Jeg intervjuet fire menn som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep om deres erfaringer med tematisering av overgrepsrelaterte temaer i psykisk helsevern. Hvilke problemer opplever menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kirkelige sammenhenger, og hva føler de er viktig å bearbeide. Ganzevoort (2009), med en narrativ tilnærming til religiøs mestring hos menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Sentrale begreper
Kontakten kan ha vært begrenset til ett tilfelle, men også over en lengre periode.
Avhandlingens oppbygning
METODE
- Metodevalg og arbeidsprosess
- Den hermeneutiske prosessen
- Rekruttering
- Utvalg
- Datainnsamling
- Analyseprosessen
- Forskningsetiske vurderinger
For å unngå for stor rolleblanding ble det ved rekruttering lagt vekt på at informantene ikke skulle ha brukt intervjuet Kirkens ressurssenter tilbyr. I analysen har jeg vektlagt fellestrekk på tvers av intervjuene, fremfor individet innenfor et intervju (Malterud 2011, s. 94). Utformingen av prosjektet tok hensyn til sårbarhet på en slik måte at intervjuguiden fokuserte mindre på situasjonen rundt overgrepene, men fokuserte på kontakt med intervjutilbud og bearbeidingsprosessen.
TEORI: OVERGREPSERFARINGER OG SJELESORG
Bearbeidelse av overgrepserfaringer
Seneffekter er når reaksjoner kommer tilbake mange år senere når noe minner dem om det som skjedde. Det er dokumentert at kvinner som har vært utsatt for incest er mindre trygt knyttet til Gud enn kvinner i gjennomsnitt (Horsfjord, 1998; Kane, 1990; Nowacki-Butzen, 2009). Til nå har det vært lite oppmerksomhet til gudsbildene og gudsforbindelsen hos menn som har vært utsatt for overgrep.
Sjelesorg i møte med overgrepsutsatte
Synd beskrives i dynamiske termer, som en forvrengning av relasjoner og en begrensning av muligheten for fellesskap og sann glede. Han bruker historien om syndefallet som en grunnleggende historie om hvordan svikt i å håndtere relasjoner fører til skam: Adam og Evas forhold til Gud brytes, og mennesker misbruker nære relasjoner. Tillitsbruddet og overgrepet et offer opplever fremkaller en skam som offeret legger på seg selv.
Tolkningsdimensjonen forstås her som en teologisk tolkning av erfaringer der den åndelige lederen bidrar til å knytte sammen med bilder, symboler og fortellinger fra kristen tradisjon. I hjelperelasjoner som et åndelig omsorgsforhold er det alltid en maktubalanse, og det er viktig at makt forvaltes på en måte som er sunn og tilpasset rådgiverens behov. Doehring (2006, s. 21-24) påpeker at sjelesorg ikke skal forstås som et statisk maktforhold, der rådgiveren tvinges inn i en rolle som den som skal underkaste seg rådgiverens råd.
I stedet bør makt sees på som en relasjonell dynamikk, hvor makt ikke er knyttet til personen, men til oppgaven med å ta ansvar for andre. Synet på makt som en relasjonsdynamikk innebærer at maktforholdet er dynamisk også under sjelesorgsforholdet. Spesielt dersom støtte kan forstås som et uttrykk for menighetsfellesskapet som et støttende bånd rundt offeret, kan det også åpne for helbredelse på et åndelig plan (Shooter, 2012, s. 27).
Den åndelige lederen kan oppleves som en mer pålitelig person enn terapeuten i spørsmål om tro og forholdet til Gud.
FUNN OG ANALYSE DEL 1: INFORMANTENES LIVSSITUASJON
Selvrelasjon
Men så prøvde psykologen å forklare meg det og jeg vet intellektuelt at det er sånn det fungerer, at man kommer i en slags manipulasjonssituasjon man ikke kommer seg ut av (4). Samme mann sier også at det viktigste var at han kunne opprettholde sin uskyld i flere år og bevise hva som skjedde. Mannen opplever at det er vanskeligere å tro på ham som mann og at han praktisk talt er rettighetsløs fordi menns opplevelser av overgrep ikke blir tatt på alvor.
En annen av informantene er enig i at det kan være vanskelig for gutter og menn å snakke om overgrep fordi det er så personlig, og fordi gutter og menn læres opp til ikke å vise følelser. Samtidig kjenner han seg ikke igjen i forventningen om at «å være tøff er å være mann». Flere av informantene gir uttrykk for at det er en ekstra belastning når holdninger til homofili står i veien for en entydig definisjon av hva som skjedde.
En mann som ble utsatt som ung voksen, sier det slik: «Jeg vil si at aksepten og forståelsen for at man uskyldig kan havne i et homoseksuelt voldtektsforsøk er minimal i mange kulturer» (3). Jeg har tenkt mye på at jeg kanskje egentlig er homofil, kanskje det var grunnen, ikke sant? En av mennene sa det slik: «Du ville ikke at det skulle være så bra midt i det.
For alt jeg har sett er en mann og en gutt, og alt går galt i hodet mitt» (2).
Interpersonlige relasjoner
Jeg tolker sitatet som en opplevelse av hjelpeløshet i møte med skam knyttet til seksualitet på både individuelt og kollektivt plan. Samlet sett tegner intervjumaterialet et bilde av utfordringene knyttet til håndteringen av egen seksualitet, der faktorer som å blande homofil legning og utsatt for overgrep, føle seg unormal på grunn av seksuelle opplevelser i tidlig barndom, også på grunn av manglende språk for seksualitet. og sex gjør det vanskelig å forstå og uttrykke dette, hva noen har vært gjennom. Men etter at jeg fylte 50 kom hele flodbølgen tilbake og det var ingen stopper for minnene som kom.
For meg har jeg ingen dame ennå, og det skylder jeg mye. Og det er mye i den klausulen om å være påvirket, og den delen var vanskelig. En forvirring oppstår fordi den oppleves som en sammenheng mellom det som var da og det som er nå.
Og det betyr at ting hun ikke gjør med meg kan være noe jeg savner på en måte. Det kan være flere forklaringer på at temaer knyttet til seksualitet dominerer når informantene snakker om relasjoner. Det som imidlertid dominerer i materialet er relasjonell spenning knyttet til fortsatt å være en del av samme miljø som overgriperen, og belastningen ved å måtte forholde seg til menighetens reaksjoner og holdning når overgrep avdekkes.
Intervjuene inneholder omfattende materiale om belastninger knyttet til reaksjoner og holdninger i menighetssamfunnet når overgrep blir oppdaget.
Gudsrelasjon
Mannen er i dag ansatt i kirkesamfunnet, men på et annet sted enn der han vokste opp. I mitt materiale måtte offeret i disse situasjonene få geografisk avstand for å komme videre i behandlingen. Han står på den ene siden (aggressivt) og har en andakt eller bibeltime, og så rett etter at vi kjører i bilen hans og har et lommetørkle klart, for å si det sånn.
For å nå ham måtte jeg komme meg ut av dette, som tilhørte en mørkere side av livet (1). Min forståelse er at når overgrepet omtolkes til et gjensidig seksuelt forhold, resulterer det i at offeret påføres opplevelser av å være syndig og uverdig, og dette står i veien for et opprettholdende forhold til Gud. Gjennom hele oppveksten har det alltid vært Bibelen og Jesus jeg har vendt meg til.
Og jeg husker at jeg som 10-åring lå med Bibelen under puta, for nå er jeg så redd, nå er jeg så alene, så nå må jeg holde den så nærme, liksom må du være her ( 2). Bibelen og mitt liv gikk hånd i hånd inntil saken kom opp og i flere år. Da levde jeg så nærme krisen at jeg måtte ha noe å holde fast i.
Men nå setter spørsmålstegnet ting mye mer fordi jeg nå tenker på livet mitt (2).
FUNN OG ANALYSE DEL 2: FORVENTNINGER OG BEHOV I SJELESORG
- Omsorg
- Besinnelse
- Fortolking
- Fordyping
En av informantene ble også kontaktet av en omsorgsperson som innså at han trengte hjelp. En annen informant forteller at han har problemer med å huske hva som ble sagt i samtalene som ble holdt under oppdagelses- og behandlingsfasen. Man må sette ord på ting, jeg husker han var nøye med å si, at man faktisk må si «hva skjedde?», og ikke være redd for det, for det er slik man kan bearbeide det.
En av informantene som hadde negative erfaringer med åndelig omsorg forteller at han savnet oppfølging og aktiv tilstedeværelse fra åndelig omsorgsperson. Han opplyser imidlertid at han trengte en støttespiller i det lokale kirkesamfunnet og at han oppfatter dette som en funksjon av sjelesorg. Og det var helt skremmende for da visste jeg at det var i prosessen, pluss at jeg visste at han da fant ut om anmeldelsen min (1).
En av informantene i materialet skiller seg ut ved at han søkte omsorgspersoner som samtalepartnere i et bearbeidingsarbeid etter at avslørings- og mestringsfasen var avsluttet. Jeg takker Gud for at han ikke slapp, men rett og slett var der. En av informantene forteller at han brukte tilbud om samtaler med en sykehusprest for å snakke om sitt religiøse liv.
Samtidig viser han til at han ikke så disse samtalene som knyttet til senfølger etter seksuell vold (4).
DRØFTNING
- Funn og forventet resultat
- Selvrelasjon, interpersonlige relasjoner og gudsrelasjon
- Kontekstbestemte beskrivelser for Wikströms dimensjoner i sjelesorgen
- Sjelesørgerisk kompetanse
- Betydningen av kjønn i sjelesorgskontakten
- Konklusjon
Forskningsspørsmålet om hvilken innvirkning seksuelle overgrep har på offerets livssituasjon, selvforståelse og forhold til andre må derfor besvares med at det er betydelige spenninger knyttet til både selvforhold og mellommenneskelige relasjoner, men at bearbeidede livserfaringer kl. samtidig bidra til å gi mening og til å skape nye muligheter i møte med andre mennesker. Selv om det er relativt store variasjoner i materialet, tar alle de fire informantene også opp temaer knyttet til religiøst liv og gudsforhold. Det kan også forstås som et resultat av måten synd knyttet til seksualitet og seksuelle handlinger forstås i menighetens kontekst (Lundgren, 2015, s. 243-244).
I mitt materiale tolker jeg opplevelsen av medansvar som et uttrykk for offerets mening, knyttet til den menighetskonteksten overgrepet finner sted i. I det empiriske materialet er imidlertid problemstillinger knyttet til konsekvenser av overgrepene på selvbildet, opplevelsen av seksuell vold og opplevelsen av stigmatisering i menighetssammenheng de mest fremtredende. Å skape et rom hvor det er mulig å pause og stille de viktige spørsmålene i livet krever kompetent veiledning som gjør at rådgiverens historier knyttet til opplevelser av overgrep kommer frem.
Å gi den fortrolige mot og styrke til å gå inn i livsviktige problemer innebærer å innta en lyttende og ikke-dømmende holdning og akseptere relaterte emner. Det kan være mindre vanskelig å ta opp temaer som er spesielt pinlige eller følsomme med en mannlig omsorgsperson. knyttet til kjønn, seksuelle handlinger og legning kan i noen tilfeller ha betydning for omsorgspersonens evne til å gi adekvat respons. Opplevelsene av å være en synder og påkjenningene knyttet til å håndtere overgrepssituasjoner påvirker offerets tro og forhold til Gud.
Menn som har vært utsatt for overgrep i menigheten kan finne det spesielt viktig å bearbeide problemer knyttet til dårlig selvfølelse, opplevelser av å bli seksuelt skadet, samt opplevelser av stigmatisering i menigheten.
INFORMASJONSSKRIV
INTERVJUGUIDE
GODKJENNELSE FRA NSD
