• No results found

Offentlig versjon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2024

Share "Offentlig versjon"

Copied!
44
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

Innledning

Inngrepsfrist

Etter konkurranseloven § 3-11 sjette ledd (krrl) kan Konkurransetilsynet gripe inn mot selskapsovertakelser innen seks måneder etter at den endelige avtalen om overtakelsen er inngått. Tilsynet har i sin praksis lagt til grunn at kravet om «endelig avtale» innebærer at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger en juridisk bindende avtale, for eksempel en intensjonsavtale. Kravet om at kontrakten skal være endelig innebærer at alle nødvendige selskapsrettslige godkjenninger skal foreligge.

Ved vurderingen av om endelig avtale er inngått, har Konkurransetilsynet i sin tidligere praksis lagt vekt på om avtalen er gjeldende. Generelt kan det etter praksis legges til grunn at en avtale om selskapsovertakelse er endelig når gjennomføringen utelukkende er avhengig av forhold utenfor partenes kontroll. Med unntak av forbeholdet om godkjenning fra tillatelsesutstedende myndigheter, er det ikke satt ytterligere vilkår for gjennomføring av hovedavtalen.

Beskrivelse av partene og avtalene

Statkraft leverer jevnlig til kraftintensiv industri, i henhold til langsiktige avtaler vedtatt av Stortinget og i henhold til kommersielle avtaler. Statkraft har en eierandel på 66,62 prosent i Skagerak Energi AS, 49 prosent i Hedmark Energi AS og 49,9 prosent i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS. Selskapet inngikk avtale med Agder kommuner om kjøp av 45,525 prosent av aksjene i Agder Energi AS, men Konkurransetilsynet forbød overtakelsen ved vedtak V2002-26.

Statkraft eier også 20 prosent i E-CO Vannkraft AS, 3,15 prosent i Fjordkraft AS og 35 prosent i svenske Sydkraft AB. Disse er Trondheim Kraft AS, Trondheim Energiverk Nett AS, Trondheim Energiverk Kraftsalg AS, Trondheim Energiverk Fjernvarme AS og Enita AS. Avtalen som ligger til grunn for oppkjøpet består av en hovedavtale mellom Statkraft og Trondheim kommune, en tilleggsavtale om overdragelse av eiendomsrett til gatelys i Trondheim og en rammeavtale mellom TEV og arbeidstakerorganisasjonene ved TEV.

Inngrepsvilkårene i konkurranseloven § 3-11

  • Bedriftservervskriteriet
  • Konkurransebegrensningskriteriet
  • Nærmere om markedsmakt
  • Effektivitetsgevinster

Det er flere faktorer som kan påvirke aktørenes mulighet til å utøve markedsmakt, blant annet konkurranseform, lokaliseringsmuligheter og antall konkurrenter. For å avgjøre om oppkjøpet vil gi Statkraft mulighet til å utøve markedsmakt eller om muligheten til å utøve markedsmakt styrkes, og dermed om dette oppkjøpet vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen, er det nødvendig å vurdere produsentenes tilpasning. til markedet. Dersom Statkraft blir konfrontert med mindre elastisk restetterspørsel etter TEV-oppkjøpet, er dette et uttrykk for at produsentens mulighet til å utøve markedsmakt har økt.

Elastisiteten vil selvsagt avhenge av hvordan de andre produsentene i området reagerer på at en produsent reduserer sitt kvantum. Viljen vil avhenge av hvor godt konkurransen fungerer, mens evnen vil avhenge av om produksjonen enkelt kan justeres opp. Det sentrale er derfor om overtakelsen fører til effektiviseringsgevinster som kan oppveie tapet som følge av den betydelige konkurransebegrensningen.

Det relevante marked

Produktmarkedet

4 Fysiske kontrakter er kontrakter hvor kraften er fysisk levert, i motsetning til finansielle kontrakter hvor det ikke er fysisk levering. Årsaken var blant annet at Statkraft i hovedsak spiller en rolle i produksjonen. Dette betyr at det vil være mulig for en hypotetisk monopolist som kontrollerer forsyningen av elektrisitet å utøve sterk markedsstilling ved engrossalg av elektrisitet.

Statkraft argumenterer for at kraft knyttet til langsiktige fastpriskontrakter bør holdes utenfor ved. Etter vårt syn er handel i spotmarkedet og handel gjennom bilaterale fysiske kontrakter så nære substitutter for både leverandører og kjøpere at det ikke vil være riktig å skille mellom dem ved definering av det relevante produksjonsmarkedet. Konkurransetilsynet vurderer således at det er liten grunn til å se bort fra disse kontraktene ved vurderingen av et oppkjøp som fører til et varig oppkjøp.

Geografisk omfang

  • Geografisk marked uten flaskehalser
  • Geografisk marked ved flaskehalser
  • Oppsummering om geografiske markeder

Det ble besluttet at det norske systemet med arealpriser skal legges til grunn for å håndtere flaskehalser i overføringssystemet mellom Norge og Sverige. Innenfor Midt- og Nord-Norge er det flere kritiske strekninger, blant annet strekningen Tunnsjødal/Kobbelv og Ofotensnitt. Dette tyder på at det kan være hensiktsmessig å se på henholdsvis Midt- og Nord-Norge som egne relevante geografiske markeder.

Ifølge beregninger fra Statkraft var Midt- og Nord-Norge i perioden 1997 til 2001 i gjennomsnitt innenfor egen prisklasse 27 prosent av tiden. Av denne tiden har Midt- og Nord-Norge vært et lavprisområde i 13 prosent av tiden og et høyprisområde i 14 prosent av tiden. Statkraft bestrider også at Midt- og Nord-Norge er et eget geografisk marked, fordi NO2s grense mot Sverige mer skyldes institusjonelle forhold enn fysiske begrensninger.

Markedskonsentrasjonen i de relevante markeder

Selv om markedet for salg av elektrisk kraft på grossistnivå i hovedsak er skandinavisk, vil det være flere midlertidige relevante geografiske delmarkeder på grunn av overføringsbegrensninger i nettet. Likeledes kan utøvelse av markedsmakt sikre at det ikke oppstår flaskehalser når slike kapasitetsbegrensninger bør/bør oppstå. Lagringskapasiteten avgjør hvor fritt kraftverket står i planlegging av produksjon, uavhengig av tilsigsforhold.

Flere energimarkedsaktører13 har foreslått å bruke konseptet lagringsjustert effekt14 som et mål for å vurdere økningen i konsentrasjon, samtidig som det tas hensyn til den faktiske håndterbarheten. Dette målet gjør at det tas mindre hensyn til installert kapasitet i kraftstasjoner med lav lagringskapasitet og omvendt. For eksempel vil en fabrikk med et lager som er dobbelt så stort som årsproduksjonen ha dobbelt så mye lagertilpasset produksjon som installert produksjon.

Konkurransetilsynet er enig med Statkraft i at målet kommer noe til kort når det gjelder å måle håndterbarheten i produksjonen, fordi målet vektlegger magasinenes størrelse i for stor grad i forhold til den faktiske håndterbarheten. For eksempel vil et kraftverk med kort levetid få mye vekt dersom det har en flerårig lagring, selv om produksjonen ikke nødvendigvis er mer kontrollerbar av den grunn. Produsenters evne til å regulere gjennom lagerkapasitet og installert kapasitet er viktig for Konkurransetilsynets vurdering av potensialet for markedsmakt på tilbudssiden.

Konkurransevirkninger

  • Konkurransen i det nordiske engrosmarkedet
    • Konsentrasjonen blant aktørene
    • Betydningen av krysseie
    • Potensialet for stilltiende samarbeid
    • Etableringsvilkårene
    • Konklusjon
  • Markedsmakt og flaskehalser
    • Flytting av produksjon mellom perioder
    • Kommentarer til Statkrafts anførsler
    • Markedsmakt og finansielle kontrakter
    • Markedsmakt ved spesialreguleringer
    • Betydningen av kapasitetsbeskrankninger
    • Betydningen av etterspørselens priselastisitet
    • Marginalkostnader i et vannkraftssystem
    • Betydningen av langsiktige fastpriskontrakter
    • Kontrollinstansenes rolle
    • Oppsummering markedsmakt og flaskehalser
  • Konkurransesituasjonen i Midt- og Nord-Norge
    • Konsentrasjonen
    • Betydningen av krysseie
    • Oppsummering
  • Samfunnsøkonomiske kostnader
    • Effektivitetstap på kort sikt
    • Effektivitetstap på lang sikt
  • Oppsummering konkurransevirkninger

Analysen tar utgangspunkt i Norge og Sverige og forutsetter at det er kvantitativ konkurranse i fellesmarkedet. I tillegg vil Konkurransetilsynet understreke at det ikke er åpenbart at markedskonsentrasjonen vil avta selv om markedet øker. I et marked med få tilbydere og høy transparens kan det være en risiko for såkalt stille samarbeid mellom aktører.

Grossistmarkedet har flere kjennetegn som gjør det sannsynlig at samhandling kan forekomme. Konkurransetilsynet vil vise at det er en generell oppfatning i forskningsmiljøet om at strømmarkedet er preget av god informasjonstilgang. Det er også grunn til å merke seg at prisnivået kan reduseres betydelig ved en slik kollaps, da etterspørselen er uelastisk på kort sikt.

Det danske Konkurransetilsynet vurderer at det er lite sannsynlig at det vil komme nye, fremtidige konkurrenter som vil føre til at ethvert stilltiende samarbeid avsluttes. Det er imidlertid ikke forventet at overføringskapasiteten mellom Norge og kontinentet vil bli vesentlig utvidet. En produsent med markedsmakt vil gjerne produsere litt i perioder med lav priselastisitet, og mye i perioder med høy priselastisitet, slik at det oppstår prisforskjeller mellom periodene.

En produsent med markedsmakt kan finne det fordelaktig å opprettholde produksjonen for å skape et underskuddsområde, eller å forsterke priseffekten av et område som allerede er et underskuddsområde for å skape økende prisforskjeller mellom perioder. Statkraft mener imidlertid at det ikke vil være lønnsomt å utøve markedsmakt i underskuddsområder, fordi Statkrafts konkurrenter i nesten alle høyprissituasjoner vil ha tilstrekkelig produksjonskapasitet til å tåle Statkrafts vannoppbevaring ettersom produksjonen øker. Det er mange grunner til at Statkrafts konkurrenter kan være motvillige til å møte vannretensjon når produksjonen øker.

Dette gjør at det er mindre risikabelt for produsenten å tilby sin kapasitet til markedet til en høyere pris enn ellers, siden det er færre aktører som har mulighet til å svare med å øke produksjonen. Statkraft forstår varselet slik at det ikke kan konkluderes med at oppkjøpet vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen i de nordiske landene og ber om bekreftelse på dette. Vi vil imidlertid presisere at det er de samlede effektene av overtakelsen på det nordiske kraftmarkedet som ligger til grunn for vår konklusjon.

Effektivitetsgevinster

Som forklart ovenfor vil oppkjøpet også innebære en styrking av muligheten for stilltiende prissamarbeid. Konkurransetilsynet vurderer derfor at Statkrafts oppkjøp av TEV representerer et steg i en gradvis utvikling, som innebærer at vesentlighetskravet bør anses oppfylt. Konkurransetilsynet finner på denne bakgrunn at Statkrafts overtakelse av TEV vil gi Statkraft større mulighet til å utøve sterk markedsstilling, slik at overtakelsen utgjør en vesentlig begrensning av konkurransen.

Det er imidlertid ikke dokumentert at det er en åpenbar sammenheng mellom størrelse og lønnsomhet blant vannkraftprodusentene i Norge. Det er grunn til å tro at en samordning av virksomheten til Statkraft og TEV vil gi visse effektiviseringsgevinster, selv om Statkraft i liten grad dokumenterer sine krav. I klagen på Konkurransetilsynets vedtak V2002-26 – Statkraft/Agder Energi hevdet Statkraft at tilsynet ikke gjorde noe forsøk på å fastslå om effektiviseringsgevinstene, som ble vurdert til å være små eller ikke oppkjøpsspesifikke, faktisk ville bli realisert. . uavhengig av oppkjøp.

Noen av dem var kraftprodusenter lokalisert i nærheten av TEV og det er grunn til å tro at noen av dem har hatt mulighet til å gjennomføre rasjonaliseringstiltak tilsvarende Statkrafts. Derfor mener vi det er tilstrekkelig å fastslå at de oppgitte effektivitets- og synergifordelene ikke er spesifikke for oppkjøp. Konkurransetilsynet har vanskelig for å se at det er nødvendig å styrke sin posisjon i hjemmemarkedet for å kunne konkurrere i utlandet.

Konkurransetilsynet har derfor kommet til at Statkrafts overtakelse av TEV vil medføre en betydelig begrensning av konkurransen i grossistmarkedet for elektrisitet, noe som er i strid med konkurranselovens formål, som er effektiv bruk av selskapets ressurser. Dersom produksjonsvirksomheten i TEV praktisk talt kan skilles ut, vil frasalget av denne delen ifølge Konkurransetilsynet være tilstrekkelig til å dempe de konkurransebegrensende effektene av overtakelsen. Statkraft Holding AS pålegges å selge 100 prosent av aksjene i Trondheim Energiverk AS til en aktør uavhengig av Statkraft, eller selge all produksjonsvirksomhet til Trondheim Energiverk AS til en aktør uavhengig av Statkraft, eller selge annen produksjonsvirksomhet i NO2 tilsvarende reduksjonen

Dersom Statkraft avhender annen produksjonsaktivitet i NO2, som tilsvarer en reduksjon på […]69 TWh i lagringskapasitet til en aktør uavhengig av Statkraft, skal avtalen/avtalen forelegges Konkurransetilsynet for godkjenning før avhending).

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

97 Spørsmålet om foretaket har hatt noen mulighet ved organisatoriske tiltak til å forebygge korrupsjonshandlingen, vil dermed være av stor betydning for vurderingen av om det

Etatene skal ikke være nødt til å endre i, eller skifte sine eksisterende systemer for å kunne ta imot innrapporterte data elektronisk, men ha muligheten til dette dersom de ønsker

forvaltningspraksis gjøres kjent og innføres så sent at det ikke lengre er mulig å gjennomføre prosjektet innen fristen, har i praksis Statkraft blitt fratatt muligheten til

Stortinget ber presidentskapet nedsette et utvalg for å utrede hvordan Stortinget best kan forsterke egen mulighet til å følge opp lovarbeid og sikre til- gang til uavhengig

Gjennom å tilby Inn på tunet-tjenester har landbruket mulighet til å tilby gode og konkurransedyktige tjenester og dermed bidra til å løse dagens og morgendagens behov.. Kommunene

Valget ligger under Verktøy i menyen øverst til venstre, i fagområde Arealinformasjon.. Muligheten til å gå direkte fra Kilden inn i Gårdskart er tydeliggjort ved at Gårdskart er

• Mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program tas bort/reduseres. •

historielæreren. Dermed er det tydelig at læreplanmålet ikke følges. Elevene gis ikke mulighet til å velge å fordype seg i litterære tekster om de ønsker det. Dette står ikke