Takk til min veileder Einar for gode faglige diskusjoner og for engasjementet dere har vist i mitt prosjekt. I tillegg må jeg takke familie og venner for at jeg har troen, og for god hjelp med korrekturlesing.
Ungdom, tro og sjelesorg
Likevel sier kirkens tjenestemenn at ungdom sjelden snakker med dem om religion og at det er andre temaer som må diskuteres mer.8 Hvorfor er det slik? Erfaringene til unge mennesker med tro er svært viktige for pastoral praksis og det faktum at det ikke er behov for å dele disse erfaringene gjør det desto viktigere å utforske hva disse erfaringene er.
Formål
Briså og Lindtjørn skriver at når man skal belyse temaet åndelig omsorg i møte med ungdom, vil selve åndelig omsorgsbegrepet være en utfordring.17 Selv velger jeg å ikke bruke begrepet i intervjuer. Jeg forventer ikke at unge mennesker er kjent med begrepet og foretrekker å bruke «samtaler» når de møter dem.
Bakgrunn
Oversikt over forskningsfelt
Det er også verdt å nevne at Tidsskrift for sjelesorg ga ut et nummer kalt 'ungdom og sjelesorg'. Med dette ønsker jeg også å bidra til mer forskning på opplevelse av tro og sjelesorg for unge.
Analyseenhet og problemstilling
Analyseenhet
Ida Marie Høeg har også forsket på religiøsitet i ungdomsmiljøer i Den norske kirke, der tro og tilhørighet er tematisert 25. Med dette studiet blir jeg en del av en pågående og aktuell samtale om ungdom og sjelesorg, samt å bidra til et nytt virkeområde i kirken, nemlig ungdomsdiakoni.
Problemstilling
Begrepsavklaring
Ungdom
Tro
Sjelesorg
Faglig sammenheng
På denne måten tar praktisk teologi på alvor Guds handling med verden i dag og gir en nødvendig kontekstuell stemme til den teologiske prosessen og den teologiske utviklingen.37 Berit Okkenhaug skriver at teologi og teologisk refleksjon må omhandle menneskelige erfaringer som tolkes gjennom sjelesorg. . Fordi teologi er opptatt av menneskers opplevelser med Gud og forholdet mellom mennesker og mellom mennesker og Gud, er teologien avhengig av ekspertisen som kommer fra sjelesorgen.
Forskningsdesgin og struktur
Metodisk tilnærming
Hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming
Denne forforståelsen består av erfaringer, hypoteser, faglig kontekst og det teoretiske rammeverket i starten av studiet. Samtidig kan det teoretiske rammeverket utfylle forskerens erfaringer rundt temaet når empirien skal analyseres.
Utvalg
Utvalgsstrategi
Det var imidlertid viktig under forskningsprosessen at jeg var klar over mine skjevheter slik at jeg ikke lot mine forutinntatte tolkninger farge datamaterialet. Grunnen til at jeg valgte å rekruttere fra en ungdomssetting i en kirke er fordi denne settingen veksler mellom samfunnsbyggende aktiviteter og sjelesorgsamtaler, som jeg ønsker å belyse gjennom studiet.
Rekruttering
Utvelgelseskriteriene var at ungdommene er mellom 16 og 19 år, at de har tilknytning til ungdomsarbeidet til den respektive menigheten jeg kontakter, og at de har litt kunnskap om fenomenet jeg forsker på. Ungdommene i denne undersøkelsen er preget av sin geografiske kontekst og det er mulig du vil få ulike svar fra ungdom ellers i landet.
Presentasjon av informanter
Metode for innsamling av intervjumateriale
Et en-til-en-intervju gir deg derimot mer tid med den enkelte intervjuobjektet, og det kan også være nyttig å bruke dette dersom intervjuobjektet er personlig. Det vil derfor være nyttig å ha tid til et en-til-en-intervju for å få fullstendige og detaljerte beskrivelser av fenomenene.
Metode for analyse
Transkribering
Dette fordi jeg ønsker å gi rom til den enkelte unges opplevelse knyttet til fenomener som tro og åndelig omsorg, i lys av deres kontekst.
Analyse
Dette var nyttig for å formulere en oversikt over materialet og veiledet min analyse. Det var nyttig å stoppe opp og reflektere over det jeg hadde lagt merke til i materialet så langt, men utfordret meg også til å sette ord på det.
Refleksivitet, relevans og validitet
Etiske perspektiver
De tre intervjuene som ble gjennomført fysisk skjedde under god smittevern og i henhold til de da gjeldende restriksjoner. Kontaktinformasjon er kryptert og lagret separat fra materialet slik at forskningsdeltakere ikke kan identifiseres.
Ungdom og religion
- Autentisitet og individuell uavhengighet
- Autentisk og individualisert tro
- Tro som relasjonell individualisme
- Flytende tro: polydoksi
- Tro som praksis
Det er ungdommene selv som har myndighet og de bestemmer hvordan de vil leve og hva de vil tro. Det er ikke viktig for nye religiøse å definere tro, og det gjør disse troene mer flytende.83 Selv om unges religiøsitet er preget av verdier knyttet til autentisitet og individuell uavhengighet, peker vektleggingen av aksept mot en relasjonell dimensjon . .
Sjelesorg
Det sjelesørgeriske møtet
- Heler, skaper mening, og gir tro og håp
Jonas Ideström definerer det åndelige møtet som møtet mellom mennesker som på ulike måter fungerer som åndelige tjenester for bestemte mennesker eller grupper. Forståelsen av at alt er innvevd i skaperverket kan føre til gode og konstruktive kirkelige sosiale rom hjelper oss å se.115 Kirken forstås som den sosiale konteksten for det åndelige møtet.
Sjelesørgerisk fellesskap
Nye medlemmer av gruppen kan kjenne seg igjen i de som allerede har sluttet.119 Det som skiller forståelsen av kirkesamfunnet som et helbredende fellesskap fra måten det brukes i sosialpsykiatrien, er at det er basert på et felles system av normer og tro. , men også et fellesskap om at det ikke er basert på sykdom i psykiatrisk forstand. Dette kan igjen sees på som en grunnleggende dynamikk i forståelsen av menneskelige relasjoner.121 Relasjonell ekklesiologi tar menneskers erfaringer med relasjoner i kirken på alvor.
Sjelesorgens multiplisitet
Likevel kan det være en felles identifikasjon i den forstand at vi alle er sårbare og trenger støtte fra tid til annen. Nettet inneholder også det vi ikke vet, det ukjente, det som er annerledes – og understreker dermed den beskjedne rollen til omsorgspersonen, som en som aldri vil kunne forstå hele bildet.124.
Hva er tro for meg?
Troen på noe mer
Utvekslingen mellom deg og den guden, og hva som ville komme ut av det, er tro. Slik skaper hvert individ en Gud i sine tanker som er forskjellig fra alle andre.
Skapelsen og livet etter døden er det som gir livet mening
Det som gir mening er følelsen av at det er en grunn til at mennesker eksisterer. At Gud skapte mennesket gir livet mening, fordi skapelsen forteller mennesket at det lever av en grunn.
Målbar tro
De bruker uttrykk som de "tror ikke på alt" eller de "tror ikke på mye". De gir uttrykk for at de tror og tviler på hverandre, og at det er visse ting som er vanskelig å tro.
Å gjøre tro
- Rom for ro, ettertanke og følelser
- Rom for ulike perspektiver
- Rom for «noe mer»
- Lystenning
- Bønn
- Fellesskapsritualer
Det er nok for meg å si det, og det er nok og det blir hørt. Eller det er bare en måte å roe seg ned i hverdagen, og så tenke på det.
Fellesskapets rolle
Fellesskapets betydning
Fellesskapets betydning for troen
Samtidig sier ungdommene at det ikke snakkes så mye om tro i fellesskapet, hvis man ser bort fra gudstjenester og konfirmantopplæring. Det er ikke slik at vi går rundt og spør: hva tror du på i dag?
Fellesskapets etablerte narrativ
For meg virker det som om det på en måte er veldig akseptert da, uansett hva du mener. De opplever at ansatte forteller dem at de ikke trenger å tro på alt og at det er mulig å være selektiv.
Behov for livshjelp, men ikke troshjelp
Sjelesorgstedet
Samtaleerfaringer
Men, men jeg tror ja, det er også det ja, at vi snakket samme språk på den tiden og at han klarte å tilpasse seg det også. H*n forteller at åndelig omsorg gjenspeiler at mennesker kan ha vanskelige tider i livet uten at det er et tegn på at noen er syke eller har en psykisk lidelse, og at det var viktig for NN5 å ikke føle seg tålmodig. med en prest.
Ikke behov for trossamtaler
Det er vanskelig å se klart hvorfor tro er så personlig. Det er ingen grunn til å knytte livshendelser til tro og kristendom, for det var ikke der du fikk hjelp.
Den subjektive troen
Sine egne autoriteter
Når troen skaper mening
De kirkelig ansatte er viktige
Når det subjektive er fellesskapets kjennetegn
Troen er avhengig av fellesskapet og er individuell på samme tid
Fellesskapet er derfor sterkt preget av at alle har sin plass og tror som de vil, men fellesskapet er også avgjørende for deres tilstedeværelse og tilhørighet. Fellesskapet er også avgjørende for de unges tro, og noen av dem vil gå så langt som å si at tro er fellesskap.
Polydoks tro
Troens «opprinnelige» størrelse
På den ene siden er det viktig at ungdom føler seg knyttet til kirken og fellesskapet, og at dette fellesskapet er preget av omsorg og gode relasjoner. Konsekvensen av at religiøs tro blir uviktig kan være at kirkens identitet står i fare for å bli utvannet.
Utenfor boksen
Tro som praksis
Når de individuelle trosholdningene møtes i fellesskapet
Høeg skriver at praksisene har en intim karakter som trigger følelser som forsterker fellesskapsfølelsen, og dette forsterker igjen de unges følelse av tilhørighet og farger deres forståelse av det å være kristen. For de unge er gudstjenesten på slutten av leiren det tydeligste eksempelet på dette, og noen eksemplifiserer dette som det klareste bildet av hva tro er.
Gudsrelasjonen
Disse følelsene som vektlegger fellesskap er også knyttet til religion, noe som peker i retning av å forstå religion som fellesskap. Ritualer styrker dermed den generelle fellesskapsfølelsen og for noen også forståelsen av hva religion er.
Praksisene fører til orientering og transformasjon
Det sjelesørgeriske møtet: heler, skaper mening og gir tro og håp
Praksiser som sjelesørgeriske møter
Forholdet mellom praksis som sjelesørgeriske møter og sjelesorgsamtaler
Når sjelesorgens multiplisitet skal møte polydoks og personlig tro
- Polydoksi i “The Living Human Web”
- Vil ha troen for seg selv
- En teologisk utfordring
- Sjelesorgens bevegelse
Det kan bety at ungdom mangler mulighet til å snakke om religion og selve «religionsspråket». Ungdom trenger ikke snakke om religion, og funnene viser at de mangler både muligheter til å snakke om religion og religiøst språk.
Sjelesørgeriske møter i et sjelesørgerisk fellesskap
På vei mot en bredere forståelse av sjelesorg
Det kan være lett å tenke at hvis ungdommene ikke kommer og prater, trenger de det ikke og at man ender opp med å gi mindre informasjon. Men mine funn viser uansett at det kan være nyttig med et tydelig tilbud.
Kirkens ungdomsmiljø som sjelesørgeriske fellesskap
Det kan virke som om unge mangler et språk for troen sin og mangel på arenaer hvor de fritt kan dele slike refleksjoner. En slik ekklesiologisk forståelse av pastorale møter betyr ikke nødvendigvis at et enkelt møte eller samtale har mindre betydning eller at det må endre karakter.
Vedlegg 1, Intervjuguide
Vedlegg 2, Informasjonsskriv og samtykkeskjema
Hvis du ønsker å delta i studien, vil dette innebære å møte meg personlig for et intervju. Hvis du ønsker det, vil du få mulighet til å lese det transkriberte (trykte) intervjuet.
Vedlegg 3, Godkjenning NSD
Vår vurdering er at det kreves tillatelse til prosjektet i henhold til kravene i art. 4 nr. 11 og art. 7, i den forstand at det er en frivillig, konkret, informert og entydig bekreftelse, som kan dokumenteres og som den registrerte kan trekke tilbake. Det rettslige grunnlaget for behandlingen vil derfor være den registrertes uttrykkelige samtykke, se art. 6 nr. 1 a), jfr.
Vedlegg 4, Godkjenning for bruk av upublisert data (SOFA)
