nødvendig å ordne innenfor hvert syn så mye som institusjonen representerer (Stålsett, 2021, s. 49).
Likebehandling
Kirkens ansatte i samarbeid med lokalsamfunnet bør kjenne til prinsippet om likebehandling og det er interessant hvordan de ser på seg selv som en del av livssynsmangfoldet. Som nevnt i teorikapittelet er forskningen ikke helt klar over betydningen av felles tro i tjeneste for en livsfilosofi, men den viser at det er noen komponenter som er vanskeligere å gjøre når man har ulike trosretninger (Grung) , 2021, s. 372-371). Rugkåsa stiller imidlertid spørsmål ved om det er strukturelle forhold som påvirker flertallet og minoriteten ulikt, selv om idealet er likhet.
Tilretteleggelse av kristen trosutøvelse
Dimensjoner ved trospraksis
Det er imidlertid et ønske fra flere av informantene om å få mer tid til dette konkrete arbeidet, og at det anses som vesentlig og viktig. Samtidig mener jeg at det er viktig å tilføre en åndelig dimensjon til det informant D beskriver som "Du hører vi gjør mange ting, men. Informanten gjør mye, samhandler mye, og det er mange aktiviteter som kanskje ikke er så enkle som en av trosdimensjonene kan ikke defineres.
Diakoner og presters teologiske rolle og perspektiv
Dette er aktiviteter som oppstår etter at kirken ser et behov og spør «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?», inspirert av og etterligner Jesu ord til den blinde Bartimeus fra kapittel 10 i Markusevangeliet ( Bibelen 2011). Det er en gjensidig prosess som finner sted; prester og diakoner tar med seg kirkens nærvær, men bringer også sine erfaringer tilbake til personalet og menigheten for øvrig, og dette påvirker både teologiske perspektiver og praksis. Det er behov for kunnskap og anerkjennelse av religiøsitetens og trosutøvelsens mange lag, dimensjoner og dynamiske karakter, også blant ansatte ved institusjonene, i tillegg til ansatte i kirken.
Oppsummering
Etter min mening er det imidlertid funn i denne oppgaven som kan brukes til videre refleksjon, og det er sannsynlig at virkeligheten disse informantene peker på er kjent for andre også. Det er imidlertid slik at den kroppslige dimensjonen preger datamaterialet på en slik måte at praktisk tilrettelegging for ulike kropper og ulike funksjonsvariasjoner ofte er det som gir utfordringen når retten til å utøve tro og åndelig omsorg skal realiseres for alle. Min vurdering er at dette kan virke som en forenkling og at det er for ambisiøst til at en sammensatt og sammensatt virkelighet av innbyggeres religiøse behov kan kartlegges under et inntakssamtale.
Vedlegg 1: Intervjuguide
Hvordan er du/menigheten med på å legge til rette for/støtte utøvelse av kristen tro for medlemmer/kristne i kirken i institusjonen? Hvilke typer kristen trospraksis tror du vil være trygge og enkle for innbyggere her å gjøre/tilrettelegges for? Føler du at troslivet som leves her i institusjonen er relevant for måten mennesker i kirken utformer sitt arbeid/teologi/syn ulikt?
Vedlegg 2: Godkjenning NSD
Vedlegg 3: Informasjonsskriv og samtykkeskjema
Velger du å delta, betyr det at vi avtaler et tidspunkt for intervjuet, som varer ca 45-60 minutter. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke tilbake ditt samtykke uten å oppgi noen grunn. Har du spørsmål i forbindelse med NSDs vurdering av prosjektet, kan du kontakte:
