• No results found

Ny norsk satsing for klima og fornybar energi

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2024

Share "Ny norsk satsing for klima og fornybar energi"

Copied!
35
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER

NÅSITUASJON OG FLASKEHALSER FOR

Hva fremmer kullkraft?

Barrierer for utbygging

Høy investeringskostnad gjør

Den kritiske kraftkjøpsavtalen (PPA)

Opplevd risiko og reell risiko

Kullkraft skjer i Sørøst-Asia

NORSKE FORTRINN

Positive erfaringer ved

Det er også lang erfaring med å bruke bistandsmidler på en smart måte for å stimulere til private investeringer, blant annet gjennom Norfund og Norad. For KLP er finansiering av bærekraftig energi et bidrag til å nå klimamålet og sikre fremtidens bærekraftige energisystem. På denne måten bidrar KLP til å mobilisere mer penger til fornybar energi.19 Ved utgangen av 2019 hadde KLP investert cirka 650 millioner kroner i fornybar energi i utviklingsland.

Norske fornybar energiselskaper i utviklingsland har etterlyst en bedre regulering av garantier i mange år, og fremhevet det som det viktigste landet kan gjøre for å øke tilbudet av fornybar energiprosjekter og investeringer.

Utviklingssamarbeid

Garantiordning som

Danmark er et eksempel på et land som har et omfattende bilateralt samarbeid med mange land som har som mål å skape bedre rammebetingelser på energifeltet med betydelig dansk ekspertise, kombinert med støtte til danske energiselskaper i de samme landene. Norge peker seg ut som det landet som har satset tydeligst på fornybare energikilder i sin utviklingspolitikk. Norfund peker seg også ut som det største statlige investeringsfondet til nå og med fornybar energi som største sektor i investeringsporteføljen.

Det antas at dette har bidratt til å fremme en gryende industrigruppe innen fornybar energi i markeder forbundet med høy risiko.

Et helhetlig ansvar

ZERO foreslår opprettelse av et nytt statlig klimafond med sikte på å utvikle og investere i fornybar energi. Det er opprettet et nytt klimafond (Norfund Climate) på 25 milliarder kroner for investeringer i fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende markeder med stor andel kullkraft. Den grunnleggende utfordringen er at svært få prosjekter utvikles med fornybar energi i utviklingsland.

Videre tilsier erfaringene fra Danmark og Nederland at det er viktig å kunne dokumentere kompetanse, erfaring og resultater av investeringer i fornybar energi i fremvoksende markeder over tid. Norfund har lang erfaring og gode resultater med investeringer i utviklingsland og fornybar energi i samarbeid med norske energiselskaper. Med garantier som reduserer risikoen for PPA, er det et stort potensial for fornybar energi.

Flere norske frivillige organisasjoner har klima og fornybar energi som viktige investeringer. De spiller en viktig rolle i Norges samlede satsing på klima og fornybar energi i utviklingssamarbeidet og bidrar til bærekraftsmål.

EKSEMPLER FRA ANDRE LAND

MULTILATERALE ORGANISASJONER

HVORFOR EN STØRRE NORSK SATSNING?

Hvordan oppnå størst mulig klimanytte?

ZERO foreslår at Norge oppretter et nytt klimafond for investeringer i fornybar energi i utviklingsland hvor det fortsatt bygges ny kullkraft; Norge klima. Verdien av norsk eksport og norsk utenlandssalg av fornybar energi utgjorde om lag 20 milliarder kroner i 2019.34. Den aggregerte sammensetningen av de nye garantiene for GIEK for 2019 viser at det er 10 prosent bærekraftig energi og 35 prosent olje og gass.40.

Frivillige organisasjoners innsats for bedre styring er også viktig for å styrke utviklingen av fornybar energi.

NORSK SATSING PÅ INVESTERINGER

Et nytt statlig klimafond

6 milliarder kroner av Norfunds kapital overføres fra Norfund som tapsavsetninger til nye Norfund Klima. Norfund Klima skal i neste omgang brukes helt eller delvis som statens bidrag til et større fond for fornybar energi (Fornybarfondet) med mål om å samle inn til sammen 100 milliarder kroner i offentlig-privat samarbeid. Eksportfinansiering Norge (Eksportkreditt Norge og GIEK) får et tydeligere bærekraftsmandat og mandat til å være mer aktiv i fremvoksende markeder med klimafinansiering og fornybar energi for å finansiere prosjekter i utvalgte land med klimaeffekt.

Investeringer i Norfund Klima ser ut til å være i tråd med intensjonene i SPUs investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, innenfor den spesielle miljørelaterte infrastrukturen.

Finansiering av prosjektsyklus

  • Prosjektutviklingsfasen
  • Utbyggingsfasen
  • Drift og refinansiering

Som nevnt har norske livsforsikrings- og pensjonsselskaper sammen med skadeforsikringsselskaper en kapitalforvaltningskapital på om lag 2.100 milliarder kroner. Norge har i flere år brukt opp mot tre milliarder kroner i året fra bistandsbudsjettet på dette. På bakgrunn av dette mener ZERO at en rimelig ambisjon for det nye fornybarfondet kan være å bidra til klimainvesteringer på til sammen 250 milliarder kroner i fornybar energi i utviklingsland med mye kullkraft.

Dette målet kan nås med et fond basert på 25 milliarder kroner fra staten, 6 milliarder kroner i risikoavsetninger fra Norfund, 70 milliarder kroner fra institusjonelle og andre private investorer, totalt rundt 100 milliarder kroner i International Renewable Energy Fund, og 150 milliarder kroner i gjeldskapital (lån til prosjekter), totalt 250 milliarder kroner.

Størrelsen på

Det bør derfor være mulig å planlegge betydelige investeringer fra institusjonelle og private investorer i klima/fornybar energi i fremtiden. Regjeringen tillot i 2019 at fondet ble investert i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor rammen av miljørelaterte mandater, og det vedtok Stortinget samme år. Våre beregninger viser at et fond på 250 milliarder kroner vil kunne finansiere inntil 25 GW fornybar energi, det vil si bidra til utskifting av rundt 25 planlagte eller eksisterende kullkraftverk.

Summen av unngåtte utslipp vil være opp mot Norges totale utslipp av klimagasser på ca. 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter.36 Selv de mest konservative anslagene av klimagevinsten viser at man unngår utslipp tilsvarende over halvparten av Norges totale utslipp.

Forvaltningen av

Vi bør derfor lære av Norges petroleumspolitikk og overføre dens gode erfaringer til utvikling av ny politikk for fornybar energi og energieffektivisering. På denne måten kan Norge bidra til en raskere og bedre overgang fra kull til fornybare energikilder. Eksportkreditt Norge har understreket behovet for sektoravtaler mellom myndigheter og industri, etterfulgt av reelle investeringer i alle ledd – fra forskning og utvikling til utvikling, og til eksport og salg37.

Det bør opprettes et eget investeringsutvalg for Fornybarfondet, hvor investorer kan gis rom til å delta aktivt i forvaltningen av fondet.

Investeringsklima og rammebetingelser

En sterk nærings- og kunnskapsklynge

Energiforskning er Norges største temaområde for forskning og utvikling, med et samlet volum på nesten 10 milliarder kroner i driftskostnader i 2017, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Utviklingen de siste årene viser en tendens til et svakt grønt anlegg, da oljeforskningen har et noe redusert volum, samtidig som fornybare energikilder og energieffektivisering og konvertering vokser. Norge har god erfaring i nært samarbeid mellom forskning og industri siden etableringen av norsk olje- og gass- og havbruksnæring.

Med tett samarbeid mellom staten, forskningsinstitusjoner, energiselskaper og finansnæringen kan Norge gradvis snu forskningen fra petroleum mot fornybar energi og energieffektivitet og bygge fornybare klynger som kan fremme eksport av norsk teknologi og investeringer i fornybar energi internasjonalt. .

Gode industrielle aktører

Mye kan læres av hvordan statlige virkemidler ble brukt for å bidra til å utvikle norsk oljeindustri på 1970- og 1980-tallet. Det er avgjørende at de kan tilby tilstrekkelige garantier og lån for fornybare prosjekter i vekstmarkeder med fokus på Sørøst-Asia. Dette gjøres i et forbilledlig samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet (OED), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Innovasjon Norge (IN), NABA og NORWEP.

Det er også et tett samarbeid mellom departementer, IN, NORWEP, NABA og privat sektor om delegasjonsreiser og politiske besøk til Norge.

Samarbeid og styrking

Dette var med på å legge grunnlaget for de sterke næringsklyngene som har bidratt til eksport av offshoreteknologi de siste tretti til førti årene. Av den totale energiforskningen er det fortsatt en overvekt av forskning innenfor oljesektoren, og det er et klart behov for å få fart på den grønne omstillingen.

Styrking av Eksportfinansiering Norge

Vietnam kan bli en regional leder for solenergi og har et stort uutnyttet potensial for havvind. En betydelig hindring for utviklingen av fornybar energi i Vietnam er begrenset avhengighet av PPAer for elektrisitet i Vietnam. Strømnettet må oppgraderes og bygges ut for å takle den økte utbyggingen av kraftproduksjon og tilpasses en større andel solkraft og havvind.

Exfin bør også få et tydeligere mandat eller mål for finansiering utenfor OECD-land og et eget mål for andel garantier og lån til fornybar energi.

Fornybarsamarbeid

Med det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom Norge og Vietnam og det omfattende energisamarbeidet siden 1990-tallet, inkludert nasjonal vannkraftmasterplan og forskrifter og rammebetingelser, er det et godt grunnlag for samarbeid mellom Norge og Vietnam som ledd i en norsk satsing på fornybar energi. Både modernisering og drift av elektrisitetsnett og pumpekraft er områder der Norge har god kompetanse, og som kan bli en del av fornybarsatsingen. Regjeringen har satt seg et mål om 23 prosent fornybar energi innen 2025, mens dette i dag ligger på rundt 10-12 prosent og har ligget i dvale i flere år.

I Indonesia må det bærekraftige samarbeidet også ses i sammenheng med skogbrukssamarbeidet mellom Norge og Indonesia og gi ytterligere muligheter for finansiering av fornybarprosjekter.

Sivilsamfunnets rolle

Nødvendige tiltak må alltid iverksettes for å unngå og oppveie negative påvirkninger på lokalsamfunn og miljøer og for å bidra til prosjekter som gir samfunnsnytte til lokalsamfunn. Fondet skal overvåke og respektere prinsippene i FNs Global Compact og Transparency International, IFCs ytelsesstandarder, og aktivt bidra til å finne måter å redusere investeringer gjennom «skatteparadiser». Dette kan blant annet skje gjennom samarbeid innenfor rammen av Skatt for utvikling, støtte til utvikling av demokrati og styresett, anti-korrupsjonsarbeid mv.

Norge har en bilateral energiavtale om energisamarbeid, som kan være et godt utgangspunkt for fornyet samarbeid om fornybar energi som erstatning for kull.

Samfunnsansvar

Den norske verktøykassa 2.0

Considers and approves CFM investment/divestment recommendations to the CFM Managed Vehicles investment committees.

Når dette er oppnådd, får den danske staten og IFU en ekstra andel av avkastningen over 8 prosent. Når alle partier når 12 prosent, fordeles avkastningen proporsjonalt, dog med en premie for den danske staten. KIF har ikke eget teknisk konsulent- og prosjektutviklingsanlegg, men Danmark opprettet et prosjektutviklingsprogram i 2016.

En ansatt i KIF har merket seg at til tross for at pensjonskassene ønsker å investere i fremvoksende markeder, hadde det trolig ikke skjedd uten støtte fra IFU.

Dette anlegget er svært likt Norfunds nyetablerte prosjektutvikling og risikoreduserende anlegg. Prosessen for å etablere KIF gir viktig innsikt i ulike aspekter som er interessante for enhver mulighetsstudie for etablering av tilsvarende fond. I en Norfund-rapport fra 2015 skrives det at pensjonskassene valgte å investere hovedsakelig på grunn av IFUs meritter og erfaring med å investere i utviklingsland, fremfor den foretrukne avkastningsstrukturen.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER